Bedre livskvalitet for flere pasienter med multippel sklerose

Forskningsgruppen ved Nasjonalt kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS) har bidratt til grundigere kartlegging av MS og flere behandlingsalternativ. I dag får flere MS-pasienter intensiv behandling i tidlig sykdomsfase.

Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som vanligvis rammer personer i tidlig voksen alder. Sykdommen kan gi koordinasjonsproblemer, muskelsvakhet, synsforstyrrelser, problemer med blære og tarm, samt problemer med hukommelse- og konsentrasjon. Noen lever nærmest symptomfrie, mens andre får gjentatte episoder med akutt forverring (MS-attakk), med tidlig funksjonstap og uførhet. I Norge får omtrent 500 personer MS hvert år. Det er vanskelig å forutsi sykdomsutviklingen og det kan være behov for ulik behandling i ulike faser av sykdommen.

- Målet er å vite hva som gir best mulig behandling til lavest mulig risiko for pasientene. Gjennom bedre kartlegging av sykdomstilstanden, kan risiko for alvorlige komplikasjoner vurderes opp mot risiko for alvorlig sykdomsutvikling, sier professor Kjell-Morten Myhr, leder for MS-forskningsgruppen ved Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose og UiB.

Foto:To ansatte undersøker pasient

Når pasienter utredes for MS, undersøker man ryggmargsvæsken som omgir hjernen og ryggmargen ved hjelp av spinalpunksjon. Her utført av lege Øivind G. Torkildsen og sykepleier Reidun Lykke Waaler.

Høyeffektiv MS-medisin fra sykdomsstart

MS-pasienter har i flere år blitt behandlet med kreft-medisinen rituksimab med svært god effekt og liten grad av bivirkninger. Nå planlegger forskningsgruppen en landsomfattende studie av rituksimab-behandling fra sykdomsstart sammenlignet med en nyere og mer kostbar medisin med tilsvarende virkningsmekanisme. I en parallell studie vil de også undersøke om medikamentdosen kan reduseres etter 2-3 år s behandling, uten at pasienten får forverring av sykdommen.

Benmargstransplantasjon

Noen pasienter med alvorlig MS kan være vanskelige å behandle med medikamenter. De kan nå delta i en studie der man sammenligner benmargstransplantasjon med anbefalt medikamentell behandling. Det er over 10 år siden første MS-pasient ble behandlet med benmargstransplantasjon, i samarbeid med Hematologisk seksjon på Haukeland universitetssjukehus. Sykehuset har landsfunksjon for denne behandlingen, og har per i dag benmargstransplantert over 60 MS-pasienter.

- Resultater så langt viser tydelig at benmargstransplantasjon kan være rett behandling til pasienter med høyaktiv sykdom. Vi inkluderer pasienter fra hele landet, og samarbeider med Hematologisk seksjon ved sykehuset, universitetssykehusene i Akershus, Trondheim og Tromsø. I tillegg deltar sentre fra Sverige, Danmark og Nederland, sier Lars Bø, overlege, professor og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS. 

Analyseverktøy

Forskningsgruppen har bidratt til flere analyseverktøy i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for MS og Nevroimmunologisk forskningslaboratorium ved Nevrologisk avdeling.

Pasienter kan danne antistoffer mot noen av MS-medisinene, slik at effekten av medisinene hemmes. Gjennom analyser av blodet kan en finne hvilke pasienter som har antistoffer, og tilby andre behandlingsalternativer.

Gruppen har også etablert analyser som avdekker hvordan kroppen responderer på behandlingen, og om medikamentene virker gunstig inn på immuncellene.

-  Siden 1990- tallet er flere medikamenter utviklet for forbehandling av MS. Det er likevel først de siste årene vi har fått tilstrekkelig med behandlingsalternativ til at de fleste pasientene kan få effektiv og sikker behandling, sier Myhr.

Foto:Gruppebilde av forskningsgruppen

Noen fra forskningsgruppen, her representert bak fra venstre: Bente Vangen, Tori Smedal, Kjell-Morten Myhr, Lars Bø, Anne Britt Skår, Jan Aarseth, og Kristin Eikevåg, Foran fra v: Anne Kristine Lehmann, Randi Haugstad, Nina G Torkildsen, Øivind G Torkildsen.

Forebygging

MS-forskningsgruppen har arbeidet i mange år for å kartlegge risikofaktorene for sykdomsutvikling. De har blant annet påvist at røyking og lave nivåer av vitamin D tidlig i livet, øker risikoen både for sykdomsutvikling og forverring av sykdommen. Disse funnene er nå inkludert i informasjonen som gis til pasienter og pårørende som en del av det forebyggende arbeidet.

Fakta

Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose er lokalisert ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. 

Forskningsgruppen har ansvar for MS-registeret i Norge, og deltar i internasjonale registerstudier.

Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose ved Haukeland universitetssjukehus og MS-forskningsgruppen ved Universitetet i Bergen, har en enhetlig organisering for å styrke forskningen av MS.

Prosjektledere

Lars Bø, overlege, professor, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose og leder for RAM-MS, Helse Bergen og Universitetet i Bergen. 

Kjell-Morten Myhr, professor og overlege, leder for MS forskningsgruppen, Helse Bergen og Universitetet i Bergen.

Se hele forskningsgruppen

Finansiering 

Haukeland universitetssjukehus, Helse Vest RHF, Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning (Klinbeforsk), Norges Forskningsråd og KG Jebsen.

Artikler

1) "Neurofilament Light Chain Predicts Disease Activity in Relapsing-Remitting MS".
Varhaug KN, Barro C, Bjørnevik K, Myhr KM, Torkildsen Ø, Wergeland S, Bindoff LA, Kuhle J, Vedeler C. Neurol Neuroimmunol Neuroinflamm. 2017 Nov 28. Neurology Neuroimmunology& Neuroinflammation 2018.

