Vil revolusjonere behandlingen av Parkinsons sykdom

Ved å finne "the missing link" mellom miljø og genetikk mener Charalampos Tzoulis at han vil kunne revolusjonere både forståelsen og behandlingen av hjernesykdommen Parkinsons sykdom.

Charalampos Tzoulis i forskningsmiljø. Foto
Hjerneforsker Charalampos Tzoulis ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen har mottatt flere store bevilgninger fra blant annet Helse Vest, Forskningsrådet og Bergens forskningsstiftelse, og leder en forskergruppe på 15 personer.

Av: Anne Christine Olsen
Foto: Katrine Sunde, Haukeland universitetssjukehus

Fra sitt kontor på nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus er hjerneforsker og overlege i nevrologi, Charalampos Tzoulis, på god vei til? å finne ut hva som kan gi behandling til pasienter med Parkinsons sykdom.

Den kroniske sykdommen som rammer nervesystemet, medfører at hjernevev svinner, og tilstanden forverres gradvis. Foreløpig finnes kun behandling som gir bedring på de fysiske symptomene, men ingen har klart å finne en kur som kan behandle den alvorlige sykdommen som rammer flest menn over 50 år. På verdensbasis er det mer enn ti millioner mennesker som har diagnosen, og rundt 8000 av disse er nordmenn.

– Parkinsons sykdom er blant de hyppigste sykdommene innen hjernealdring, og utgjør en stor samfunnsutfordring. Fordi levealderen øker, og det blir flere eldre mennesker, regner vi med en dobling av antall personer som vil få denne sykdommen i løpet av de neste 20 årene. Målet er å finne en medisin som kan stoppe eller bremse forfallet i hjernen som sykdommen forårsaker, sier forskeren.

Mer om Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en av de vanligste hjernesykdommene, og sykdommen fører til at hjernevevet svinner. Den rammer ca. 8000 personer i Norge, og totalt mer enn ti millioner mennesker på verdensbasis, vanligvis de som er eldre enn 50 år. Parkinsons sykdom medfører en kombinasjon av invalidiserende symptomer, inkludert skjelving, trege bevegelser, stivhet i muskulatur, tap av balanse, lavt blodtrykk, blære- og fordøyelsesproblemer, søvnforstyrrelser og demens. Til tross for intensiv forskning på feltet finnes foreløpig ingen kur, og de som er rammet av sykdommen dør tidligere enn friske på grunn av økende invaliditet.  

 
 

Vil finne kur

Tzoulis har jobbet som nevrolog på Haukeland siden 2005, og fullførte doktorgraden sin ved Universitetet i Bergen i 2010 og sin postdok i 2013. Siden 2014 har han ledet en forskningsgruppe på 15 forskere som heter «Translational Science in Neurodegeneration & Aging (TSNA)». Tzoulis sin forskningsgruppe studerer Parkinsons sykdom og prøver å belyse mekanismene som ligger bak celledøden i hjernen, slik at det kan utvikles behandlinger.  

Forsker ser i mikroskop. Foto

Tzoulis og kollegene har sett nærmere på hjernevev fra døde personer som har hatt Parkinsons sykdom og sammenlignet med hjernevev fra friske personer. Gjennom disse studiene har de blant annet oppdaget at personer med Parkinsons sykdom mangler NAD i hjernen, et stoff mitokondriene trenger for å kunne fungere. Derfor ønsker de nå å teste ut om medisiner med dette ufarlige stoffet kan ha en positiv effekt på sykdommen.

Gruppen har vært spesielt interessert i rollen mitokondriene spiller ved Parkinsons sykdom. Mitokondrier er mikroskopiske kraftstasjoner som finnes i nesten alle cellene i kroppen vår. De omdanner næringsstoffer til drivstoff, som cellene trenger for å overleve og fungere normalt. 

– Jeg har alltid vært interessert i hjernealdring. Målet mitt er å finne ut hvordan kan vi bremse eller stoppe Parkinsons sykdom som er den nest hyppigste aldersrelaterte sykdommen etter Alzheimers sykdom, sier Tzoulis.

Viktige funn

Forskergruppen til Tzoulis har i løpet av de siste årene gjort flere viktige oppdagelser. De har oppdaget at personer med Parkinsons sykdom har en svikt i mitokondriene som gjør at de ikke blir beskyttet mot aldring i hjernen. De har også funnet ut at dårlig mitokondriefunksjon ved Parkinsons sykdom delvis skyldes  arvelighet.

Gjennom en studie har de også klart å oppdage at en bestemt type diabetesmedisin som støtter mitokondriefunksjonen, kan beskytte mot Parkinsons sykdom. En fersk studie i samarbeid med Universitetet i Cambridge viser at funksjonen i mitokondriene er endret i hele hjernen hos personer med Parkinsons sykdom. Forskerne har nå kommet så langt i sitt arbeid at de skal undersøke om de ved å gi en medisin som «booster» mitokondrie-produksjonen, kan forebygge utviklingen av sykdommen. 

Bilde fra hjernescan fra person med Parkinson.

Hjernescan (DAT-scan) fra en person med Parkinsons sykdom (til høyre) og en frisk person på samme alder (til venstre). Bildene viser at personen med Parkinsons sykdom har mindre opptak av en markør for dopaminproduserende hjerneceller (de to hvit-oransje områdene i midten av hjernen). Det er ukjent hvorfor og hvordan nervecellene dør ved Parkinsons sykdom.

Skal teste ut ny medisin

– Vi går snart i gang med en klinisk utprøvingsstudie av en medisin som vil gi påfyll av et stoff som heter NAD. Analyser av hjernevev har nemlig antydet at personer med Parkinsons sykdom mangler NAD som er et stoff mitokondriene og cellene våre trenger for å kunne fungere, forklarer Tzoulis.

Han håper at medisinen de skal teste, kan støtte og forbedre mitokondriefunksjon i hjernen. Forskerne skal også lage et «Parkinsonkart» som skal gi en samlet oversikt over all kunnskapen de nå har om sykdommen.

Tzoulis er optimistisk, og håper verden gradvis nærmer seg en behandling mot sykdommen som først ble beskrevet av den britiske legen James Parkinson i 1817. 

– Jeg håper virkelig vi kan finne en behandling mot denne alvorlige sykdommen, det er jo derfor jeg og teamet mitt bruker all vår tid og krefter på dette. Vi vet ikke hvordan resultatet av den nye studien blir, men vi må prøve, ellers finner vi ikke ut av mer. Viser det seg at det fungerer, har vi noe å bygge videre på, og noe som kan åpne opp for bred bruk både for å forebygge og behandle Parkinsons, smiler Tzoulis.

 

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.