På jobb – og redd for å bli smittet?

Korona-viruset er midt i blant oss. Mange er urolige for smitte, også på sykehuset. Hvordan beskytter vi oss? Hvilke utstyr skal vi bruke hvor, når og hvorfor? Få råd - og ro - fra smittevernrådgiverne våre.

Hvorfor kan jeg ikke bruke munnbind i møte med alle pasienter? Skal vi beskytte oss mot dråpesmitte eller luftsmitte? Hva gjør vi egentlig når vi har påviste tilfeller? Jeg er i risikogruppen. Må jeg behandle pasienter?

Foto av Per Espen Akselsen

Smittevernoverlege Per Espen Akselsen

Spørsmålene er mange. Helse Bergen følger Folkehelseinstituttet sine faglige retningslinjer som ligger til grunn for all praksis knyttet til smittevern i sykehuset, også under korona-epidemien.

- Vi vet at situasjonen skaper usikkerhet og utrygghet blant våre ansatte. Derfor ønsker vi å svare klart på spørsmål vi får, og begrunne råd og retningslinjer. Vi håper svarene fra oss på smittevern kan bidra til å trygge deg, dine ansatte og dine kollegaer, sier smittevernoverlege Per Espen Akselsen.

Hvorfor kan jeg ikke bruke munnbind i møte med alle pasienter nå? 
Grunnen til at ikke alle bruker kirurgisk munnbind i møte med pasienter nå, er at det ikke vil være i tråd med de nasjonale retningslinjene.

Ifølge nasjonale retningslinjer skal kirurgisk munnbind benyttes i kontakt med pasienter som har påvist Covid-19, i kontakt med pasienter som har en uavklart tilstand og symptomer på akutt luftveisinfeksjon, samt hos andre pasienter isolert ved dråpesmitteregime.
 
Skal vi beskytte oss mot dråpesmitte eller luftsmitte?
Covid-19 smitter ved dråpe- og kontaktsmitte, i likhet med andre koronavirus. Dråpesmitteregime, med bruk av kirurgisk munnbind, gir god beskyttelse mot Covid-19-smitte.
 
Covid-19 har genetiske likheter med SARS-viruset. Erfaringer fra SARS-utbruddet i 2003 viser at når en holdt seg til dråpesmitteregime, og klarte å gjennomføre og etterleve det på en ordentlig måte, var risikoen for smittespredning svært lav.

Hva innebærer dråpesmitteregimet ved Covid-19?
Når du jobber med pasienter med påvist Covid-19, eller tar prøver av personer med spørsmål om Covid-19, skal du bruke:

  • kirurgisk munnbind
  • smittefrakk med lange armer (tøyfrakk eller engangs smittefrakk)
  • hansker
  • øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir) 
Ved risiko for søl bør en benytte plastforkle utenpå tøyfrakker ettersom de ikke er vannbestandige. Frakker skiftes ved søl/når de er våte og mellom hvert vaktskifte.

I retningslinjen for håndtering av pasienter beskrives rutinene i detalj. Her finner du også informasjon om håndtering av tøy, tekstiler og avfall.   
Se Helse Bergen sin retningslinje

Se Folkehelseinstituttets side om tiltak i spesialisthelsetjenesten

Foto: Avfallshåndtering

Når skal vi likevel bruke åndedrettsvern?
Ved aerosoldannende prosedyrer, for eksempel intubering og bronkoskopi, benyttes åndedrettsvern istedenfor kirurgisk munnbind. Ved disse prosedyrene kan det dannes aerosoler (dråper eller partikler som holder seg svevende i luften), og prosedyrene regnes derfor som høyrisiko for smitte. I disse situasjonene skal også FFP3-masker, altså det vi kaller åndedrettsvern, benyttes.
 
Når skal vi benytte hette?
Hette benyttes ved aerosoldannende prosedyrer, ikke ellers.
 
Hvordan unngå smitte mellom kollegaer?

Det aller viktigste rådet er at ansatte skal være hjemme når de har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, og det ser ut som svært mange har forstått det. Ved de tilfellene der ansatte har testet positivt, har vi sett at det har vært få sekundærtilfeller og relativt lite behov for hjemmekarantene og smittesporing fordi den ansatte stort sett har fulgt rådet om å være hjemme. For å raskt avklare om ansatte har Covid-19 er det lagt godt til rette for at ansatte kan teste seg.

Les mer: Kriteria for prøvetaking av tilsette er stramma inn

Dei nye kriteria som kom 20. mars gjeld uavhengig av reisehistorikk:

Dersom du har akutt luftveiginfeksjon med feber, hoste eller kortpustheit er det indikasjon for test for covid-19, dersom du er
  
 tilsett i helsetjnesten med pasientnært arbeid
 > testing kan også vurderast ved mildare akutte luftvegssymptom som har vart over 2 døgn.
 >Gjeld også reinhaldspersonell som reingjer pasientrom når pasient er til stades, portørar som transporterer pasientar, og for skrankepersonell der anbefalt avstand over 1 meter i kontakt med pasientar ikkje er oppretthalden. 

Personer uten symptomer skal IKKE testes for covid-19.
Symptom med andre årsaker (for eksempel pollen) gir ikke grunnlag for prøvetaking. Ansatte som ikke har luftveissymptomer skal ikke ta prøve. Prøvetaking er kun nyttig dersom du har symptomer. 

Hva er akutt oppståtte symptomer på luftveisinfeksjoner?
Med nyoppståtte symptom på luftveisinfeksjon mener vi: 

  • feber og/eller,
  • tung pust og/eller
  • hoste og/eller
  • vondt i hals og/eller
  • snue

Symptom med andre årsaker (for eksempel pollen) gir ikke grunnlag for prøvetaking. Ansatte som ikke har luftveissymptomer skal ikke ta prøve. Prøvetaking er kun nyttig dersom du har symptomer.

Hva med gravide?

Kunnskapen om covid-19 og graviditet er begrenset, men det er lite som tyder på at gravide er spesielt utsatt for å utvikle sykdom med covid-19. Vi vet ikke om koronaviruset kan overføres fra mor til barn før eller under fødsel.
Råd for å forebygge smitte med det nye koronaviruset hos gravide er de samme som for befolkningen for øvrig. Helse Bergen råder sine ledere til å gå i dialog med gravide ansatte med tanke på best mulig tilrettelegging av den gravides arbeidsoppgaver under pandemien ut i fra et føre-var prinsipp, og slik at den gravide kan være i arbeid.

Se Folkehelseinstituttets råd og informasjon for gravide, barn og ungdom.


Hva med andre sårbare grupper?

Folkehelseinstituttet har laget en liste over grupper som kan ha økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 sykdom,

se Folkehelseinstituttets informasjon om risikogrupper.

Helse Bergen råder sine ledere til å gå i dialog med ansatte i sårbare grupper med tanke på best mulig tilrettelegging av arbeidsoppgaver under pandemien.

Fann du det du leita etter?