2) "Safety and Efficacy of Autologous Hematopoietic Stem Cell Transplantation for Multiple Sclerosis in Norway".
Kvistad SAS, Lehmann AK, Trovik LH, Kristoffersen EK, Bø L, Myhr KM, Torkildsen Ø. Mult Scler. 2019 Dec 13. Multiple Sclerosis Journal 2019.

 
  

Artikkelen er publisert i den nasjonale forskningsrapporten for 2019. 

Nasjonal forskningsrapport 2019 (PDF)

ANDRE SAKER FRA NASJONAL FORSKNINGS- OG INNOVASJONSRAPPORT

  • 18.06.2020 Haraldsplass Diakonale Sykehus
    Retur til idrett etter korsbåndskirurgi

    I hvor stor grad klarer pasienter med fremre korsbåndskade å returnere til ønsket aktivitet, hvor lenge kan de holde på med idretten sin, og hvilke komplikasjoner risikerer de?

  • Overlegene Pål-Dag Line og Svein Dueland
    08.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Bedre overlevelse ved levertransplantasjon

    Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, og årlig diagnostiseres rundt 4000 nye pasienter med denne kreftformen. Forskerne Svein Dueland og Pål-Dag Lines mål er å bedre 5-års overlevelsen fra 10% til 60% hos selekt...

  • 08.06.2020 Helse Nord RHF
    Kunsten å forstå de aller minste

    Økt sosial kompetanse, styrket tidlig kognisjon, redusert foreldrestress, mindre atferdsproblemer og økt trivsel. Dette er noen av funnene strukturert veiledning av foreldre til for tidlig fødte barn har avdekket.

  • Illustrasjonsbilde
    05.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Bedre legemiddelbruk hos eldre

    Altfor ofte er det rapportert om eldre som er feilmedisinert og overdosert fordi spesialistene ikke samarbeider og ingen har oversikt over eldres medikamentbruk.  Men når målet er å bedre pasientenes helse, og geriatere og allmennleger jobb...

  • 05.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Ny oppdagelse kan redde liv

    Kristina Haugaa og hennes forskerteam har funnet frem til en oppdagelse av en ny forandring i hjertet som er årsak til hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød hos unge. Oppdagelsen betyr at de kan redde liv mens forskningen pågår.

  • 05.06.2020 Helse Stavanger
    Liten sensor kan gjøre stor forskjell for nyfødte

    De første sekundene av våre liv er også de aller farligste. Hver dag dør 7000 nyfødte barn verden over. Nå undersøker leger ved Stavanger universitetssjukehus og Sykehuset Østfold om en hjerteratesensor som legges rundt magen på nyfødte, ka...

  • 04.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Følelser på anabole steroider

    Endrer følelsene seg hos menn som bruker anabole androgene steroider (AAS)? Oppfatter de inntrykk på en annen måte? Og er det en sammenheng mellom steroidenes påvirkning av hjerte, hjerne og følelser?

  • Bilde av forsker foran en dataskjerm
    04.06.2020 Oslo universitetssykehus
    Et nyttig lite stikk

    Kan et stikk i armen være nyttig for pasienter med kreft i tarmen? Julian Hamfjord og hans kolleger benytter ny teknologi for å undersøke om en blodprøve kan forbedre behandlingsforløpet til pasienter med metastatisk tykk- og endetarmskreft.

  • Foto:To ansatte undersøker pasient
    04.06.2020
    Bedre livskvalitet for flere pasienter med multippel sklerose

    Forskningsgruppen ved Nasjonalt kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS) har bidratt til grundigere kartlegging av MS og flere behandlingsalternativ. I dag får flere MS-pasienter intensiv behandling i tidlig sykdomsfase.

  • Foto: to personer stå foran en maskin
    04.06.2020
    - Brukerstemmen viktig i elektrosjokkforskning

    Da Solveig Bartun Rob ikke ble bedre av en dyp depresjon, fikk hun elektrosjokkbehandling. Det hjalp henne ut av sykdommen. Nå bidrar hun inn i et brukerpanel som har en viktig rolle for forskerne som jobber med å finne ut mer om denne behandlingen.

  • 04.06.2020 Helse Nord RHF
    Bruker kunstig intelligens for å øke pasientsikkerheten

    Da en ny metode for å bedre pasientsikkerheten ble rullet ut i alle landets sykehus for ni år siden, valgte Nordlandssykehuset i Bodø å ta metoden enda et steg videre.

  • 29.05.2020 Sunnaas sykehus
    Språktrening rett hjem

    Hvert år rammer hjerneslag nærmere 12 000 mennesker i Norge. Resultatene fra studie på Sunnaas sykehus viser at intensiv språktrening via videokonferanse hjem til pasienten, som et supplement til vanlig behandling, forbedrer språkfunksjonen signifikant.

  • 29.05.2020 Helse Nord RHF
    Når løsningen ligger i tarmen

    Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad drives banebrytende forskning hvor nøkkelen ligger i din og min avføring, og i landets foreløpig eneste avføringsbank.

  • Oluf Dimitri Røe. Foto
    29.05.2020 Helse Nord-Trøndelag
    Enkel blodtest kan gi kreftgjennombrudd

    Trønderske kreftforskere har identifisert blodmolekyler som kan gjøre det mulig å diagnostisere lungekreft på et langt tidligere tidspunkt enn før.

  • 29.05.2020 St. Olavs hospital
    Ny forskning kan bidra til å forebygge astma

    Per i dag har vi ingen sikre behandlinger som kan forebygge utviklingen av astma. Nå kan en ny og banebrytende studie bidra til å endre på dette.