Fertilitetsbevarende tiltak, kvinne

Assistert befruktning

Kvinner kan miste fruktbarheita i forbindelse med kreft eller annen sjukdom som blir behandla med cellegift og/eller stråling. Dette fordi slik behandling kan ha skadelige effektar på kvinna sine eggstokkar ved at egganlegga i varierande grad vert øydelagt.

Innleiing

Dersom den aktuelle kreftbehandlinga har ein minst 50 % risiko for å redusere framtidig fruktbarheit, kan pasienten få tilbod om ulike fruktbarheitsbevarande behandlingsmetodar.
Både unge jenter og kvinner opp til og med 35 års alder, med eller utan fast partner, kan få tilbod om behandling.

Vi veit at de som kjem til oss har eit stort behov for informasjon. Vi ynskjer at de opplever å bli godt ivaretatt, føler tryggleik og at vi får ein god dialog gjennom heile behandlingsprosessen. Vi håper at denne informasjonen kan gje svar på nokre av spørsmåla de sitt med og vil gjerne at de skriv ned eventuelle fleire spørsmål og tar dei med når vi møtast, så skal vi gjere vårt beste for å svare.

Dersom kvinna kan avvente cellegift - eller strålebehandlinga, kan ubefrukta eller befrukta egg (embryo) etter IVF-behandling (prøverørsbehandling) frysast ned og lagrast. For frosne befrukta egg er det ei femårs-avgrensing på kor lenge dei kan lagrast.

Dersom behandlinga for kreftsjukdomen ikkje kan utsettast, eller hormona som blir brukt ved IVF-behandlinga kan påverke kreftsjukdomen på ein negativ måte, er nedfrysing av eggstokkvev einaste alternative metode.
Det er kvinna sin behandlande lege og ein gynekolog som har erfaring med problemstillinga som skal informere pasienten og gje råd om tilbodet. Saman med pasienten tar ein stilling til hvilken metode som er best egna før ho startar behandling for sjukdomen.

Lagring av eggstokkvev

Uttak av eggstokkvev kan utførast ved Gynekologisk avdeling, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, og transporterast og frysast ned ved Reproduksjonsmedisinsk seksjon, Gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus (OUS), Rikshospitalet. Alternativt kan både uttak og nedfrysing skje ved OUS.

Lagring av ubefrukta egg

Denne behandlinga inneber at ein tek ut modne egg frå eggstokkane og frys ned egga til seinare bruk utan at dei er befrukta. Uttak og nedfrysing skjer ved Oslo Universitetssykehus, men ultralydmonitorering før uttak kan finna stad ved seksjon for assistert befruktning, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus.

Lagring av befrukta egg (embryo)

Denne behandlinga inneber at ein tek ut modne egg frå eggstokkane og befruktar dei med partners sæd. Ultralydmonitorering før uttak, uttak og nedfrysing finn stad ved seksjon for assistert befruktning, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus.

Kva kan vi gjere sjølv?

  • Unngå tobakk - Røyking og snus reduserer fruktbarheta hjå kvinner og kan redusere sædkvaliteten hjå menn.
  • Under behandlinga bør inntak av alkohol være så lågt som mogleg.
  • Du bør halde deg til eit moderat inntak av koffein. Meir enn fem koppar med koffeinhaldig drikke er definert som stort forbruk og kan vere med på å redusere sjansen for å oppnå graviditet.
  • Hald normal vekt - Både overvekt og undervekt kan spele inn på sjansen til å bli gravid ved å gi ubalanse i hormonsystemet. Dette kan verke inn på menstruasjonssyklusen, den naturlege utviklinga av egg og eggløysing.

Tilvising og vurdering

Det er spesialisthelsetenesta som tilviser til fertilitetsbevaring. Pasientar som treng fertilitetsbevaring er som oftast allereie til behandling i spesialisthelsetenesta. Seksjon for assistert befruktning tar i mot tilvisingar internt frå avdelingar på Haukeland universitetssjukehus. Nokre blir tilvist frå spesialistar ved andre helseføretak.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

Før

Når tilvisinga er godkjent, vil dere få time til forundersøking på avdelinga og lege

Til forundersøkinga er det satt opp samtale med lege og sjukepleiar for deg og eventuell partner, og det er viktig at de informerer om eventuell medisinbruk/allergiar. Du skal gjennom ein gynekologisk undersøking og eventuell partner må levere sædprøve.

