Bedre livskvalitet for flere pasienter med multippel sklerose

Forskningsgruppen ved Nasjonalt kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS) har bidratt til grundigere kartlegging av MS og flere behandlingsalternativ. I dag får flere MS-pasienter intensiv behandling i tidlig sykdomsfase.

Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som vanligvis rammer personer i tidlig voksen alder. Sykdommen kan gi koordinasjonsproblemer, muskelsvakhet, synsforstyrrelser, problemer med blære og tarm, samt problemer med hukommelse- og konsentrasjon. Noen lever nærmest symptomfrie, mens andre får gjentatte episoder med akutt forverring (MS-attakk), med tidlig funksjonstap og uførhet. I Norge får omtrent 500 personer MS hvert år. Det er vanskelig å forutsi sykdomsutviklingen og det kan være behov for ulik behandling i ulike faser av sykdommen.

- Målet er å vite hva som gir best mulig behandling til lavest mulig risiko for pasientene. Gjennom bedre kartlegging av sykdomstilstanden, kan risiko for alvorlige komplikasjoner vurderes opp mot risiko for alvorlig sykdomsutvikling, sier professor Kjell-Morten Myhr, leder for MS-forskningsgruppen ved Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose og UiB.

Foto:To ansatte undersøker pasient

Når pasienter utredes for MS, undersøker man ryggmargsvæsken som omgir hjernen og ryggmargen ved hjelp av spinalpunksjon. Her utført av lege Øivind G. Torkildsen og sykepleier Reidun Lykke Waaler.

Høyeffektiv MS-medisin fra sykdomsstart

MS-pasienter har i flere år blitt behandlet med kreft-medisinen rituksimab med svært god effekt og liten grad av bivirkninger. Nå planlegger forskningsgruppen en landsomfattende studie av rituksimab-behandling fra sykdomsstart sammenlignet med en nyere og mer kostbar medisin med tilsvarende virkningsmekanisme. I en parallell studie vil de også undersøke om medikamentdosen kan reduseres etter 2-3 år s behandling, uten at pasienten får forverring av sykdommen.

Benmargstransplantasjon

Noen pasienter med alvorlig MS kan være vanskelige å behandle med medikamenter. De kan nå delta i en studie der man sammenligner benmargstransplantasjon med anbefalt medikamentell behandling. Det er over 10 år siden første MS-pasient ble behandlet med benmargstransplantasjon, i samarbeid med Hematologisk seksjon på Haukeland universitetssjukehus. Sykehuset har landsfunksjon for denne behandlingen, og har per i dag benmargstransplantert over 60 MS-pasienter.

- Resultater så langt viser tydelig at benmargstransplantasjon kan være rett behandling til pasienter med høyaktiv sykdom. Vi inkluderer pasienter fra hele landet, og samarbeider med Hematologisk seksjon ved sykehuset, universitetssykehusene i Akershus, Trondheim og Tromsø. I tillegg deltar sentre fra Sverige, Danmark og Nederland, sier Lars Bø, overlege, professor og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS. 

Analyseverktøy

Forskningsgruppen har bidratt til flere analyseverktøy i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for MS og Nevroimmunologisk forskningslaboratorium ved Nevrologisk avdeling.

Pasienter kan danne antistoffer mot noen av MS-medisinene, slik at effekten av medisinene hemmes. Gjennom analyser av blodet kan en finne hvilke pasienter som har antistoffer, og tilby andre behandlingsalternativer.

Gruppen har også etablert analyser som avdekker hvordan kroppen responderer på behandlingen, og om medikamentene virker gunstig inn på immuncellene.

-  Siden 1990- tallet er flere medikamenter utviklet for forbehandling av MS. Det er likevel først de siste årene vi har fått tilstrekkelig med behandlingsalternativ til at de fleste pasientene kan få effektiv og sikker behandling, sier Myhr.

Foto:Gruppebilde av forskningsgruppen

Noen fra forskningsgruppen, her representert bak fra venstre: Bente Vangen, Tori Smedal, Kjell-Morten Myhr, Lars Bø, Anne Britt Skår, Jan Aarseth, og Kristin Eikevåg, Foran fra v: Anne Kristine Lehmann, Randi Haugstad, Nina G Torkildsen, Øivind G Torkildsen.

Forebygging

MS-forskningsgruppen har arbeidet i mange år for å kartlegge risikofaktorene for sykdomsutvikling. De har blant annet påvist at røyking og lave nivåer av vitamin D tidlig i livet, øker risikoen både for sykdomsutvikling og forverring av sykdommen. Disse funnene er nå inkludert i informasjonen som gis til pasienter og pårørende som en del av det forebyggende arbeidet.

Fakta

Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose er lokalisert ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. 

Forskningsgruppen har ansvar for MS-registeret i Norge, og deltar i internasjonale registerstudier.

Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose ved Haukeland universitetssjukehus og MS-forskningsgruppen ved Universitetet i Bergen, har en enhetlig organisering for å styrke forskningen av MS.

Prosjektledere

Lars Bø, overlege, professor, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose og leder for RAM-MS, Helse Bergen og Universitetet i Bergen. 

Kjell-Morten Myhr, professor og overlege, leder for MS forskningsgruppen, Helse Bergen og Universitetet i Bergen.

Se hele forskningsgruppen

Finansiering 

Haukeland universitetssjukehus, Helse Vest RHF, Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning (Klinbeforsk), Norges Forskningsråd og KG Jebsen.

Artikler

1) "Neurofilament Light Chain Predicts Disease Activity in Relapsing-Remitting MS".
Varhaug KN, Barro C, Bjørnevik K, Myhr KM, Torkildsen Ø, Wergeland S, Bindoff LA, Kuhle J, Vedeler C. Neurol Neuroimmunol Neuroinflamm. 2017 Nov 28. Neurology Neuroimmunology& Neuroinflammation 2018.

2) "Safety and Efficacy of Autologous Hematopoietic Stem Cell Transplantation for Multiple Sclerosis in Norway".
Kvistad SAS, Lehmann AK, Trovik LH, Kristoffersen EK, Bø L, Myhr KM, Torkildsen Ø. Mult Scler. 2019 Dec 13. Multiple Sclerosis Journal 2019.

 
  

Artikkelen er publisert i den nasjonale forskningsrapporten for 2019. 

Nasjonal forskningsrapport 2019 (PDF)

ANDRE SAKER FRA NASJONAL FORSKNINGS- OG INNOVASJONSRAPPORT