Forskning

Forskningsoversikt

Foto. Tre personer på laboratoriet
 

Pågående forskningsprosjekter

Lokale og interregionale PhD og Postdok- prosjekter ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen 2018

Doktorgrader

Vitenskapelige artikler

Komorbide sykdommer ved multippel sklerose

Av Nina Grytten Torkildsen, postdoktor

Prosjektets formål er å studere utbredelse av komorbide sykdommer ved MS, det vi si sykdommer som pasienter har i tillegg til multippel sklerose (MS).

Vi har samlet data fra ulike prevalensstudier av MS i Norge med avidentifisert informasjon om personer født 1930 - 1979. Kohorten består av tilsammen 6883 individer med MS, deres 8918 søsken og totalt 37919 kontroller i den norske befolkningen. Vi har koblet kohorten til Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret. Alle individer som inngår i kohorten er avidentifisert, og ingen kjenner identiteten til de registrerte. Koblingsnøkkelen er oppbevart ved Statistisk Sentralbyrå (SSB). Hvis publikum ønsker å diskutere hvorvidt man kan være registrert, hvilke konsekvenser det har å være registrert, eventuelle multigheter for å trekke seg fra studien, få informasjon og diskutere prosjektet, f. eks. data, fremdrift, resultater, er vedkommende velkommen til å ta kontakt med prosjektleder Nina Grytten Torkildsen:

epost: nina.grytten@helse-bergen.no

Telefon: 55 97 55 03

Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen

Referanse:



Biomarkører for persontilpasset behandling av multippel sklerose

Av Gerd Haga Bringeland , stipendiat og lege

Natalizumab (Tysabri) er et terapeutisk antistoff som brukes i behandling av multippel sklerose. Natalizumab forebygger inflammasjon i sentralnervesystemet ved å hindre hvite blodceller i å krysse blod-hjerne-barriæren. For å muliggjøre individualisert behandling trenger man biomarkører for å måle den individuelle behandlingsresponsen. Reseptormetning, som er forholdet mellom bundet natalizumab og total mengde reseptorer på målcellene, er en potensiell biomarkør. Vi har utviklet en metode for å måle reseptormetning av natalizumab i blodet til behandlede pasienter med den nye teknologien massecytometri.


Sikkerhet og effekt ved bruk av Rituximab

Av Hilde Marie Torgauten, stipendiat og lege 


Virkelighetsdata for sikkerhet og effekt ved bruk av rituximab som sykdomsmodifiserende behandling ved multippel sklerose, er et doktorgradsprosjekt som utgår fra kompetansetjenesten fra 2019.


Rituximab er såkalt «off-label» behandling ved multippel sklerose. Observasjonsdata over de siste år fra andre land tyder på at rituximab er et behandlingsalternativ med god effekt og sikkerhet ved multippel sklerose. Vi gjennomfører en observasjonsstudie av bivirkninger og effekt hos pasienter som får sykdomsmodifiserende behandling med rituximab ved multippel sklerose ved nevrologisk avdeling, HUS.

Multippel sklerose og miljøfaktorer

Prosjektets formål er å undersøke hvordan ulike miljø- og livsstilsfaktorer påvirker sykdomsaktivitet, behandlingsrespons og sykdomsprogresjon hos MS pasienter.


Av Silje Stokke Kvistad, stipendiat og lege

Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet, og en av de vanligste årsakene til uførhet i ung alder i den vestlige verden. Årsaken til sykdommen er ukjent, men en vet at både genetiske faktorer og miljøfaktorer har en rolle. Noen kjente risikofaktorer for MS er infeksjon med Epstein-Barr virus, vitamin D-mangel, overvekt og røyking. Selv om mye er kjent om risikofaktorer for MS, vet man lite om hva som kan påvirke sykdomsprogresjonen hos dem som allerede er syke.

I dette prosjektet undersøker vi hvordan ulike miljøfaktorer påvirker klinisk sykdomsaktivitet og MR-aktivitet hos MS pasienter. I tillegg undersøkes potensialet for flere ulike analyser i serum som mulige biomarkører i.f.t sykdomsaktivitet og behandlingsrespons.
 
Dette gjøres ved gjennomgang av data og ved å analysere serumprøver fra en multisenter studie vi har gjort tidligere (OFAMS studien). Denne inkluderte totalt 92 pasienter med attakkvis MS som ble fulgt over 2 år med hyppige MR kontroller, serumprøver og undersøkelser av nevrolog. Det foreligger få MS kohorter av en slik størrelse som er så grundig kartlagt og det gir oss en unik mulighet til å studere ulike miljøfaktorers rolle i.f.t grad av attakker eller MR forandringer hos pasientene. 
Da det er lite kjennskap til faktorer som påvirker sykdomsaktivitet ved MS, kan mer kunnskap om dette få betydning for pasientene i form av forebyggende tiltak og individrettet behandlingsopplegg med utfall i en mulig bedre prognose.