Ein sjukepleiar vil fortelje om rutinane på avdelinga og kva som er vanleg behandlingsløp ved assistert befrukting. Under samtalen med sjukepleiaren må de signere ein avtale om assistert befruktning. Hugs å ta med legitimasjon, for det må visast fram i samband med underskrivinga. 

Du vil også få opplæring i bruk av sprøyter som du skal sette sjølv under behandlinga. Forundersøkinga tar om lag to timer totalt, men før de drar frå sjukehuset skal de ta blodprøver ved laboratoriet på KK. Det ligg også i underetasjen i bygget og er tydeleg skilta.

Dersom det oppstår medisinske problemstillingar som ikkje var kjent ved forundersøkinga, (t.d. nye medikament) må de ta kontakt med seksjonen for å avklare vidare behandling.

SÆDPRØVE

Han kan velje om han vil ta den heime og levere den når de kjem til avdelinga, eller ta den på et eige rom knytt til avdelinga. Om sædprøven blir tatt heime, bør det ikkje gå meir enn ein time før den blir levert på avdelinga, og den må fraktast inntil kroppen for å halde på temperaturen. Før sædprøven blir tatt, bør det ikkje vere meir enn to til tre dagar sidan førre sædavgang.
Les meir om sædprøve

Samtykke til behandling

Før kvar behandling må de signere eit samtykkeskjema. Ha derfor alltid med legitimasjon når de kjem til oss.
Det finnes ulike behandlingsprotokoller i forbindelse med assistert befruktning. Vi skiller mellom lang- og kort protokoll. Behandlinga vert tilpassa kvar enkelt kvinne og par.

1. Kort protokoll
Stimulering av eggstokkene gis i form av sprøyter som settes daglig i magen i ca 10 dager. Dette gjør du selv. Stimuleringen starter vanligvis 2. menstruasjonsdag i den aktuelle syklusen.

2. Lang protokoll
Denne protokollen innebærer forbehandling med nesespray før du starter med hormonstimulering, som ved kort protokoll. Nesespray brukes daglig under hele behandlingen.

Resepter

Reseptane blir sendt elektronisk, og kan hentast ut på alle apotek i Noreg. Reseptane blir aktivert ved personleg frammøte og identifikasjon må visast. Haukeland Sjukehusapotek har inne dei ulike medikamenta som brukast i behandlinga. På øvrige apotek må medisinane bestillast minimun 1 veke før start av behandling. Dersom du vil sjekke om e-reseptane er sendt til deg, eller kva medisin legen har rekvirert, kan du gå inn på www.helsenorge.no  og følgje instruksa der. Ring oss dersom noko er uklart.

Det finns fleire videoar med instruksjon for bruk av medikamenta på nettet. Søk på legemiddelet du skal nytta.

Under

Uttak av ovarialvev:

Uttak av ovarialvev skjer ved Gynekologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Nedfrysing og lagring av eggstokkvevet utføres ved Reproduksjonsmedisinsk seksjon, Gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, som har landsdekkande funksjon for behandlinga. Alternativt kan både uttak og nedfrysing skje ved OUS.

Sjølve operasjonen går føre seg i full narkose og deler av ein eggstokk eller heile eggstokken vert henta ut ved hjelp av kikholsoperasjon (laparoskopi). Vevet blir reinsa og kutta i små betar som så blir frose ned i små rør. Nedfrysinga skjer i ei frysemaskin og røra med eggstokkvev blir lagra i flytande nitrogen som held -196 °C. Eggstokkvevet kan lagrast i fleire tiår.

Ultralyd

Vi følgjer med på utvikling og vekst av folliklane/eggposane ved hjelp av ultralydundersøkingar. Ut i frå desse undersøkingane vurderer legen kor lenge hormonbehandlinga skal vare.

Eggløysingssprøyte

På ultralydundersøkinga kan legen sjå kor tid folliklane har nådd ønska storleik og då får du beskjed om når du skal sette eggløysingssprøyta. Det er svært viktig at du tar eggløysingssprøyta til rett tid; om kvelden 1,5 døgn før egguthenting.

