Livet etter et slag i ung alder

Et slag kan endre livet totalt. For en mor i 30-årene vil et hjerneslag kunne påvirke alt fra jobbkarriere til lekselesing med barna. NOR-SYS-studien har som formål å gjøre livet hennes best mulig.

Gruppebilde forskningsgruppe. Foto
NOR-SYS gruppen er representert ved nevrologer, nevro-radiolog, studiesykepleiere, sosionom, logoped, ergoterapeut, fysioterapeut, nevro-psykolog, hjerteleger, ØNH-spesialist, audiograf, øyeleger, kolleger fra rehabiliteringsmedisin og bio-statistikker.

Av: Marte Ingeborg Stangenes
Foto: Katrine Sunde, Haukeland universitetssjukehus

Portrett Ulrike Waje-Andreassen. Foto

Prosjektleder og overlege Ulrike Waje-Andreassen.

Forskningsprosjektene har som mål å kartlegge årsakene til at unge mennesker rammes av hjerneinfarkt. Årsaker til hjerneinfarkt er mangfoldige og skadene etter et infarkt kan være sammensatte. Behandlingen av slagpasienter krever godt samarbeid mellom mange medisinske felt, men hovedfokus er på hjerne og hjerte, sier Ulrike Waje-Andreassen, professor i nevrologi og overlege ved Nevrologisk avdeling, Helse Bergen, leder NOR-SYS, Norwegian Stroke in the Young Studies.

Tidligere europeiske langtidsstudier viste høy dødelighet, stor forekomst av gjentatte hjerneslag, hjerte- og karsykdom, hukommelsesproblemer, og trøtthet blant mennesker under 50 år som hadde hatt et hjerneslag, sammenlignet med deres jevnaldrende. Økt kunnskap om de slagrammedes familier og deres risikofaktorer vil bidra til å bedre behandlingen av disse pasientene. Tilpasset behandling må iverksettes så tidlig som mulig for å redusere fare for tidlig død, kognitiv svikt og redusert livskvalitet.

Undersøker pasienter og pårørende

NOR-SYS l inkluderer deltakernes foreldre, barn og partnere. Pasienter, partnere, og deres voksne barn får arteriene sine undersøkt med ultralyd. Slik har forskerne fått tilgang til to generasjoners blodårer, men også en oversikt over pasient og pårørendes risikofaktorer og livsstil. I dag er høyt blodtrykk, overvekt og inaktivitet de største risikofaktorene for å utvikle hjerneinfarkt. Studien har, blant annet, avdekket at mange unge slagrammede lever med høyt blodtrykk uten å være klar over det. 

De pårørendes deltakelse gir forskerne bedre kunnskap, og det bidrar også til at det er lettere for pasientene å endre livsstil og å akseptere medisinsk behandling. Familiemedlemmene får felles informasjon og forhåpentligvis felles forståelse for hvordan man minsker risikoen mest mulig.

Forsker analyserer bilder. Foto

Bildeundersøkelse. Nevroradiolog, Gesche F. Neckelmann, analyserer bilder av slagpasientene.

Kombinert med individuell oppfølging vil dette trolig bidra til at pasienter fungerer bedre og lengre i både profesjonelle og sosiale sammenhenger. NOR-SYS-studien er nå inne i en fem års oppfølgingsperiode.

«Usynlige» konsekvenser

Flertallet av unge slagpasienter er etter kort tid oppegående og selvhjulpne, men i NOR-SYS l fant man at noen likevel sliter med dårlig syn, hørsel, hukommelse og språk. Disse konsekvensene blir ofte oversett fordi slagpasienten tilsynelatende fungerer som før.

I arbeidet med NOR-SYS l kom det frem at konsekvensene, for noen av slag pasientene, ikke viser seg før de er tilbake i jobb. Spesielt de med ekstra krevende jobber opplever at ting ikke går like fort og bra som tidligere. De sliter med dårlig konsentrasjon og hukommelse og mindre energi. Om disse problemene ikke fanges opp, kan det føre til utvikling av angst og depresjon. Tidlig og standardisert testing, samt god oppfølging, er derfor svært viktig for denne pasientgruppen.

En selvstendig næringsdrivende mann rammes av slag. Etter få dager med restitusjon har han tilsynelatende ikke problemer med å snakke. MR av hjernen viser likevel skader i språkregionen. En logoped gjør en klinisk vurdering av pasienten, og konkluderer med at han lider av lett afasi.

Mannen fungerer stort sett bra, men sliter med å lese og forstå dokumenter som han tidligere håndterte uten problemer. Han misforstår kontrakter på grunn av språkvanskene, og går på store økonomiske tap. 

Mann i hvit frakk i ekkofritt rom. Foto

Ekkofritt rom. Audiograf, Alexander Jenssen, i rommet der hørselen til de slagrammede testes.

Kunnskap om slike «usynlige» konsekvenser etter hjerneslag øker forståelsen for hvorfor noen pasienter sliter med å komme tilbake sosialt og i arbeidslivet. NOR-SYS II følger pasienter i et år for å avdekke mer av de «usynlige» konsekvensene, slik at slagpasienter i fremtiden kan få mer målrettet hjelp på et tidlig tidspunkt. Pasientene blir testet standardisert, nettopp fordi disse problemene ikke kan fanges opp på andre måter. Det som er god nok oppfølging av pensjonister er ikke nødvendigvis godt nok for slagrammede som skal tilbake i arbeid.

Dagens samfunn er spesielt krevende for slagrammede

Waje-Andreassen mener at dagens samfunn er spesielt krevende for de unge som rammes av hjerneslag. Det er blant annet fordi jobbsituasjonen er en helt annen enn tidligere, med mye flerfunksjonsarbeid, som for eksempel kombinert kunde- og kontorarbeid. Åpne kontorlandskap er godt egnet til å skille velfungerende hjerner fra hjerner som er redusert av skade.

Presset i dagens arbeidsliv er høyt, og det er spesielt utfordrende for slagpasienter som også har omsorg for mindreårige barn og eventuelt syke foreldre. Rundt 90 prosent av de unge pasientene vurderes som bare lettere rammet etter et hjerneinfarkt. I realiteten kommer bare halvparten seg tilbake i full jobb.

Med NOR-SYS l og NOR-SYS ll, håper Waje-Andreassen at disse tallene kan endres til det bedre. Unge hjerner som ikke fungerer koster samfunnet dyrt, sier hun.


Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.