Vi har sålangt publisert tre artikler i dette prosjektet. I en artikkel viste vi at mengden av en type Epstein-Barr virus antistoff i serum er høyere ved sykdomsaktivitet. I en annen artikkel undersøkte vi om det var noen sammenheng mellom sykdomsaktivitet og røyking i denne kohorten, men det kunne vi ikke finne. I den tredje artikkelen fant vi at overvektige pasienter hadde dårligere behandlingseffekt av beta-interferon enn normalvektige (BMI<25). Vi holder på å undersøke om årsaken til dette kan skyldes noen hormoner som utskilles av fettvev og som kan fremme inflammasjon i kroppen.
Det har nylig blitt innsamlet 10 års data på den samme pasientgruppen og dette vil også gi muligheten til å undersøke de ulike miljøfaktorene påvirkning over lengre tid.

Resultat fra studien har vært presentert ved nasjonale kongresser og internasjonale kongresser (ECTRIMS i 2013, 2014 og 2015).

Referanser:


Multippel sklerose - insidens og prevalens

Multippel sklerose i Hordaland 1953-2013

Vi har i en tidligere studie (Grytten et al. 2006) vist at insidens av multippel sklerose (MS) i perioden 1953-2003 i Hordaland steg i første halvdel av perioden for så å stabiliseres de siste 25 årene. Den 1. januar 2003 var prevalens av MS økt fra 20 per 100,000 til 150.8 per 100,000: 191.3 per 100,000 blant kvinner og 109.8 per 100,000 blant menn. Årlig insidens av MS økte fra 1.8 per 100,000 i 1953 til 1957 til 6.0 per 100,000 i 1993 til 1997.

Samtlige 912 individer med sykdoms debut i perioden 1953-2003 ble registrert ved sykehusjournalene ved Haukeland Universitetssykehus. Av dem levde 666 pasienter i Hordaland på prevalens dagen 1. januar 2003. 


Vi tok i bruk Posers diagnostiske kriterier og inkluderte bare dem med sikker og sannsynlig MS. Det ble i 2015 foretatt en oppdatering av kohorten med pasienter med sykdomsdebut frem til 2013 (Grytten et al. 2015a). 

 

Den 1. januar 2003 var prevalensraten i Hordaland 191 per 100 000 innbyggere og 1. januar 2013, var prevalensraten 211.4 (95% CI 198.3 til 224.2) per 100 000; 270.9 (95% CI 250.6 til 292.3) for kvinner og 151.8 (95% CI 136.8 til167.9) for menn. Prevalensen var høyest i aldersgruppen  55-59 år for kvinner og 60-64 år for menn. Årlig insidensrate økte fra 1.9 (95% CI 1.2 til 2.6) per 100 000 i perioden 1953-1957 til 7.2 (95% CI 6.0 til 8.5) i perioden1978-1982 og til 8.5 (95% CI 7.3 til 9.7) i perioden 2003-2007.  Funnene tyder på en stabiliserende insidens av MS i Hordaland de siste 35 årene. Kvinne/mann ratio varierte fra 1.2:1 til 1.8:1 (p=0.381) gjennom hele perioden.

I følge en reviewstudie (Grytten et al. 2015b) steg prevalensen i Norge i perioden fra 1961 til 2014, fra 20 to 203 per 100,000 innbyggere, og insidensen av MS økte fra 1.9 to 8.0 per 100,000.


Referanser:

Multippel sklerose i Hordaland og Rogaland. En kohortstudie

Pasienter som fikk MS diagnosen i 1998,1999 og 2000 ved nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus og ved Universitetssykehuset i Stavanger, har deltatt i en undersøkelse i 2002, 2007 og i 2011 som bl.a. Innebærer spørreskjema og klinisk undersøkelse.

av Anne Britt Rundhovde Skår, MS- sykepleier, Prosjektleder

Det er undersøkt funksjonsnivå, flere undersøkelser av hukommelse og det å holde på med flere ting samtidig, og det er gjort MR. Pasientene har også svart på spørreskjema om livskvalitet og hvordan de mestrer hverdagen.

Resultater fra studien er publisert i det internasjonale tidsskriftet Multiple Sclerosis Journal 2016.

Referanse:

Multippel sklerose og behandlingspraksis

Nasjonale retningslinjer for immunmodulerende behandling av multippel sklerose (MS) ble etablert i Norge i 2001. Den nasjonale behandlingspraksisen har siden ikke vært evaluert.

Vi samlet informasjon om alle pasienter som mottok resept på godkjente immunmodulerende medisiner, interferon- beta (Betaferon, Avonex, rebif) og glatiramer acetate (Copaxone) registrert i Det Norske Reseptregisteret. 

 Vi samlet også informasjon om pasienter som ble behandlet med mitoxantrone (Novantrone) og pasienter som ble tilført immunmodulerende medikamenter i behandlings studier. Det ble foretatt et nasjonalt estimat av behandlings frekvens basert på tilgjengelige prevalens studier.
 
Den estimerte prevalensen av MS var ca. 150 - 100 000 i Sør-Norge og 100 / 100 000 i Nord-Norge. Behandlingsfrekvensen varierte mellom 15 % til 47 % mellom de ulike fylkene, med en frekvens på 28 % i landet for øvrig.