Uttak av ubefrukta egg

Ved planlagt cryopresevering av ubefrukta egg, skal du møte opp ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus ca. kl. 08.00 (nøyaktig tidspunkt for oppmøte blir avtalt direkte). Då vil du måtte signere avtale om behandling og vise fram ID-kort.

For deg som skal til Oslo Universitetssykehus gjelder egne rutinar for smertestillande medikament og forløp. Du får informasjon om dette når de er i direkte kontakt med sjukehuset.

Uttak av egg til befruktning med partners sæd:

Ved planlagt cryopreservering av befrukta egg, skal du møte opp ved seksjon for assistert befruktning, Haukeland Universitetssjukehus etter avtale. Då vil du måtte signere avtale om behandling og vise fram ID-kort.

Førebuingar:

Kvinna

  • Et ein lett frukost utan kaffi
  • Ta 2 gram Paracet (= 4 tablettar á 500 mg) ein halv time før oppmøte.

Mannen

  • Lever sædprøve, anten som du tar heime eller som du avlegg når du kjem på avdelinga
Vi anbefaler ikkje å ha samleie dei siste dagane før egguthentinga.

Dette skjer under egguthentinga: 

  • Når de kjem får du ei seng du kan ligge i, i tillegg til smertestillande og avslappande medisin. Du kan ikkje køyre bil denne dagen!
  • Du får lokalbedøving i skjeden som blir gitt av legen rett før egguthentinga startar.
  • Sjølve egguthentinga tar 15-20 min.
  • Grad av smerte ved egguttak varierer frå kvinne til kvinne, men dei fleste beskriv smerten som menstruasjonsliknande smerte som strålar bak i korsryggen.
  • Partner/ pårørande kan vere med under egguthentinga dersom de begge ønskjer det.

Dei ulike metodane for befruktning blir bestemt utifrå kvaliteten på partners sæd.

In Vitro Fertilisering (IVF)

In vitro betyr utafor kroppen og fertilisering betyr befruktning. Denne behandlinga inneber at vi tek ut egg frå eggstokkane og befruktar desse med sædceller frå partnar. Befruktninga skjer i laboratoriet på avdelinga. Denne metoden nyttast oftast når mannen har ein normal sædprøve.

Microinjeksjon (ICSI)

Denne metoden nyttast ved nedsett sædkvalitet eller om ein ikkje har lukkast med fertilisering ved hjelp av IVF. På same måte som ved IVF, hentar vi ut egg frå eggstokkane, men ved ICSI tek vi ei sædcelle og fører den direkte inn i egget ved hjelp av ei tynn glaspipette. Ein er ikkje garantert befruktning ved bruk av denne metoden, sjølv om ein har injisert ein sædcelle i egget.

Etter

Kostnader

Ved forsamtale og fertilitetsutredning, samt ved konsultasjonar i forbindelse med sjølve behandlinga, betaler ein eigenandel på 351 kr. pr. konsultasjon. Kostnadane for medikamenta til behandlinga blir dekka av helseføretaket. Nytter ein sjukehusapoteket ved Haukeland Universitetssjukehus blir medisinane utlevert vederlagsfritt. Ved uttak av medisinar ved andre apotek, må pasienten sjølv betale for medikamenta og deretter få utgiftene refundert av helseføretaket ved innsending av faktura og kvitteringar. 

Om det er naudsynt med transport til Oslo Universitetssykehus i samband med fertilitetsbevaringa, blir denne og opphaldet dekka av pasientreiser. Ta kontakt med dei når du har fått time ved OUS for egguthenting eller uttak av ovarialvev. Pasientreiser ordnar med bestilling av transport 

I forbindelse med tilbakeføring av embryo, etter friskmelding, betaler de ein eigenandel på 351 kr.

Lagring av eggstokkvev:

Dersom kvinna seinare blir erklært frisk og ikkje klarar å bli spontant gravid, kan det frosne eggstokkvevet tinast opp og transplanterast tilbake. Det tinte vevet blir då plassert i den attverande eggstokken eller i bekkenhola i det opprinnlege området for den fjerna eggstokken. Ved vellukka behandling kan vevet, etter nokre månader, ta opp att funksjon sin, og kvinna dermed få att ein naturlige menstruasjonssyklus. Kvinna har da moglegheit til å bli spontant gravid eller gravid ved hjelp av prøverørsbehandling. Det kan være nødvendig å gjennomgå fleire eggstokkvevs-transplantasjonar for å få tilbake ein normal eggstokkfunksjon. I nokre tilfelle vil det ikkje være nokon attverande eggstokk eller den vil være utilgjengeleg. Då kan eggstokkvevet transplanterast inn ein anna stad på kroppen, for eksempel i bukveggen. Da må det seinare gjerast IVF-behandling for å kunne bli gravid.

