Kneproteseoperasjon

Ein kneproteseoperasjon kan vere aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, brotskadar, medfødde skadar eller andre forandringar i kneet. Det øydelagde og ofte smertefulle leddet blir skifta ut med ein protese.

Les meir om Artrose (slitasjegikt)

Informasjon frå helsenorge.no

Artrose (slitasjegikt)

Artrose kan gjøre leddene stive og smertefulle. Hverdagslige gjøremål, som å reise seg fra stolen eller knytte skolissene, kan bli vanskelige. Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Artrose, eller slitasjegikt, er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned, og kan etter hvert forsvinne helt.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen. Sykdommen forekommer hyppigst fra 45–50 årsalder og oppover. Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Symptomer på artrose

Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. De vanligste symptomene er

smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe.
stivhet – ofte verst om morgenen
bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle
hovne og fortykkede ledd
en knirkende følelse i leddene når du beveger dem
muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet

For at legen skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Legen vil også bestille undersøkelser, som røntgen og blodprøver, for å finne ut om plagene dine skyldes artrose.

Les meir om Artrose (slitasjegikt) (helsenorge.no)

Innleiing

Kneprotesar finst som halvprotesar (uniprotese) og heilprotesar (totalprotese). Ved heilprotesar blir leddflatene på enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) bytt ut, nokon gongar også kneskjellet. Ved halvprotesar er det oftast berre innsida (medialt) som blir erstatta av ein protese.

Ortopeden tar stilling til kva type protese som eignar seg best for deg.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Før

Før operasjonen skal du gjennom nokre førebuingar for å redusere risikoen for komplikasjonar.

Vaske kroppen med Hibiscrub

Du skal vaske deg med Hibiscrub på operasjonsdagen. Hibiscrub er bakteriedrepande og reduserer risikoen for infeksjon. Du treng ikkje vaske håret med Hibiscrub, men ver nøye med kroppsvask. Etter dusjing skal du ikkje bruke parfyme, kremar, sminke, smykke, piercingar eller neglelakk, og du skal ha på deg reine klede. Dersom du skal møte på sjukehuset på operasjonsdagen, skal du ta vasken med Hibiscrub heime.

Faste og medisinar

På operasjonsdagen skal du møte fastande, det vil seie ikkje ete, drikke, røyke, snuse eller ta pastillar/drops. Du må berre ta eventuelle medisinar som anestesilegen på førehand har sagt er sikre å bruke.

2. Under

Ved kneoperasjonar set vi i dei aller fleste tilfelle bedøvinga i ryggen. Dette er ei såkalla spinalbedøving der du er vaken. Av og til vel ein narkose i samråd med anestesilegen, og du vil då sove under inngrepet.

En anestesisjukepleiar sit ved sida av deg under heile operasjonen. Han eller ho er din kontaktperson og passar på at du har det bra. Du skal ikkje kjenne smerte. Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skiftar leddet. Du vil også kunne høyre hamring, saging og boring.

Dersom du ønsker det, kan du høyre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette sjølv eller låne hos oss.

Operasjonstid for kneprotesar varierer noko, men ligg vanlegvis på cirka 90 minutt.

3. Etter

Start opptreninga

Begynn med sirkulasjonsøvingar i senga så fort du kan bevege beina. Det viktigaste tiltaket for å førebygge blodpropp og få att funksjonen, er å kome seg opp på beina så hurtig som mogleg. Du vil tidleg bli hjelpt opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigaste opptreninga etter proteseoperasjon er å kome i gong med dagleglivets aktivitetar. Eigentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge eigentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sjukehuset.

Smerter

Den første tida oppstår det naturleg nok ein del smerter rundt det opererte kneet. Smertene blir lindra med medisinar, og desse skal du ta med jamne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikkje vente til du kjenner auka smerter før du tar smertestillande. Dette for å unngå såkalla smertetoppar. Erfaring viser at det tar lenger tid å få redusert smertene igjen når slike periodar oppstår. Har du mykje smerter til trass for at du tar dei medisinane du er bedt om, er det viktig at du seier i frå til personalet. Då kan du få andre medisinar i tillegg.

Kontroll - Ortopedisk avdeling, Haukeland

Etter utskriving skal du oppsøke fastlegen for å fjerne sting omtrent 2-3 veker etter operasjonen. Du får tilbod om kontroll hos våre fysioterapeutar 6 veker etter operasjonen. I tillegg må du sjølv ordne med fysioterapi hos eigen fysioterapeut slik at du kjem i gong med øvingar i løpet av nokre dagar etter du er skriven ut.

Du blir sett opp på kontroll hos den som opererte 1 år etter operasjonen. Då tar vi røntgen av det opererte kneet. Vidare kontrollar vil variere med protesetype og alder på pasienten.

Kontroll - Kysthospitalet i Hagevik

Etter utskriving skal du oppsøke fastlegen for å fjerne sting omtrent 2 veker etter operasjonen. Du får tilbod om kontroll hos våre fysioterapeutar 3 veker etter operasjonen. I tillegg må du sjølv ordne med fysioterapi hos eigen fysioterapeut slik at du kjem i gong med øvingar i løpet av nokre dagar etter du er skriven ut.

Du blir sett opp på kontroll hos den som opererte om lag tre månader etter operasjonen. Viss alt er bra då, treng du ikkje vidare oppfølging frå sjukehuset. Ved eventuelle problem bør du i så fall ta kontakt med fastlegen. I nokre spesielle tilfelle vel vi også å følge pasienten med kontrollar noko lenger.

Etter 10 år sit fortsatt om lag 80 prosent av halvprotesane på plass, mens om lag 20 prosent av pasientane er reoperert (revidert). Ved heilprotese er det 90 prosent sjanse for at protesen varar i 20 år. Symptom på laus protese kan vere smerter og hevelse over tid. I slike tilfelle bør du tilvisast tilbake til sjukehuset av fastlegen for ny vurdering.

Ver merksam

Etter utskriving skal du vere spesielt oppmerksam dersom såret siv. Eit operasjonssår er normalt sett heilt tørt etter fire til sju dagar. I motsatt fall er det viktig at du tar kontakt med avdelinga.

Betydeleg og unormal hevelse i kneet, eller feber av ukjent årsak er også noko ein skal vere merksam på dei første dagane eller vekene etter utskriving. Om det oppstår, bør du ta kontakt med fastlegen eller legevakt.

Kontakt

Fann du det du leita etter?

Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.

Ja Nei