Ulikhet i behandlingsfrekvens ble funnet, noe som reflekterer ulik
behandlingspraksis i landet. Dette synliggjør behovet for å fokusere på hvordan retningslinjer for behandling blir iverksatt klinisk.

Referanse:

Multippel sklerose og biomarkører

Prosjektets formål er å identifisere biomarkører for multippel sklerose (MS). MS er en immunmediert, inflammatorisk sykdom som rammer sentralnervesystemet.

av Øivind Grytten Torkildsen, postdoktor og lege

Det er den vanligste årsaken til uførhet hos unge voksne og årsaken til sykdommen er ukjent. Det finnes i dag ingen sikker diagnostisk markør for sykdommen.

Vi har etablert et samarbeid med forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Harvard University, Boston, USA og identifisert mulige biomarkører for sykdommen ved hjelp av proteomikk-teknologi. Disse markørene trenger imidlertid nærmere karakterisering. Forhåpentligvis kan noen av disse markørene brukes diagnostisk og si noe om prognose og behandlingsrespons.

Vi har begynt arbeidet med immunfarging for noen av disse markørene i hjernevev fra MS-pasienter og kontroller. Dette vil gjøre oss i stand til å se hvilke funksjoner de har i sykdomsutviklingen. 

Vi har i tillegg etablert to dyremodeller for MS (en modell med primær oligodendrocyttskade og en med primær inflammasjon). Hjernevev fra disse dyremodellene er hentet inn og vil også bli undersøkt med immunohistokjemiske teknikker for å videre karakterisere funksjonene til biomarkørene.

I tillegg har Nasjonalt kompetansesenter for MS utført en dobbelt-blindet, randomisert, multisenterstudie av effekten av omega-3 på sykdomsforløpet til MS-pasienter. Omega-3 er den mest brukte komplementære behandlingsformen som brukes av personer med MS. 

Det er beregnet at 1/3 pasienter bruker eller har brukt omega-3 for å kontrollere sykdomsaktiviteten. Tidligere studier har indikert en mulig positiv effekt av omega-3 tilførsel, men det har til nå ikke vært foretatt noen gode randomiserte studier på effekten. 

I vår studie ble 92 pasienter inkludert og randomisert til to grupper, hvor den ene gruppen fikk omega-3 og den andre placebo. Pasientene ble fulgt i totalt 24 måneder (6 måneder med kun omega-3 eller placebo og 18 måneder med omega-3/placebo og interferon-beta). 

Resultatene fra denne studien viste at omega-3 ikke hadde noen positiv effekt på sykdommen. Jeg har presentert resultatene fra studien ved to internasjonale kongresser i 2011 (European Federation of Neurological Sciences (EFNS) og European Council for Treatment and Research in Multiple Sclerosis (ECTRIMS). Innlegget ble premiert med Investigators award i nevroimmunologi på EFNS. Artikkelen basert på disse dataene er skrevet sammen med dr. Stig Wergeland ved Nasjonalt kompetansesenter for MS og ble publisert i april 2012.


Referanse:

Multippel sklerose og evaluering av måleverktøy og registrering av rehabiliteringsprogram

Studien "Responsiveness of short and long walking capacity tests in multiple sclerosis a multi-center trial" er en multisenter-studie der mange land i Europa har deltatt.

Studien gikk ut fra The European Rehabilitation In Multiple Sclerosis (RIMS) Society for best practice and research, innen the Special Interest Group on Mobility (SIG Mobility).

Formål: En ønsket å undersøke responsitivitet for endring i korte og lange gangtester samt et pasientrapportert spørreskjema knyttet til gange, etter ulike typer rehabiliteringsprogram ved ulike settinger i Europa.

Materiale: Aktuelle pasienter med MS som ble innlagt til treningsopphold ved Nevrologisk avdeling, Post 1 (dagpost), Haukeland universitetssjukehus, ble spurt om å delta.

Metode: Data ble samlet inn fra de ulike sentrene både når det gjaldt funksjon og type rehabiliteringsprogram, og disse ble analysert i Belgia.

I studien ble det konkludert med at lange gangtester og pasientrapportert gangfunksjon (MSWS-12) var mer hensiktsmessige enn korte gangtester for å avdekke klinisk meningsfull bedring etter fysisk rehabilitering, spesielt MSWS-12 for moderate til alvorlige tilstander av MS.

Ved valg av måleredskap, er det viktig å ta med i vurderingen hva som er hensikten med den aktuelle studien og hva en ønsker å få svar på (Tori Smedals anmerkning).

Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no

 

Referanse:

Multippel sklerose og fødselsmåned

Enkelte studier peker på en sammenheng mellom fødselsmåned og risiko for Multippel Sklerose (MS).

Formålet med studien er å undersøke om fødselsmåned er en risikofaktor for MS i Norge blant MS- pasienter, deres mødre og søsken i forhold til den øvrige befolkningen.

Vi ønsket også å undersøke om fødselsmåned som risikofaktor er avhengig av breddegrad i Norge som er ideelt lokalisert i nord og spenner over 13 breddegrader (58°N – 71°N).

Vi identifiserte 6649 personer diagnostisert MS, 5711 mødre og 8956 søsken. Vi fant ingen fødselsmåned effekt hos mødre og søsken. Det var imidlertid fler MS fødsler i april og mai, og færre MS fødsler i november og i februar sammenliknet med resten av året.

