
Finansieringsmodellen for forsking på universitet og høgskular nyttar mellom anna
publikasjonspoeng, eit vekta uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå.
Haukeland universitetssjukehus samarbeider mykje med
Universitetet i Bergen, eksempelvis Klinisk institutt 1 som befinn seg på
Haukeland. Som instituttet sjølv skriv på nettsida si: «Samarbeidet vises på
forfatterlisten for publikasjoner.»
Les meir om forskingssamarbeid ved Universitetet i Bergen
Nasjonalt sett hadde universiteta 80,6 % av poenga i 2015. Av desse
hadde Universitetet i Bergen 13,9 poeng, det var ein tredje plass bak
Universitetet i Oslo og NTNU, viser Database for statistikk om høgre utdanning(DBH).
Publikasjonar frå helseinstitusjonar meir sitert
Forskningsbarometeret, som presenterer indikatorar for norsk
forsking og innovasjon, analyserte i 2016 helse og omsorg nærmare. Ein såg då at publikasjonar frå
helseinstitusjonane blir relativt sett meir sitert enn publikasjonar med
forfattarar fra universitet og høgskular.
– Statistikk er en viktig informasjonskilde i utformingen av en kunnskapsbasert
politikk, og Forskningsbarometeret bidrar til det. Den norske medisinske og
helsefaglige forskningen har relativt høy innflytelse internasjonalt målt
gjennom siteringer av vitenskapelige publikasjoner, og klinisk medisin er
blant fagfeltene i Norge som siteres mest i forhold til verdensgjennomsnittet, skriv kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i innleiinga til Forskningsbarometeret.
Her
fylgjer eit anna utdrag frå Forskningsbarometeret:
– For de fire største
helseforetakene var rundt 8 prosent av publikasjonene deres blant de ti
prosent mest siterte i fagfeltet fra samme tid. Indeksen for gjennomsnittlig
relativ siteringshyppighet lå for disse fire fra i underkant av 40 til nesten
60 prosent over verdensgjennomsnittet, størst ved Oslo universitetssykehus HF
og lavest ved Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen HF).
Les meir - Forskningsbarometeret 2016 (pdf)
Red.
Lilly Vinje