HELSENORGE
Barne- og ungdomsklinikken, Medisin 3

Diabetes hos barn

De aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.

Innledning

Diabetes oppstår når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. Symptomene kommer av at blodsukkeret når et så høyt nivå at kroppen kvitter seg med sukkeroverskuddet. Det skjer ved at nyrene skiller ut sukker i store mengder. For at nyrene skal kunne skille ut sukker, må de ha vann som sukkeret kan følge med, og personen blir tørst og drikker mye.

De klassiske tegnene er at barnet drikker mye, tisser mye og har vektnedgang. Barn som er tørre, kan begynne å tisse på seg igjen. Noen blir slappe og trøtte.

Henvisning og vurdering

Barn som får diabetes, skal legges inn som øyeblikkelig hjelp.

Hvis du tror at barnet ditt kan ha fått diabetes, skal du ta kontakt med fastlegen eller legevakten. Det vil bli tatt en blodprøve for å finne ut hvilken verdi blodsukkeret har. 

Barnet skal henvises via telefon til nærmeste barneavdeling, og dere skal dra dit så raskt det er praktisk for dere.

Det hender at små barn blir svært syke når diabetes oppstår, så det er viktig å ta kontakt med lege raskt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Fastlegen kontakter sykehuset via telefon for øyeblikkelig innleggelse.       

Utredning

Siden dette er en øyeblikkelig hjelp-innleggelse, er det liten eller ingen tid til forberedelse. Man må regne med å være på sykehuset en til to uker for regulering av blodsukkeret og opplæring i diabetesbehandling.

Behandling

Tiden på sykehuset brukes til opplæring i egenbehandling av sykdommen, og et opplæringsprogram sikrer at barnet og familien får nok kunnskap til å takle hverdagen hjemme. Det blir blant annet gitt opplæring i behandling med insulin, blodsukkermåling, fysisk aktivitet, kosthold og karbohydratvurdering.

En stor andel av barna bruker insulinpumpe. Pumpen er programmert til å gi en basaldose. Til måltidene skal det gis en måltidsdose som tilpasses den mengden karbohydrater barnet spiser. 

De fleste barn og ungdommer får tilbud om en vevsglukosesensor som plasseres i underhuden. Den kan minske behovet for blodsukkermålinger med fingerstikk. Hos noen kan en slik sensor kommunisere med insulinpumpa og gjøre behandlingen enklere.

  • Foreldre får opplæringspenger fra Nav mens barnet er innlagt.
  • Tilbud om samtale med sosionom gis.
  • Kontakt med andre som har barn med diabetes kan formidles.


Oppfølging

Diabetes er en livslang sykdom, og egenbehandlingen opphører ikke.

Kontroller gjennomføres ved at barnet kommer med sine foreldre/pårørende til polikliniske samtaler, vanligvis fire ganger i året, hver annen gang hos lege og sykepleier. Kontrollintervallet avtales med den enkelte, men vår erfaring er at reguleringen av blodsukkeret er bedre ved hyppige kontroller. Det måles langtidsblodsukker (HbA1c), som gir beskjed om hvordan reguleringen har vært de siste tre månedene.

Når alder og modenhetsnivå tilsier det, overtar ungdommen gradvis ansvaret for egenbehandlingen og kan etter hvert møte til kontroll alene.

Telefon- eller videokontroller gjennomføres etter avtale. Man sparer da mye tid til reise og fravær fra jobb for pårørende og barnehage/skole for barnet eller ungdommen.
I de tilfellene er det ønskelig at HbA1c bli målt hos fastlegen på forhånd.