Denne behandlingsmetoden er ikkje vellukka for alle pasientar, og det er berre født eit lite tal barn på verdsbasis etter slik behandling. Erfaringane er difor svært avgrensa.

Tilbakesetting av vev kan ikkje foretas dersom det er betydelig risiko for at kreftsjukdomen kan bli tilbakeført til kvinna igjen gjennom det vevet som skal settast inn. Dette gjeld først og fremst blodkreft (leukemi). Desse pasientane skal få denne informasjonen frå sin behandlande lege eller gynekolog. I framtida vil det kanskje være mogleg å modne egg frå frose eggstokkvev i laboratoriet. På den måten vil ikkje kreftceller bli ført tilbake til kvinna. Dette er ein metode som er i eit tidlig forskingsstadium, og dersom mogleg, vil det ikkje være aktuelt på mange år. På bakgrunn av dette, er den øvre aldersgrensen 25 år for nedfrysing av eggstokkvev hos kvinner med slike sjukdomar.

Eggstokkvev kan lagrast i fleire tiår, men i følgje Bioteknologiloven kan eggstokkvev berre lagrast så lenge omsynet til kvinna som har gitt materialet tilseier det, og det kan sjåast på som medisinsk forsvarleg. Det er dessutan ikkje lov å forlenge naturlig fruktbarhet ved å fryse egg eller ovarialvev utan sjukdomstilstand. Av omsyn til dette blir ikkje eggstokkvev tilbaketransplantert til kvinner over 45 år. For å få tilbake normal eggstokkfunksjon kan det være nødvendig å gjennomgå fleire ovarialvevstransplantasjonar, noko som forlenger behandlingsperioden. Derfor anbefalast kvinner som har lagra eggstokkvev å søke hjelp så tidlig som mogleg dersom ein ikkje oppnår spontan graviditet. Lagra eggstokkvev blir destruert ved 45 års alder eller ved kvinna sin død.

Lagring av ubefrukta egg:

Dersom eggene ikke blir tint, befruktet og tilbakeført til kvinnen innen kvinnen er 42 år, vil eggene bli destruert.

Lagring av befrukta embryo:

Om det er befrukta egg med god kvalitet etter egguthenting, blir desse frose ned og lagra til seinare bruk. De vil då få tilsendt brev i etterkant av egguthentinga om talet på embryo som er frose ned. Embryo kan lagrast i inntil 5 år på avdelinga.

Ver merksam

Psykisk belasting

For dei aller fleste er det ei stor psykisk belasting å gå gjennom behandling med assistert befruktning, og det er det greitt å vere førebudd på. Det har for mange allereie vore ei utfordrande tid fram mot sjølve behandlinga.

Vi har erfart at ei optimistisk haldning er viktig for å meistre behandlinga, men samstundes må ein vere realistisk og vite at dessverre lukkast ikkje alle med behandlinga.
Vi som jobbar her vil vere tilgjengeleg dersom de har spørsmål til oss undervegs i behandlinga. Vit at de alltid er velkommen til å ringje oss!

Blødning

Bløding i bukhola i samband med egguthenting kan skje i sjeldne tilfelle, og det er derfor vi vil ha deg til observasjon på avdelinga i ½- 1 time etter egguthentinga.

Infeksjon

Ein sjeldan gang kan det oppstå infeksjon etter egguthentinga. Symptom på infeksjon kjem innan tre dagar etter egguthenting og vil vere vedvarande og aukande magesmerte, i tillegg til feber. Då skal du ta kontakt med lege snarast.

Allergiske reaksjoner

I sjeldne tilfelle kan vi sjå allergiske reaksjonar på medisin som blir gitt i behandlinga. Kontakt avdelinga dersom det skjer.

