I mål med Mottaksklinikken

Det er snart ti år siden man på Haukeland universitetssjukehus begynte å jobbe med et konsept som fundamentalt har endret hvordan sykehuset tar imot «øyeblikkelig hjelp-pasienter». Endringen får også store konsekvenser for driften i resten av sykehuset.

To sykepleiere i Mottaksklinikken
Sykepleiere Aksel Alvsåker Didriksen og Berit Hjartholm Haugsdal på plass i resepsjonen

Tekst: Anette Hellstrøm
Foto: Katrine Sunde / Øystein Fykse

I 2016 kom det 36 000 pasienter til Haukeland for å få øyeblikkelig hjelp. Det betyr rundt 100–120 pasienter hver dag. Dette tallet øker med rundt tusen pasienter hvert år, og i 2025 regner man med at det somatiske akuttmottaket skal ta imot 45 000 akuttpasienter. 

– Måten vi drev på fram til 2015 hadde passert grensen for hva bygningsmassen og organisasjonen kunne tåle. Kapasiteten var allerede sprengt og prognosene for økning i tilstrømning av pasienter pekte stadig oppover. Vi var nødt til å gjøre store endringer, forklarer spesialrådgiver i seksjon for helsetjenesteutvikling og leder for prosjekt mottaksmodellen, Johannes Kolnes.   

 

– Det er nesten ikke noe mer alvorlig man kan røre ved på et sykehus, enn mottaksstrømmen av akuttpasienter. Dette er kanskje den største endringen i pasientflyten vi har gjort på sykehuset på mange år. Jeg er overbevist om at denne måten å gjøre det på vil være til det beste for
pasientene og samfunnet, konstaterer administrerende direktør Eivind Hansen. Arbeidet med endringen av mottaksmodellen har involvert alle de aktuelle klinikker rundt det somatiske akuttmottaket på sykehuset; Lungeavdelinga, kirurgisk klinikk, hjerteavdelinga, ortopedisk klinikk, medisinsk avdeling og nevroklinikken.

Sammen har de bidratt med ressurser og kompetanse inn i det som i dag heter «Mottaksklinikken».

Eneste i sitt slag

 

Anne Taule

Leder for Mottaksklinikken, Anne Taule

Denne mottaksmodellen, med Mottaksklinikken i sentrum, er i dag den eneste i sitt slag i Norge.
– Målet i Mottaksklinikken er å vurdere og sortere pasientene så tidlig så mulig. Dette gjelder både pasienter som kommer i full hast med ambulanse, og andre pasienter som det ikke haster så mye med. Pasientene blir møtt av et tverrfaglig team som raskt skal prøve å finne ut hva som feiler dem og hva slags hjelp vedkommende trenger. Pasienter som trenger kortvarig behandling legges inn ved korttidsposten, de som trenger enda mer utredning legges inn på utredningsmottaket. Bare de pasientene som trenger høyspesialisert behandling, skal legges
inn ved sykehusets høyspesialiserte avdelinger, forklarer leder av Mottaksklinikken, Anne Taule.

 

– Ved å redusere trykket av «øyeblikkelig hjelp-pasienter» videre inn i sykehuset kan spesialavdelingene konsentrere seg om alvorlige og kompliserte forløp, i tillegg til deres regionale og nasjonale funksjoner. Gjennom ny mottaksmodell har vi klart to ting: styrke akuttmedisinen
på sykehuset, og skape et helt nytt rom for den høyspesialiserte medisinen, utdyper Kolnes.

Nøkkelen er å få alt til å virke i lag

Eivind Hansen

Administrerende direktør, Eivind Hansen

Mottaksklinikken består av akuttmottak, korttidsposten, utgreiingsmottak og akuttpost. De tre første er lokalisert på sykehuset mens Akuttposten holder til i Bergen helsehus.

– For å klare å realisere den nye Mottaksklinikken måtte vi iverksette både strukturelle tiltak, reduksjon av sengetall, tilpasninger i vaktordninger, og andre nødvendige tiltak, sier Eivind Hansen.

– Formelen på suksess for mottaksmodellen er å få alt til å virke i lag. Rutiner, organisering, vaktordning og pasientstrømmen.

Ikke uproblematisk å være pioner

Det er ikke uproblematisk å være pioner og jobbe med nybrottsarbeid. Direktør ved Lungeavdelinga, Kahtan Al-Azawy, forteller at prosessen fra planlegging til gjennomføring har vært lang og utfordrende. Direktørene på Hjerteavdelinga, Kjell Vikenes, ved Kirurgisk klinikk, John-Helge Heimdal og ved Medisinsk avdeling, Lars Birger Nesje, er helt enige.

– Det har vært krevende å bygge opp noe nytt som innebærer endrede arbeidsoppgaver, ressursoverføringer, nye pasientforløp, samtidig som høy faglig kvalitet skal opprettholdes. Jeg tror de fleste synes det er godt at vi nå ser at prosjektet nærmer seg mål, sier Vikenes.

– Dette har vært et omfattende prosjekt som har berørt og engasjert mange. Det har vært en del motstand mot konseptet og ikke alle har vært like optimistiske. Men inntrykket er nå at de fleste har forventninger til det Mottaksklinikken skal kunne bidra med i årene fremover,
sier Heimdal.

Fra en øvelse

Fra en øvelse hvor en "markør" var pasient.

Uventede resultater

I planleggingsfasen av mottaket regnet Haukeland universitetssjukehus med at 80 prosent av pasientene ville bli sendt videre til mer spesialiserte sykehusavdelinger og 20 prosent bli skrevet ut fra Mottaksklinikken.

Nå har Mottaksklinikken fungert i ett år og fasiten gir et helt annet bilde: 70–80 prosent av pasientene skrives direkte ut fra Mottaksklinikken, ofte samme dag. Bare 20–30 prosent sendes videre til en spesialavdeling.

– Vi har snudd pyramiden på hodet. Pasientene møter leger med breddekompetanse tidlig etter innleggelse. Det har vist seg å være så effektivt at sykehuset taper inntekter, sier klinikkdirektør Taule.

En utfordring med nybrottsarbeid er at takstsystemet henger etter, men prosesser for å korrigere dette er kommet godt i gang.

Følgeforskning

Johannes Kolnes

Leder for prosjektet mottaksmodellen, Johannes Kolnes

- Mottaksklinikken har i prosjektperioden vært monitorert i forhold til definerte endepunkter ved hjelp av statistisk prosesskontroll. Målene var reduksjon i «langliggerdager» (4 dager+), ventetid før første radiologiske undersøkelse, gjennomstrømningstid i mottaket, og reinnleggelser. I tillegg har en kunnet lese av effekter i en standard driftsmonitorering man har ved Haukeland Universitetssykehus, forklarer Kolnes.

For å dokumentere bedre at de synlige positive effektene av Mottaksklinikken ikke bare er uttrykk for tilfeldigheter eller for den generelle medisinske utviklingen, har vi startet et forskningsprosjekt. Her vil vi gjøre bruk av tyngre vitenskapelige metoder for å dokumentere sammenhengen mellom årsaker og virkninger.

- Vi skal se på hele den diagnostiske prosessen fra akuttpasienten ankommer Mottaksklinikken, til den tentative diagnosen er stilt. Den første PhD’en vil gjøre en analyse av bruken og verdien av innleggelsesdiagnosen, bruken og effekten av det tverrfaglige utgreiingsmottaket og om dette gir kostnadsbesparelser, avslutter Kolnes.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.