Vi fant signifikante forskjeller i Fødselsmåned og risiko for MS i ulike regioner i Norge. I sør var det 5% fler MS fødsler , i midt 11% fler MS fødsler og i nord 28% fler MS fødsler i april/mai. 

Dette tyder på at fødselsmånedeffekten i stor grad skyldes økte MS fødsler i april og mai i Nord-Norge. For å konkludere vil aprilfødsler og trolig miljø under svangerskap gi økt risiko for MS. Manglende sollys og vitamin D mangel kan forklare hvorfor fødselsmåned er en risikofaktor for MS i Nord-Norge.

Resultatene tyder på at vitamin D mangel kan være en risikofaktor for MS allerede i svangerskapet. Den viktigste kilde til vitamin D er soleksponering og kosthold. Det kan være gunstig for gravide å innta vitamin D supplement f. eks. 800 IE vitamin D3 ved å spise fet fisk eller tran for å kompensere for manglende sollys i måneder med lav UV stråling (september – april).

Referanser

 




Multippel sklerose og klimaets innvirkning

Seksjon for Behandlingsreiser til utlandet, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF fikk i 2005 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre et prøveprosjekt for pasienter med MS. Nasjonalt kompetansesenter for MS ble bedt om å gjennomføre studien.

Ansvarlig: Tori Smedal, Spesialfysioterapeut, forsknings- og fagutviklingsleder


Hensikten med studien er å se på klimaets innvirkning på effekt av treningsopphold med fokus på fysioterapi. En ønsker å sammenligne effekt av behandlingsopphold i Syden (Clinica Vintersol på Tenerife) med behandlingsopphold i Norge (MS senteret i Hakadal). 

Andre samarbeidspartnere i prosjektet: Nevrologisk poliklinikk ved Akershus universitetssykehus (AHUS), Seksjon for Fysioterapivitenskap ved UiB, Fysioterapiavdelingen ved Haukeland universitetssykehus (HUS).


Materiale

Det ble rekruttert 60 pasienter med MS i stabil fase og med gang- og balanseproblemer som følge av sykdommen. Deltagere ble rekruttert fra de nevrologiske avdelinger ved Haukeland og Akershus universitetssykehus.

Metode

Studien er basert på et randomisert, kontrollert cross-over design med to grupper, hver på 30 deltagere. Begge grupper har mottatt daglig behandling i fire uker, både på Tenerife og i Norge, med ett års mellomrom og med bytte til motsatt sted påfølgende år. Effektmålene baserer seg på ulike tester av gange og balanse (6-minute walk test, Timed Up&Go, 10 m-timed walk, Trunk Impairment Scale, Berg Balanseskala), nevrologisk status (Expanded Disability Status Scale), opplevelse av utmattelse (Fatigue Severity Scale), grad av problem knyttet til gange, balanse og smerte, (Numeric Rating Scale) samt ulike skjema for helserelatert livskvalitet (The Multiple Sclerosis Impact Scale, The Muliple Sclerosis International Quality of Life questionnaire, Modified Health Assessment Questionnaire) og opplevd grad av endring (Patient Global Impression of Change og Clinical Global Impression of Change). Testing foregår ved oppstart av behandling, like etter behandling, samt 3 og 6 måneder etter avsluttet behandling.

Intervensjon

Daglig fysioterapi i 4 uker, ca 1 time pr dag. I tillegg har deltakerne fått mulighet til å delta på andre frivillige tilbud ved begge sentrene. Behandlende fysioterapeuter har gjennomgått et kurs basert på Bobath-konseptet på 32 timer i forkant av behandlingsstart.

Referanse:

Multippel sklerose og kroppsstørrelse

Både MS-insidensen og antall overvektige øker i samfunnet. Et fåtall studier fra Europa og USA har vist at overvekt/ stor kroppsfigur kan være en risikofaktor for MS. Vi ønsket å vurdere denne sammenhengen i Norge og Italia ved å bruke data fra EnvIMS-studien (Environmental factors in Multiple Sclerosis).

av Kristin Wesnes

EnviMS-studien er en spørreskjema-basert populasjonsstudie som er gjennomført blant MS-pasienter og friske kontroller i Norge og Italia. Deltakerne fikk i oppgave å krysse av hvilken kroppsfigur fra 1 (tynnest) til 9 (tykkest) som best kjennetegnet deres egen kroppsfigur i 5 års intervaller fra 5 år til 30 år.

 

Analysene viser at overvektige (kroppsfigur 6-9) i Norge hadde økt risiko for MS-sykdom sammenlignet med kroppsfigur 3 ("normalvektig") som var spesielt uttalt ved  25 års alder.  Da var risikoen doblet blant norske menn (odds ratio 2,21) og økt med 43% hos norske kvinner (odds ratio 1,43).  Videre viste analysene at for hver enhets økning av kroppsfigur i Norge økte risikoen med 14% når kjønnene ble undersøkt sammen. Justering for sollys (utendørsaktivitet om sommeren) og røyking som er kjente risikofaktorer for MS påvirket resultatene i liten grad.

