Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus)

Behandlingsprogram, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer

 

Det er ikke uvanlig at barn våkner opp om natten, og virker forvirret og snakker uforståelig. Dette kan skyldes såkalte nattlige skrekkanfall, eller pavor nocturnus som det heter på fagspråket (engelsk: sleep terror). Hyppigheten er på opptil 6 % i barnealder. Mange foreldre feiltolker dette som mareritt. Voksne kan også ha nattlige skrekkanfall.

Innledning

 

Nattlige skrekkanfall starter gjerne i 4 års alderen. De aller fleste vokser dette av seg før de blir tenåringer. Hyppigst sees dette i aldersgruppen 5-7 år. Slike nattlige skrekkanfall representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres som en parasomni (i likhet med søvngjengeri). Anfallene starter når barnet går fra dyp søvn og over i lettere søvn. Dette forklarer hvorfor disse anfallene er vanlige tidlig i søvnperioden. De aller fleste nattlige skrekkanfall forekommer i løpet av de første tre timene etter sengetid, i tidsrommet hvor det er mye dyp søvn.

Hva skyldes nattlige skrekkanfall?

Arvelige faktorer spiller en rolle. Undersøkelser viser at de fleste med nattlige skrekkanfall har slektninger som har eller har hatt liknende plager. Man vet ikke hva som er årsaken til nattlige skrekkanfall. Det er en tydelig sammenheng mellom mengden av dyp søvn og slike anfall. Barn sover dypere enn voksne, og det kan forklare hvorfor nattlige skrekkanfall i hovedsak sees hos barn. Symptomene på nattlige skrekkanfall kan være dramatiske, men det er svært sjeldent at tilstanden er koblet til psykiske lidelser, i alle fall hos barn. Hos voksne med nattlige skrekkanfall er det rapportert økt forekomst av psykiske lidelser.

Hvilke symptomer kjennetegner nattlige skrekkanfall?

Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik, som følges av en ufullstendig oppvåkning. Barnet ser skrekkslagent ut, kan hoppe ut av sengen, og foreldrene har store vansker med å få kontakt. Barnet svarer vanligvis ikke på tiltale, og lar seg vanskelig holde eller trøste. Det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste dag. Det er svært vanskelig å få vekket barnet under nattlige skrekkanfall. Dette skyldes at nattlige skrekkanfall er assosiert med dyp søvn. Barnet kan skade seg i forbindelse med disse anfallene. Anfallene varer vanligvis i under 10 minutter. Symptomene kan variere i intensitet. I en mindre dramatisk variant (som på engelsk kalles «confusional arousal») virker barnet mer forvirret enn skremt. Det er nyttig å skille nattlige skrekkanfall fra mareritt. Mareritt skjer under REM søvn, og forekommer vanligvis sent på natten. Ved mareritt er det lett å vekke barnet, og barnet kan fortelle om skremmende drømmer.

Tabellen viser viktige forskjeller mellom nattlige skrekkanfall og mareritt:

Nattlige skrekkanfallMareritt
Tid i søvnperioden  Tidlig (første tre timer)Sent (mer enn tre timer etter innsovning) 
Søvnstadium
Dyp søvn  REM søvn 
OppvåkningUvanlig Vanlig
Forvirring etter anfallet VanligUvanlig


 

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus, slik som denne diagnosen. Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi). Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Hvis plagene er svært store, f.eks. medfører behov for sykmeldingsperioder og standard behandling har vært forsøkt uten effekt, vil enkelte sykehus ta imot pasienter også med denne lidelsen.

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Henvisning for denne lidelsen blir vanligvis avvist. Grunnen er at denne diagnosen ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er usikkerhet rundt hvilken diagnose pasienten har, behandlingen ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er stort (f.eks. behov for sykmeldingsperioder eller skadelig adferd under søvn).

Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen. Les mer om anbefalt behandling av denne lidelsen på www.sovno.no

 

1. Utredning

Diagnosen stilles basert på sykehistorien. Det er sjelden nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Hvis lege oppsøkes, vil legen ofte vurdere om det ligger andre årsaker bak. Søvnregistrering er ikke nødvendig, men vil vise at anfallene starter fra dyp søvn.

2. Behandling

 

Det er ofte ikke nødvendig med behandling. Det er viktig å berolige foreldre om at tilstanden ikke skyldes alvorlig sykdom. De aller fleste barn vokser dette av seg. Det frarådes å vekke barnet under slike nattlige skrekkanfall. Snakk beroligende til barnet. Risiko for nattlige skrekkanfall øker ved søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører økt mengde av den dype søvnen. Det er derfor viktig å passe på å få nok søvn – hver natt. Unngå å la barnet bli overtrett. Søvn om dagen kan vurderes. Hvis barnet får tilstrekkelig med søvn, vil sannsynligvis anfallene reduseres.

Ved alvorlige tilfeller kan medikamentell behandling være aktuelt. De aktuelle medikamentene reduserer den dype søvnen, og dette spiller en rolle for effekten. Slike medikamenter kan gi problematiske bivirkninger, og det er også fare for avhengighet. Tilbakeholdenhet anbefales derfor.

3. Oppfølging

 

Hvordan er prognosen?

Nattlige skrekkanfall er vanlig i barnealder. De fleste vokser dette av seg før de er blitt tenåringer.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)
Kontaktinformasjon

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) driver ikke med pasientbehandling.

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus. Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer.

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor søvn.

Telefon
55974707
E-post
Postadresse
Haukeland universitetssjukehus
Postboks 1400
5021 Bergen
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.