Oftast er det eit skarpt skilje mellom normal hud og huda som vert kvit under anfall. Raynauds fenomen vert kalla primært Raynauds fenomen om ein får anfall med kvite fingrar utan å ha nokon underliggjande sjukdom. Ved nokre sjukdommar, blant anna ein del revmatiske sjukdommar, er Raynauds fenomen ein del av sjukdomsbildet. Tilstanden vert då kalla sekundært Raynauds fenomen.
Utbreiing og årsak
Raynauds fenomen er relativt vanleg hos menneske som elles er friske. Ein antar at mellom 3 og 20 % av befolkninga er ramma. Fenomenet er vanlegare hjå kvinner enn menn, og ofte har fleire i familien same symptom. Primært Raynauds fenomen skuldast ei unormalt kraftig samantrekking av blodårar ved kuldeeksposisjon. Ein veit at røyking og arbeid med vibrerande verktøy kan auke sjansen for å verte ramma.
Sekundært Raynauds fenomen er sjeldan og Raynaud er då ein del av sjukdomsbildet til den underliggjande sjukdomen.
Symptom og sjukdomsteikn
Både primært og sekundært Raynauds fenomen rammar oftast hendene. Aller vanlegast er Raynauds fenomen i peikefinger, langfinger og ringfinger, medan tommelen sjeldan er utsett. Anfall med Raynauds fenomen kan elles oppstå i tærne, øyreflippar, nase, andlet og rundt brystvorter.
Eit typisk anfall med Raynauds fenomen førekjem oftast ved kulde og startar med at fingrane plutseleg vert kalde, samtidig som det kjem til syne eit skarpt avgrensa kvitt område. Etter kvart vert den kvite huda blåfarga på grunn av lite oksygen til vevet. Når varmen kjem igjen i vevet kjem det til slutt ein raudleg farge. Eit typisk anfall varar ofte rundt 15-20 minutt, men det er store skilnader. Det er heller ikkje alle som får alle fargeendringane i løpet av eit anfall.
Under anfall med Raynauds fenomen kan ein samtidig få smerter, eller verte nomen i dei affiserte områda. I alvorlege tilfelle kan ein få sår på fingertuppane. Dette skuldast at vevet har fått for lite blodtilstrøyming over for lang tid.