 

Det ble også kartlagt om risikoen ved overvekt var høyest rett før MS-debut, men det viste seg at overvektige i Norge hadde forhøyet risiko i minst 15 år før de fikk symptomer.  Dette kan tyde på en akkumulert effekt av overvekt gjennom flere år. De italienske datene viste ikke like sikker sammenheng mellom overvekt og MS, selv om en positiv trend ble avdekket. Dette kan skyldes ulike forhold som genetiske faktorer, kosthold eller muligens deltaker-skjevhet gitt noe lavere responsrate i Italia enn i Norge.

 

Det er økende evidens på at lavt sirkulerende vitamin D i kroppen øker risikoen for MS. En mulig forklaring på sammenhengen mellom overvekt og MS kan være at overvektige har lavere vitamin D-nivå i blodet enn slankere individer. Overvekt fører også til kronisk betennelse i kroppen som muligens kan utløse autoimmune mekanismer i nervesystemet som bidrar til utvikling av MS.

 

Noen få andre studier har avdekket tilsvarende sammenheng mellom overvekt i barndom/ tenårene og risiko for MS. Denne studien bidrar til å bekrefte tidligere funn og samtidig vise at risikoen er tilstede helt fra 10 års alder fram til 25 års alder i Norge.

 

Referanse

Multippel sklerose og nevropatologi

Forskere ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS er engasjert i flere internasjonale studier av MS patologi.

Grå substans lesjoner

Professor Sverre Mørk arbeider med karakterisering av grå substans lesjoner ved MS, dels i samarbeid med Universitetet i Aarhus, Danmark. Dr. med. Lars Bø gjør også karakterisering av grå substans lesjoner i samarbeid med Vrije University Medical Centre Amsterdam, Nederland, professor Sverre Mørk og professor Bruce Trapp i Cleveland, USA. Lesjonene karakteriseres ved grad av demyelinisering og inflammasjon, nylig publisert i flere artikler.

   
MR-funn korrelert til patologi

I samarbeid med MR-gruppen ved Vrije Universiteit, Amsterdam, Nederland analyserer dr. med. Lars Bø et materiale av hjernevev som er avbildet med MR post mortem. Han sammenligner forandringer en kan observere ved MR og patologi. Spesielt studeres MRteknikkens sensitivitet for kortikale (hjernebark) MS-lesjoner. Ved å sammenholde patologi og MR-funn håper en å utvikle metoder for å bedre sensitiviteten av MR for kortikale lesjoner. Foreløpige resultater tyder på at det er svært lav sensitivitet ved tradisjonelle MRteknikker i påvisning av kortikale lesjoner.

   
Komplement og blod-hjerne barriere

Dr. Bø deltar også i samarbeidsprosjekt hvor en studerer komplementaktivering og blodhjerne barriere skade i forskjellige typer MS-lesjoner. Komplement synes å være viktig i nedbrytning/ fagocytose av myelin i tidlige stadier av lesjonsutvikling i hvit substans, mens det er lite komplementnedslag å finne i kortikale lesjoner. Studier av blod-hjerne barriere skade (lekkasje) ved hjelp av IgG- og fibrinogen-markører, har vist at det ikke er lekkasje av disse proteinene i rent kortikale MS-lesjoner, mens det som forventet ble funnet lekkasje i sentrale hvit substans-lesjonene.

   
Glutamat i MS-lesjoner

Det gjøres også studier av glutamat reseptor 1 immunreaktivitet i axoner. Dette er påvist i subkortikal hvit substans, spesielt i MS-lesjonsområder. Dette er antagelig et uttrykk for aksonskade med nedsatt aksonal transport. Betydningen av dette vil studeres i utvidede analyser.

   
Genekspresjon i MS hjerner

I samarbeid med professor Vidar Steen, Haukeland Universitetssykehus, og forskere i Amsterdam, studerer Bø genekspresjon (mikromatrise) i normalt utseende MS-hjernevev, i MS-lesjoner og normalt hjernevev fra døde personer uten hjernesykdom.

   
Grå substans lesjoner i ryggmarg

I samarbeid med forskere fra Queens Medical Centre, Nottingham, Univ. i Oxford og VUmc Amsterdam studeres grå substans lesjoner i ryggmarg.

Multippel sklerose og overlevelse

60 års oppfølging av multippel sklerose og overlevelse i Hordaland, 1953-2013.

Ansvarlig: Nina Grytten Torkildsen

Tidligere studie av 50-års oppfølging av 878 pasienter med sykdomsdebut i Hordaland 1953-2003 viser at mortalitet var økt blant MS pasienter i forhold til den øvrige befolkningen. 

Median overlevelse blant MS pasienter var 41 år sammenliknet med 49 år overlevelse i den øvrige befolkningen, og mortaliteten (SMR) var 2.7 ganger økt blant pasienter. Overlevelse var signifikant redusert for primær progressiv MS i forhold til relapsing-remitting MS, menn, og blant dem med høy alder ved debut.

