Gir håp til pasienter med autoimmune sykdommer

Hva skjer når kroppen går til angrep på sine egne organer? Hvilke mekanismer ligger bak? Og hvorfor er det noen som utvikler slike sykdommer, og andre ikke?

Dette er noen av spørsmålene forskningen til professor og overlege Eystein Husebye ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus skal finne svar på. Siden 2015 har han ledet forskningsprosjektet «Monogen arvelighet av autoimmune sykdommer», der han forsøker å komme til bunns i hva som skjer når immunforsvaret angriper kroppens egne celler og organer.

Foto. Tre forskere sitter på laboratoriet.

Sammen med forskerkollegaene Hajirah Muneer og Øyvind Bruserud (til høyre) jobber professor og overlege Eystein Husebye med å avdekke hva som skjer når immunforsvaret angriper kroppens egne celler og organer.

Et typisk kjennetegn ved autoimmune sykdommer er at i stedet for bare å produsere antistoffer mot virus og bakterier, begynner cellene å produsere antistoffer mot kroppens eget vev. Totalt kjenner forskere til ca. 80 autoimmune sykdommer, og noen av de vanligste er type 1-diabetes, cøliaki og lavt stoffskifte (hypotyreose). Autoimmune sykdommer er svært vanlige, og rammer så mange som 1 av 20 personer.

For å avdekke mekanismene som ligger bak når kroppen angriper seg selv, tar forskningen til Husebye utgangspunkt i autoimmunitet rettet mot hormonproduserende organer som skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen, mageslimhinnen og binyrebarken. For å forstå vanlige autoimmune tilstander, benytter Husebyes forskergruppe sjeldne og svært arvelige autoimmune sykdommer som modeller. To av disse er Addisons sykdom (binyrebarksvikt) og APS-1 (autoimmunt polyendokrin syndrom type 1). APS-1 skyldes mutasjoner i et enkelt gen og gir en ekstrem form for autoimmun sykdom som ofte debuterer i barnealder. I Norge rammes 1 av 80 000 av APS-1.

- Autoimmune sykdommer er blant de viktigste årsakene til sykelighet, kronisk sykdom og død, og i veldig mange tilfeller er det de hormonproduserende organene som blir rammet. Vi ser at mange utvikler ikke bare én, men flere av disse sykdommene, og ofte er det familier der en eller flere av disse tilstandene oppstår gjennom generasjoner og på tvers av søskenkull. Derfor har vi sett på genforandringer og arvemasse for å finne ut hvilke genfeil som kan føre til sykdommene, sier Eystein Husebye.

Foto. en hånd og prøveutstyr

Genetiske studier som kartlegger mekanismer bak autoimmune sykdommer, innebærer nitid laboratoriearbeid.

APS-1 skyldes mutasjoner i det autoimmune regulatorgenet AIRE, og man må vanligvis ha mutasjoner i begge eksemplarene av AIRE for å utvikle sykdommen. Husebye og kollegene fant at i noen tilfeller er det tilstrekkelig med feil i bare ett av AIRE-genene for at sykdommen skal slå ut.
- Dette gir såkalt dominant arvegang som betyr at sykdommen arves fra foreldre til barn, noe som kan forklare opphopning av autoimmune sykdommer i noen familier. Denne varianten av APS-1 er ofte mildere, og starter hos ungdommer og voksne. Disse spesielle variantene i AIRE er ikke uvanlige, og har en frekvens på 1-2 av 1000 i befolkningen. AIRE-mutasjoner kan muligens forklare noe av den familiære opphopningen, sier Husebye.

Ved hjelp av pasientregistre, og et tett samarbeid med blant annet Karolinska Institutet, jobber Husebye og de andre forskerne med å finne årsakene til at autoimmune sykdommer oppstår.

Forskerne har også laget musemodeller av de samme sykdommene de studerer hos mennesker.

  • Å studere mus og mennesker parallelt, blir veldig kraftfullt i denne sammenhengen. Det gir oss en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismene på nært hold. Så langt ser det ut til at de mekanismene vi antok spilte en rolle for sykdomsutvikling hos pasientene våre, kan reproduseres i musemodellene, sier Husebye.

Husebye leder K. G. Jebsen Senter for autoimmune sykdommer som ble etablert i 2017 ved Universitetet i Bergen. Senteret består av epidemiologer, biologer, molekylærbiologer og leger som forsker på autoimmune sykdommer, og som forsøker å finne årsaksmekanismene bak de svært arvelige variantene av disse sykdommene. Senteret er etablert i tett samarbeid med Medisinsk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, Karolinska Institutet i Stockholm og Weizmanninstituttet i Israel.

- Målet vårt nå er å finne enda flere gener som kan gi autoimmune sykdommer, og til det samler vi familier der vi ser på hele arvematerialet (helgenomsekvensering). Studier av variasjonene mellom pasienter og mekanismene som ligger bak, kan hjelpe oss med å gi pasientene en mer tilpasset og skreddersydd behandling. Sykdommene kan også oppdages tidligere, for eksempel gjennom en gentest, forklarer Husebye.

Han forteller at behandlingen de kan tilby pasientene pr. i dag, er erstatningsbehandling av hormoner som mangler.
- Problemet er at behandlingen ikke kan etterligne de fine svingningene i hormonnivåene, og mange pasienter føler seg ikke bra. Målet er å utvikle behandling som hindrer den autoimmune ødeleggelsen av organer i kroppen, sier Husebye.