I vårt prosjekt, Flytande Biopsiar, leitar vi etter kreftceller eller genmateriale frå krefteller, som har blitt sloppe ut frå kreftsvulsten og som flyt omkring i blodet til pasienten. Det at vi kan hente prøvane frå blodet er ein stor fordel, spesielt for pasienten, då det å ta ein blodprøve er raskt og enkelt. Vi har jobba med å etablere rutinar og retningslinjer for å biobanke slike prøver. Prøvane blir lagra i det vi kallar ein biobank, som er ei samling av biologisk materiale. Vanlegvis blir dette lagra svært kaldt, på -80 til -200 grader, for å bevare materialet best mogleg. Her blir det lagra fram til forskarane er klare til å analysere det på ulike måtar. 

 

Forsking på biologisk materiale

Kreftpasientar blir ofte spurt om å bidra med biologisk materiale til forsking. Det betyr at dei gir ifrå seg prøvar, for eksempel blod eller kreftvev, som blir brukt i forsking på sjukdommen. Slikt materiale er det mest verdifulle vi forskarar har å jobbe med og heilt nødvendig for at vi skal komme vidare i forståinga av kreft. Likeså er det grunnlaget for utviklinga av meir sensitive metodar for å oppdage kreft.

Blodprøven kjem til forskaren på laboratoriet, og her blir det straks meir komplisert. Gen-materialet blir sekvensert og cellene blir merka med antistoff, og køyrt gjennom ei maskin (CyTOF) som kan måle mengda av ulike protein i cella. Forskarane leitar etter karakteristikkar som er heilt spesielle for akkurat den sjukdommen. Dette er ofte genetiske variasjonar og mutasjonar eller feil mengder av protein. Vi leitar etter DNA-betar i blodet som har same variantar og mutasjonar som kreftsvulsten og utifrå det vurdere om det har blitt meir kreftvev ein plass i kroppen. Det same kan ein seie om kreftceller, jo meir av dei vi finn i blodet, jo meir kreftvev vil vi anta at det finst i kroppen.

 

Målet vårt er å samle inn informasjon om dei ulike kreftsjukdommane slik at vi i framtida kan bruke slike enkle blodprøvar til å overvake kreftsjukdommen under behandling, slik at vi kan oppdage små forandringar og tilretteleggje behandlinga deretter. No deltek vi på fleire kliniske studier på ulike krefttypar, med prøvar samla på Haukeland universitetssjukehus, men også andre stadar i landet. Vi håpar at dette i framtida blir ein etablert metode i klinisk bruk.


Sigrun Margrethe Hjelle, phd, Senter for Medisinsk Genetikk og Molekylærmedisin, Haukeland universitetssjukehus
www.medgen.no