I alt ble 198 identifisert som døde ved Dødsårsaksregisteret, Statistisk Sentralbyrå og blant dem hadde 57 % MS registrert som dødsårsak. Cancer forekom over to ganger hyppigere som dødsårsak blant MS-pasienter enn i den øvrige befolkningen.

Konklusjon: Kvinnelige pasienter og pasienter med ung alder ved sykdomsutbrudd hadde lengre median overlevelsestid, men høyere relativ dødsrisiko sammenliknet med den øvrige befolkningen. PPMS hadde både kortere median overlevelsestid og høyere dødsrisiko.

Det pågår en 60-års oppfølging av studien av pasienter i Hordaland og det vil bli foretatt koblinger til Dødsårsaksregisteret og Kreftregisteret for å studere forhold ved overlevelse, og for å teste hypotesen om hyppigere forekomst av kreft blant MS-pasienter.


Referanse:


Multippel sklerose og påvisning av myelintap ved MRI

Myelin er en av nervesystemets sentrale bestanddeler. Det beskytter nervenes utløpere, og sikrer rask overføring av nerveimpulser.

av Stig Wergeland

   
Pasienter med multippel sklerose (MS) opplever et gradvis tap av myelin etter hvert som sykdommen skrider fram, uten at man tidligere har hatt mulighet til å påvise dette.

Billeddannelse ved bruk av magnetisk resonanstomografi er et viktig
diagnostisk hjelpemiddel for pasienter med MS - det brukes både for å stille diagnosen og for å følge sykdomsutviklingen. 

Ved de vanligste MR-teknikkene påviser man en betennelsesreaksjon som er karakteristisk for MS, men man kan ikke bruke dem til å vurdere om der er endringer i en pasients myelinstatus.

Nyutviklede MR-teknikker som magnetisation transfer imaging (MTI) muliggjør dette. I prosjektet "Påvisning og kvantifisering av de- og remyelinisering ved bruk av magnetisk resonanstomografi i Cuprizone-modellen for multippel sklerose" er hovedformålet å undersøke denne metodens egnethet og følsomhet for å fange opp endringer i myelininnholdet i hjernen. 

Ved å benytte en modellsykdom for MS, cuprizone-modellen, kan man indusere myelintap og nydannelse av myelin i hjerner hos mus, og man kan sammenligne vurderinger av myelininnholdet vurdert med MTI med histopatologiske undersøkelser. 

I forkant av hovedeksperimentet ble der gjennomført en metodologisk
histopatologisk studie av cuprizone-modellen, med fokus på tidsforløpet og regionale ulikheter i hjernen under sykdomsforløpet.

Der er også gjennomført en intervensjonsstudie med bruk av
cuprizone-modellen, hvor det har blitt undersøkt om ulikt innhold av vitamin D3 i dyrenes diett påvirker utfallet av cuprizone-modellen. 

Forsøket viste at høye doser av vitamin D3 beskytter mot skade på myelinet i cuprizone-modellen. Dette underbygger data fra humane epidemiologiske studier, som har vist en sammenheng mellom vitamin D-status og risiko for å utvikle MS, samt vitamin D-status og sykdomsaktivitet hos MS-pasienter.


Multippel sklerose og sosiale felleskap

Å leve med en kronisk sykdom som MS kan gi utfordringer på forskjellige områder.

av Anne Britt Rundhovde Skår, MS- sykepleier

Det kan påvirke hverdagen på det praktiske området, men også hvordan den enkelte ser på seg selv og blir møtt av andre, samtidig har personer med MS behov for gjentatte rehabiliterings opphold.

Referanse:

Multippel sklerose, nevroimmunologi og genetikk

Nasjonal kompetansetjeneste er engasjert i en rekke nevroimmunologiske og genetiske studier.

Fcg R-receptor for immunglobulin (antistoff)
I løpet av de siste årene har vi studert polymorfismer i gener som koder for Fcg R hos MSpasientene. Vi har med dette vist at visse genkombinasjoner har betydning for
sykdomsforløpet. Disse funnene følges nå opp med funksjonelle studier hvor vi ser på
uttrykking av receptorene i forskjellige sykdomsfaser og ved behandling. Vi studerer også receptorenes betydning ved andre beslektede inflammatoriske/immunologiske sykdommer som Guillain-Barrés syndrom, diabetes og revmatoid artritt.


Interleukin-10 (IL-10) polymorfismer ved MS
IL-10 er et anti-inflammatorisk cytokin som sannsynligvis har betydning for regulering av den inflammatoriske prosess ved MS. Funksjonelle polymorfismer i promoter regionen for genet som koder for IL-10, påvirker ekspresjonen (produksjonen) av cytokinet. Disse polymorfismene har betydning for forløpet av inflammatoriske sykdommer, sårbarhet for virusinfeksjoner og påvirker initial interferonbehandlingsrespons ved hepatitt C.