Biverkander

Alle medisinar har omtale av moglege biverknader i pakningsvedlegget. Medisinar som brukast i behandling med assistert befruktning gir ei kontrollert overstimulering av eggstokkane og overstyrer din eigen syklus. Vi kjenner til at dei mest vanlege biverknadene er: 

  • Nasespray: Hovudverk, heitetokter, nattesveitte og humørsvingingar
  • Hormonstimuleringa: Smerter, kvalme, oppblåst mage, tyngdefornemming og stikking i underlivet, lett vektauke og auka mengde utflod.

Overstimuleringssyndrom

Nokre kvinner kan reagere uventa kraftig på hormonstimuleringa og det blir danna for mange folliklar. Då kan det vere at behandlinga må avbrytast.

Overstimuleringssyndrom kan oppstå frå du sett eggløysingssprøyta og innan ei veke etter egginnsetting. Ta kontakt med oss dersom du får symptom som: oppblåst og smerte i underlivet, kvalme, oppkast, diare og ev. tungpust. I dei mest alvorlege tilfella, krev det innlegging på sjukehuset.

Ring 55 97 42 00 dersom vår avdeling er stengd, eller ring nærmaste sjukehus.

Kurs og opplæring

  • Addison, binyrebarksvikt, hormonsvikt for vaksne

    Kurset gir deg oppdatert kunnskap om diagnosar og behandling og kunnskap til betre meistring i livet med diagnosen.

  • Aktivitetsgruppe for born og unge

    Aktivitetsgruppen består av seks barn i alderen 9-12 år. En gang i uken møtes vi og har ca. en times lystbetont aktivitet og lek i gymsal eller basseng.

  • Aldersrelatert makula - degenerasjon - AMD

    Kurset er for personar som har fått diagnosen AMD og deira pårørande.

  • Bekhterev (Spondyloatritt)

    Kurset er for personar som har fått Spondyloatritt-diagnosen hos ein spesialist i revmatologi. Pårørande er velkomne til å delta.

  • Binyrebarksvikt hos barn og ungdom

    Kurset er for foreldre til barn som har fått diagnosen dei siste 2 åra, eller foreldre som tidligare ikkje har vore på kurs, samt til ungdom 13-17 år og deira foreldre.

  • Cochlea Implantat

    Kurset er for pasientar som står på venteliste eller har gjennomført operasjon med Cochlea Implantat ved Haukeland univeristetssjukehus og ein nærperson.

  • Cøliaki - kurs for vaksne

    Kurset er for personar som nylig har fått diagnosen cøliaki og deira pårørande, men også for deg som har levd med diagnosen ein stund og trenger oppdatering.

  • Cøliaki pårørande til barn

    Kurset er for føresette til barn som nylig har fått diagnosen cøliaki og for føresette til barn som har levd med diagnosen ein stund og treng oppdatering.

  • Demens - for deg som har fått demens diagnose

    Kurset er for deg som har fått demens diagnose.

  • Demens pårørandekurs

    Kurset er for pårørande til personar med demenssjukdom.

  • Diabetes 2

    Kurset er for pasientar med Type 2-diabetes med ulike behandlingstypar (kostregulert, tablettar, insulin) og deira pårørande.

  • Diabetes Barn og pårørande

    Tilbodet er for barn type 1 diabetes og deira næraste pårørande. Barna får kunnskap og innsikt i sjukdomen slik at dei etterkvart blir sjølvstendige i takling av situasjonen.

  • Diabetes type 1

    Kurset er for pasientar over 15 år med Diabetes type 1 og deira pårørande. Deltakarane skal lære å leve best mulig med sjukdommen.

  • Eksem - kurs for foreldre til barn med eksem

    På dette kurset er målgruppa fortrinnsvis foreldre/føresatte til barn som har fått behandlingstilbod ved Hudavdelinga i Helse Bergen det siste året. Kurset gjennomførast utan barnet.

  • Epilepsi - pårørandekurs

    Tilbodet er for pårørande/foreldre til barn med Epilepsi.

  • Epilepsikurs for ungdom

    Kurset er for ungdom med epilepsi og deira pårørande.

  • Fredagsmøte

    Annankvar fredag arrangerer vi fredagsmøte i Store auditorium på Haukeland. Fredagsmøta er ein serie førelesingar der ulike avdelingar i Helse Bergen får presentere tema av generell interesse frå si avdeling.

