Nattlige skrekkanfall starter gjerne i 4 års alderen. De aller fleste vokser dette av seg før de blir tenåringer. Hyppigst sees dette i aldersgruppen 5-7 år. Slike nattlige skrekkanfall representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres som en parasomni (i likhet med søvngjengeri). Anfallene starter når barnet går fra de dype søvnstadier og over i lettere søvn. Dette forklarer hvorfor disse anfallene er vanlige tidlig i søvnperioden. De aller fleste nattlige skrekkanfall forekommer i løpet av de første tre timene etter sengetid.

Hva skyldes nattlige skrekkanfall?

Arvelige faktorer spiller en rolle. Undersøkelser viser at de fleste med nattlige skrekkanfall har slektninger som har eller har hatt liknende plager. Man vet ikke hva som er årsaken til nattlige skrekkanfall. Det er en tydelig sammenheng mellom mengden av dyp søvn og slike anfall. Barn sover dypere enn voksne, og det kan forklare hvorfor nattlige skrekkanfall i hovedsak sees hos barn. Symptomene på nattlige skrekkanfall kan være dramatiske, men det er svært sjeldent at tilstanden er koblet til psykiske lidelser, i alle fall hos barn. Hos voksne med nattlige skrekkanfall er det rapportert økt forekomst av psykiske lidelser.

Hvilke symptomer kjennetegner nattlige skrekkanfall?

Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik, som følges av en ufullstendig oppvåkning. Barnet ser skrekkslagent ut, kan hoppe ut av sengen, og foreldrene har store vansker med å få kontakt. Barnet svarer vanligvis ikke på tiltale, og lar seg vanskelig holde eller trøste. Det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste dag. Det er svært vanskelig å få vekket barnet under nattlige skrekkanfall. Dette skyldes at nattlige skrekkanfall er assosiert med dyp søvn. Barnet kan skade seg i forbindelse med disse anfallene. Anfallene varer vanligvis i under 10 minutter. Symptomene kan variere i intensitet. I en mindre dramatisk variant (som på engelsk kalles «confusional arousal») virker barnet mer forvirret enn skremt. Det er nyttig å skille nattlige skrekkanfall fra mareritt. Mareritt skjer under REM søvn, og forekommer vanligvis sent på natten. Ved mareritt er det lett å vekke barnet, og barnet kan fortelle om skremmende drømmer.

Tabellen viser viktige forskjeller mellom nattlige skrekkanfall og mareritt:

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus, slik som denne diagnosen. Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi). Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Hvis plagene er svært store, f.eks. medfører behov for sykmeldingsperioder og standard behandling har vært forsøkt uten effekt, vil enkelte sykehus ta imot pasienter også med denne lidelsen.