Vi studerer nå hvorvidt disse polymorfismene påvirker sykdomsforløpet og interferonbehandlingsrespons ved MS. Dr. Stig Wergeland har bearbeidet resultater, og en artikkel er akseptert for publisering.
Apolipoprotein E (APOE) er et lipid-transport-protein som er viktig for distribusjon og
omsetning av lipider i hjernen. Proteinet er også vist å ha viktige egenskaper som fremmer reparasjon av akson og myelinskader samt også å ha en direkte anti-inflammatorisk effekt. Polymorfismer i genet som koder for proteinet, kan påvirke sårbarhet for å utvikle sykdommer, men kan også påvirke sykdomsforløpet av disse sykdommene. Dr. Stig Wergeland studerer nå distribusjon av disse genene i MS-populasjoner og om disse har
betydning for behandlingsrespons.
The Nordic Study Group on Genetics er en tidligere EU-finansiert prosjektgruppe med
fokus på problemstillingen: "Identification of susceptibility genes in multiple sclerosis".
Kompetansesenteret har vært samarbeidspartnere, og studien har vært koordinert fra Stockholm ved professor Jan Hillert. Prosjektet har vært videreført i et europeisk
samarbeidsprosjekt, Genetic Analysis of Multiple Sclerosis in EuropeanS (GAMES), hvor pasientmaterialer fra en rekke land screenes med 6000 markører. Prosjektet, som er i avslutningsfasen, har vært koordinert i Norge av overlege dr. med. Hanne F. Harbo ved Ullevål Universitetssykehus/ Rikshospitalet. Flere artikler relatert til prosjektet er publisert i 2004.


Virkningsmekanismer av immunbehandling ved MS
Vi studerer immunresponser med hovedvekt på virologi (reaktivering av latente
virusinfeksjoner – Epstein-Barr virus), komplement aktivering/regulering, immunoglobulin med receptorer og cytokin-responser (interleukin-10). Overlege dr. med. Elling Ulvestad har bearbeidet komplement og immunoglobulin analyser, og en artikkel er publisert i 2004.
Funksjonelle studier av Fcg R ekspresjon er gjort av dr. scient Nina Aarskog og stipendiat Sonia Gavasso (under glatirameracetat og IFNB-behandling) og av dr. Øivind Torkildsen (under metylprednisolon-behandling). Data er bearbeidet for publisering i 2004.


Immungenetikk – etnisk variasjon
I samarbeid med professor Svein Ivar Mellgren, dr. med Hanne Harbo og dr. Egil Utsi er det samlet blod fra ca. 200 samer. Dr. Øivind Torkildsen har gjort analyser av polymorfismer i gener som koder for Fcg R og IL-10, og sammenliknet distribusjon mellom en samisk og en norsk populasjon. To artikler er utarbeidet for publisering.​

Multippel sklerose og arbeid

To studier som undersøker arbeidsstatus for pasienter med multippel sklererose (MS) er publisert i internasjonale tidssskrift. Formålet ved studiene var å studere sosiodemografiske og kliniske faktorer som er assosiert med arbeid ved MS. I begge studiene ble pasientene evaluert klinisk, intervjuet og fullførte selvrapporterte spørreskjema.

I studien fra 2014 ved Bøe Lunde et al. ble 213 (ca. 90%) av pasientene ved Sogn & Fjordane den 31. desember 2010, inkludert. Resultater fra studien var at etter 19 år var 45% i arbeid, enten fulltid eller deltid. Pasienter med RRMS, høy utdanning, mindre fatigue, lav alder ved sykdomsdebut, kort sykdomsvarighet, mindre uførhet var i større grad i arbeid.

I studien fra 2016 ved Grytten et al. ble 108 pasienter diagnostisert med MS 1998-2002 i Hordaland og Rogaland inkludert. I tillegg til sosiodemografiske og kliniske faktorer ble mestringsstrategier undersøkt som predikor for tid til arbeidsløshet. Studien rapporterte resultater både ved baseline i 2002 og propektivt til 2015. Ialt var 41 (44%) i arbeid ved baseline, og i 2015 etter 22 år i gjennomsnittlig sykdomsvarighet var 16 (17%) fremdeles i arbeid. Median tid fra baseline til arbeidsløshet var 6 (±5) år. Høy alder ved diagnose, kvinner, og depresjon var assosiert med arbeidsløshet ved baseline. Kvinner, lang sykdomsvarighet og fornekting som unnvikende mestringsstrategi ved baseline predikerte kortere tid til arbeidsløshet.

Referanser:

Tester og spørreskjema for mobilitet og armfunksjon ved multippel sklerose; undersøkelse av anvendbarhet


1) Psychometric properties of outcome measures for mobility, beyond walking speed, in multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-MOB)

2) Psychometric properties of outcome measures for upper limb function in multiple sclerosis: a multi-center study (MCS-III-UL)

Dette er en multisenter-studie der mange land i Europa deltar. Studien går ut fra Rehabilitation In Multiple Sclerosis (RIMS), European network for best practice and research. Ved Haukeland universitetssjukehus er det Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose som har hovedansvaret for studien, og den blir gjennomført i et samarbeid mellom kompetansetjenesten, Fysioterapiavdelingen og Ergoterapiavdelingen.

Formål:

1) Ved å undersøke måleegenskaper; finne mest hensiktsmessige mål på mobilitet og arm/hand-funksjon som er brukt for personer med ulike funksjonsnivå ved MS.

2) Å undersøke assosiasjon mellom innholdet i behandlingen og endring i mobilitet og arm/handfunksjon.