  • Grunnkurs for petroleumsleger

    Kurset er søkt godkjent av Helsedirektoratet og gir nødvendig kompetanse til å søke godkjenning som petroleumslege.

  • Grunnkurs for sjømannsleger

    Dette kurset er utviklet i samsvar med kompetansekravene for norsk godkjente sjømannsleger i samsvar med standardene satt av Sjøfartsdirektoratet.

  • Grunnkurs i Maritim medisin

    Grunnleggjande kurs for dei som vil bli sjømannslegar, og for andre som ynskjer ei grunnleggjande innføring i maritim medisin. Kurset gir også godkjenning som petroleumslege.

  • Grønn stær - Glaucom

    Kurs for pasientar og pårørande - Å leve med grøn stær - for tryggleik og meistring av kvardagen.

  • Helsepedagogikk

    Treng du kunnskap i korleis fremje endring og meistring?

  • Hjerneslag

    Kurset er for hjerneslagramma og deira pårørande.

  • Hjernesvulst

    Dette kurset er for deg eller dere som opplever at kvardagen er endra på grunn av diagnosen hjernesvulst. Du kan vere ferdigbehandla, leve med hjernesvulst eller vere pårørande.

  • Hofte- og kneartrose kurs

    Kurset er for pasientar med kne- og hofteartrose.

  • Hudsjukdom

    Kurset er for pasientar og pårørande med ein hudsjukdom.

  • Hypothyreose

    Kurset er for pasientar med hypothyreose og pårørande deira.

  • Høyrselskurs

    Gruppebasert opplæring av pasient og pårørende om hørsel.

  • IBS - Å leve med irritabel tarm

    Kurset er for personar med IBS/og eller pårørande.

  • ICD - Å leve med hjertestartar

    Kurset er for pasientar og deira pårørande.

  • Juvenil Idiopatisk Artritt ungdom

    Ein dag beregna på ungdom og deira nærmaste pårørande. Vi legger opp til litt felles informasjon/ diskusjon og ein god del der informasjon/diskusjon foregår i gruppar, ungdom for seg og pårørande for seg.

  • Kreft: Kurs for deg som vil fokusere på sunt kosthald

    Har du vore gjennom kreftbehandling og ønsker å få inspirasjon og informasjon om eit sunt kosthald?

  • Kurs for medisinstudenter - Høyde og dykkemedisin

    Lurer du på hvordan kroppen påvirkes av endringer i omgivelsestrykk som ved dykking eller fjellklatring?

  • Kurs for medisinstudenter - Maritim medisin

    Lurer du på hvilke helseutfordringer sjøfolk møter på jobben?

  • Kurs i traumesjukepleie (KITS)

    Målet med kurset er å gi alle sjukepleiarane og andre medlemmer av traumeteamet grunnleggande kunnskap som skal gjere dei i stand til å ta hand om traumepasientar på ein profesjonell måte.

  • Leddgikt RA

    Kurset er for personar med leddgikt og deira pårørande. Med auka kunnskap får du betre føresetnader for å leve med sjukdommen i kvardagen.

  • Lungekreft

    Kurset er for personar med lungekreft og deira pårørande. Her vil du få auka kunnskap som styrker tryggleik til meistring av kvardagen.

  • Lynch-syndrom

    Kurs til personer med påvist genfeil som gir økt risiko for tarm- og livmorkreft (Lynch syndrom).

  • MAP - Møte med AggresjonsProblematikk

    MAP (Møte med AggresjonsProblematikk) er eit samla opplæringsprogram i forståing, førebygging, handtering og oppfølging av aggresjon- og valdsproblematikk.

  • Miljøarbeid ved alvorlege psykiske lidingar hos personar med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utsette for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga.

  • Miljøarbeid ved angst og depresjon hos personar med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utset for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga. Det kan vere utfordrande å skilje symptom på angst og depresjon frå kvardagsvanskar og veremåte som er knytt til utviklingshemming.

  • Morbus Crohn

    Kurset er for personar med Morbus Crohn og deira pårørande.

  • MS - Kurs for nydiagnostiserte og pårørande

    Kurs til dei som nettopp har fått diagnosen Multippel Sklerose ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, og deira pårørande.