Materiale: Ti aktuelle pasienter med MS som ble innlagt til opphold ved Nevrologisk avdeling, Post 1 (dagpost), Haukeland universitetssjukehus, ble spurt om å delta.

Metode: Data er samlet inn fra de ulike sentrene både når det gjelder funksjon og type rehabiliteringsprogram, og det brukes både tester og selv-rapportering.

Tidsaspekt: Inklusjon startet januar 2015, og datainnsamlingen ble avsluttet i slutten av mars 2015, da i alt 10 pasienter var inkludert og deltok i begge studiene. Data er sendt inn for analyser og bearbeiding, og vi vil delta i det videre samarbeidet om diskusjon og tolking av resultat. 

Kontaktpersoner:

MOB: tori.smedal@helse-bergen.no, kari.oen.jones@helse-bergen.no og helene.sofie.charlotte.christiansen@helse-bergen.no

UL: silje.nodtvedt@helse-bergen.no


Resultater fra MCS-III-MOB ble publisert i Neurology i 2018:


Utvikling av en «Rehabiliteringsvalgomat» til hjelp ved valg av rehabiliteringssted i spesialisthelsetjenesten

Formål og overordnet ide: å utvikle helsetjenester som er tilpasset hver enkelt pasient med kronisk sykdom, og legger til rette for at pasientens egne mål, ønsker, verdier og preferanser blir sentrale i valg og gjennomføring av behandling. Prosjektet vil levere et verktøy for rehabiliteringsvalg utviklet for MS, men kan også tilpasses andre kroniske sykdommer. Realisering av idéen krever nye prosesser i helsevesenet, bygget på beste medisinske kunnskap, og IKT-verktøy for å legge til rette for nødvendig informasjonsflyt. Idéen er med på å oppfylle det politiske løftet om å skape pasientens helsetjeneste, med pasienten i sentrum.
Metode: I samarbeid med Høgskolen på Vestlandet (HVL), Institutt for data- og realfag, utvikles en rehabiliteringsvalgomat. Planen er at tilbydere av spesialisert rehabilitering i Norge skal på et digitalt skjema beskrive sitt tilbud. Pasient og behandler skal beskrive den enkeltes rehabiliteringsbehov/mål, og ut fra disse vil valgomaten anbefale det mest aktuelle rehabiliteringsstedet. André Dyrstad ved HVL tok i juni 2019 sin mastergrad i forbindelse med dette prosjektet. Vi vil samarbeide med Direktoratet for e-helse med mål om at tjenestene skal bli tilgjengelige via Helsenorge.no, men enda er det en vei å gå for å ferdigstille en endelig løsning.
Finansiering: Det er ikke tildelt ekstra midler knyttet til dette prosjektet. 

 
Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no


Content of physical rehabilitation for persons with multiple sclerosis: towards transparency and evidence-based practice across Europe

Dette er en multisenterstudie i regi av SIG mobility: Special Interest Group on Mobility, en undergruppe av den europeiske organisasjonen Rehabilitation in Multiple Sclerosis (RIMS) - European network for best practice and research. Hensikten er å beskrive organisatoriske aspekter knyttet til fysioterapitilbudet for personer med MS på tvers av Europa. Nasjonal kompetansetjeneste for MS har hatt ansvaret for å koordinere datainnsamlingen i Norge.

Av 45 potensielle europeiske land, samtykket koordinatorer fra 28 land til å delta. Av disse rekrutterte 23 koordinatorer representanter fra 72 sentre for å svare på spørreundersøkelsen.

I studien ble det konkludert med at det er likhetstrekk mellom ulike land når det gjelder sentrale nøkkelområder knyttet til organisatoriske aspekter av tjenestetilbudet. Dette gjelder for eksempel mangfoldet av størrelse og spesialisering knyttet til stedene, andel MS-pasienter som mottar poliklinisk versus inneliggende tjenester, tilgjengelighet av individuell «face-to-face» fysioterapi, årsaker til at pasientene med MS blir henvist til fysioterapi, samt dosering av intervensjon for inneliggende pasienter. Likevel er det tilsynelatende variasjoner. Dette gjelder fordeling av profesjonene innen de tverrfaglige teamene, teamenes arbeidspraksis (uni/multi/inter-disiplinære tilnærminger) og type fysioterapitilnærming (individuell, gruppe, egentrening). Disse variasjonene kan skyldes kombinasjon av filosofiske, kulturelle, økonomiske og politiske faktorer. Resultatene støtter oppfatningen om at sentrale organisatoriske aspekter bør rapporteres i forskningsprotokoller for studier som evaluerer effekten av fysioterapi og tas med i betraktningen når man planlegger internasjonale multisenter-studier.

 

Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no

Referanser:

 

Kostnader ved multippel sklerose

Bjørn Svendsen arbeider med beregning av samfunnets og pasientenes egne kostnader forårsaket av multippel sklerose.

Svendsen har tidligere publisert to artikler i The European Journal og Health Economics. Les mer om studiene i tidsskriftet.

Forskning.no

Kontaktperson: bjoern.o.svendsen@gmail.com

Referanser:

Fann du det du leita etter?