  • MS – Oppdateringskurs

    Kurs for dere som har levd lenge med sin MS-sykdomme i 10 år eller meir. Kurset gjennomføres en gang i året.

  • Myelomatose

    Pasientar med diagnosen Myelomatose og deira pårørande.

  • Nyresvikt

    Kurset er for personar med diagnosen nyresvikt og deira pårørande. Kunnskap skal bidra til auka tryggleik og meistring i kvardagen.

  • OSAS - Søvnapné

    Kurset er for personar som har fått søvnapné og deira pårørande.

  • Osteoporose

    Kurset er for personar, og eventuelt deira pårørande, som har fått stilt diagnosen Osteoporose (beinskjørheit) hos spesialist i revmatologi.

  • Parkinson sjukdom. For deg som har levd med sjukdomen over tid og dine pårørande.

    Kurset er for pasientar med parkinson og deira pårørande.

  • Parkinson sjukdom. For nydiagnostiserte pasientar og deira pårørande.

  • PHARC

    Kurset er for pasientar med diagnosen PHARC og deira pårørande.

  • Psoriasisartritt

    Kurset er for personar som har fått diagnosen psoriasisartritt og deira pårørande. Gjennom undervisning og erfaringsutveksling auker kunnskapen om sjukdom og du får betre føresetnaden for å leve med sjukdommen i kvardagen.

  • Psykisk Helse Temakveld

  • Psykiske lidingar hos vaksne med utviklingshemming

    Personar med utviklingshemming er meir utset for å utvikle psykiske lidingar enn resten av befolkninga.

  • Pårørandeseminar om spiseforstyrringar

    Velkommen til seminar med informasjon og samtalar om spiseforstyrringar. Seminaret rettar seg til foreldre, søsken eller andre nærståande til personar med ei spiseforstyrring.

  • Repetisjonskurs for dykkerleger

    Kurset er laget for godkjente dykkeleger. For å opprettholde godkjenning som dykkerlege (som gis av Fylkesmannen i Rogaland, Helse og sosialavdelinga) så må du gjennomgå oppdateringskurs hvert 3. år.

  • Repetisjonskurs for sjømannsleger

    For å få fornyet godkjenning (resertifisering) som Sjømannslege kreves det at sjømannslegen gjennomfører et obligatorisk oppdateringskurs og består eksamen.

  • Resertifisering av petroleumsleger

    For å få fornyet godkjenning (resertifisering) som petroleumslege kreves det at petroleumslegen gjennomfører et obligatorisk oppdateringskurs og består eksamen.

  • Sjøgren

    Kurset er for personar som har fått sjøgren hos ein spesialist i revmatologi. Pårørande er velkomne til å delta.

  • Skoliose

    Kurs for pasientar med skoliose (aldersgruppe 18 - 30 år) og deira pårørande

  • Starthjelp - om familie og meistring

    Kurset er for foreldre som har fått barn med nedsatt funksjonsevne eller langvarig sjukdom.

  • Svulst på balansenerven

    Kurset er for personar med følgeplagar av svulst på balansenerven og pårørande. Med økt kunnskap får du betre føresetnad for å leve med sjukdommen i kvardagen. Her møter du også andre i same situasjon.

  • Tinnitus

    Kurset er for personar med Tinnitus og deira pårørande.

  • Tinnitus - oppfølging

    Kurset er for personar med tinnitus som har deltatt på Pasientopplæring om Tinnitus del 1.

  • Tommy`s bordtennisskole

    Har du lyst å prøve deg på bordtennis?

  • Trening og rekreasjon for foresatte

    Pårørande av barn og unge innlagd på sjukehuset er velkomne til ein pause i svømmehallen eller styrkerommet på Energisenteret for barn og unge.

  • Uavklarte smerter i kjeve, ansikt (TMD)

    Kurs for pasienter med uavklarte smerter i kjeve/ ansiktet og deres pårørende.

  • Ulcerøs colitt

    Kurset er for personar med Ulcerøs colitt og deira pårørande. Du vil få kunnskap om sjukdommen som kan bidra til aukt tryggleik og meistring i kvardagen.

  • Urinsyregikt

    Kurset er for personar med urinsyregikt og deira pårørande.

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Assistert befruktning
Telefon
Ekspedisjon - 55 97 42 76
Du kan også kontakte oss ved å sende en melding fra «helsekontakter» på helsenorge.no.


Faks - 55 97 49 68
Kvinneklinikken
Besøksadresse
Jonas Lies vei 72(Kart)
5053 Bergen
Telefon
Resepsjon 55 97 42 00 | Telefaks 55 97 49 68

Buss

​Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.

Nord for sjukehuset, sør for Haukeland​, Ibsensgate og Haukelandsveien.

Bybane

​Nærmaste stoppestad til Haukeland er Kronstad bybanestopp. Det tar om lag ti minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. 

Flybuss

Det går flybuss frå Bergen Lufthavn Flesland til Haukeland Hotel/Pasienthotellet kvar time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 alle kvardagar, med avgang fem over kvar heile time. 

Du nyttar vanleg flybuss frå Flesland til Bystasjonen. På Bystasjonen byttar du over til ein minibuss godt merka med flybuss-logo. Denne bussen køyrer deg til Haukeland hotell. 

Frå Haukeland hotell/Pasienthotellet går det minibuss fem over kvar heile time mellom kl. 09.00 og kl. 15.00 for å ta med reisande som skal til flyplassen. Bussen kjører til Bystasjonen, der er det overgang til den ordinære flybussen. Turen frå Haukeland til Flesland tar totalt 45 minutt.

Siste avgang frå Haukeland hotell er klokka 15.05.

Klokka 09.50 og klokka 13.50 startar flybussen ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka. Bussen står då ei kort stund på dei reserverte plassane til helsebussane (rett ved drosjehaldeplassen i Sentralblokka) for av- og påstiging før han køyrer vidare til Haukeland hotell for avgang fem over. 

Flybussen har både barnesete, rullestolplass og heis. Om du treng ekstra hjelp til å bytte frå minibussen til flybussen, får du det av sjåføren. 

Grunna Koronavirus får pasientar midlertidig dekka køyring med eigen bil

Grunna koronavirus-utbrotet blei det 12. mars innført ei midlertidig endring i rettane for pasientreiser som gjer at pasientar no får dekt reise med eigen bil med tilleggsutgifter. Dette gjeld for alle reiser over 10 kilometer kvar veg.
Dette er både for å forhindre smitte av koronavirus via offentleg og rekvirert transport, men også for å kunne stille tilrettelagt transport til rådvelde for dei brukarane som treng dette mest i tida framover.

Om reisa er under 10 kilometer kvar veg, må bruk av privat bil dokumenterast av behandlar som nødvendig av medisinske årsaker, som tidlegare. Det same gjeld behov for følgje på reisa.

Pasientar kan søke om å få dekt reiseutgiftene sine digitalt på helsenorge.no, eller ved å sende søknad på papir. Hugs å leggje ved kvitteringar.

Parkering Haukeland

Parkeringsanlegget på Haukeland er delt inn i ulike område på og i nærleiken av sjukehuset. Vi har dessverre ikkje nok plassar til alle som ønsker å parkere på sjukehuset.
​​​​​​​​Av omsyn til dei som må bruke bil, oppmoder vi derfor dei som kan, til å bruke offent​leg transport​. Det er også mogleg å parkere på Bystasjonen og ta buss det siste stykket opp til Haukeland​. 

​For dei som av ulike årsakar må bruke bil, er det parkeringsplassar på ulike områder på og i nærleiken av sjukehuset.

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Kontakt oss via Dialogmeldinger

​Seksjon for assistert befruktning har gått over til å bruke dialogmeldingar som kommunikasjonsform med pasientar.

Du loggar deg inn på helsenorge.no og vel «Helsekontakter». Der finn du «Ass.Befruktning» og kan velje «Skriv melding» for å skrive inn spørsmåla dine og sende direkte til seksjonen.

Meldingen vil besvares så snart som mulig, som oftest innen påfølgende arbeidsdag. Hvis det haster bør du ta kontakt per telefon i ordinær arbeidstid.

I innføringsperioden vil ikke alle pasienter finne oss under «helsekontakter». Dersom du er pasient hos oss, men ikke har mulighet til å sende melding, vennligst kontakt oss på telefon 55974276 eller mail: assistert.befruktning@helse-bergen.no for å få tilgang.

Pasientskjema

Tolk

​Utgreiinga vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fann du det du leita etter?