Relatert informasjon fra Diabetesforbundet

Diabetes type 1

Diabetesforbundet

Intro til diabetes type 1 | Diabetesforbundet

Barn med diabetes | Diabetesforbundet

Ungdom og diabetes

Den tøffe puberteten | Diabetesforbundet

Ung med diabetes | Diabetesforbundet

Samspille mellom barn og foreldre

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen | Diabetesforbundet

Hvordan jobbe med samspillet mellom barn og foreldre | Diabetesforbundet

Utstyr

Insulinpumper og sensorer | Diabetesforbundet

Leve med høyt og lavt blodsukker | Diabetesforbundet

Rettigheter

Rettigheter for barn med diabetes | Diabetesforbundet

Barnehage og skole

I barnehagen og på skolen | Diabetesforbundet

Fortell klassen din om diabetes | Diabetesforbundet

Aktivitet

Tips for å lykkes med treningen | Diabetesforbundet

Til deg som kjenner en med diabetes

Trygghet for deg som kjenner noen med diabetes type 1 | Diabetesforbundet 



Faresignaler

  • Lavt blodsukker   
  • Høyt blodsukker


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.​

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derfor mellom anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøkstider og -reglar på sjukehuset

Besøkstid

​​Det er inga fast besøkstid på avdelinga. Vi ønskjer ro frå kl. 21.00 og ber besøkande om å respektere dette. Unngå besøk dersom du er forkjøla eller har omgangssjuke.

Gåver og donasjonar

​Behandlinga av pasientar er sjølvsagt fullt statleg fiansiert, men på førespurnad har Barne- og ungdomsklinikken oppretta ein konto for gåver og donasjonar frå privatpersonar, foreiningar, bedrifter og andre.

Pengane vil bli brukt til å gjere sjukehusopphaldet meir triveleg for pasientar og pårørande ved avdelinga, i form av trivselstiltak som for eksempel konsertar, turar, leikar og utstyr til barna.

Les meir om gåver og donasjonar

Måltid og bufféservering

​​Det blir servert fire måltid om dagen frå buffeen ved sengepostane.

  • Frukost kl. 08.00-09.00
  • Lunsj kl. 11.00-12.00
  • Middag kl. 15.00-16.00
  • Kvelds kl. 18.30-19.30

Ein av foreldra får tilbod om å ete i buffeen. I nokre situasjonar vil begge foreldra kunne ete i avdelinga. Personalet vil kunne gi informasjon om dette.

Foreldre med barn på Nyføddintensiv kan bruke buffeen i 3. etasje i Marie Joys' hus.

Overnatting for foreldre / pårørande

​Ein av foreldra blir tilbydd overnatting på Barne- og ungdomsklinikken, enten på rom saman med barnet eller på eige foreldrerom. Personalet ordnar dette den dagen barnet blir lagt inn. 

Barnet har rett til å ha ein omsorgsperson hos seg under heile sjukehusopphaldet, og vi anbefaler at du er hos barnet så mykje du kan. Hugs at barn som er sjuke treng ekstra tryggleik og nærleik til sine næraste. 

Smitteførebygging

​Mange sjuke barn, og særleg dei for tidleg fødde barna, har nedsett immunforsvar og er dermed meir utsett for å få infeksjonar enn friske barn. Av denne grunn er det viktig å førebygge infeksjonar så godt som mogleg gjennom god handhygiene og ryddige rom.

Det er viktig at du gir beskjed dersom barnet ditt har vore i kontakt med andre som har eller har hatt vasskoppar dei siste 3 vekene før innlegginga. 

Sosiale medier

For å beskytte barn og personale er det strenge reglar for fotografering på Barne- og ungdomsklinikken. Dersom du ønskjer å leggje ut bilete der andre personar er med, må du spørje først. Tenk gjennom kva du legg ut på internett og hugs at det blir verande der også når barnet veks opp. 


Tolk

​Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

  1. Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).​
  3. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.
Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar. 

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?
Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her

Vask av privat tøy

​Sjukehuset har dessverre ikkje tilbod om vask av privat tøy for pårørande eller inneliggande pasientar.

Dersom du har behov for å vaske tøy under sjukehusopphaldet, må du benytte vaskeri/renseri i byen.

Øyeblikkeleg hjelp-tilvising til BUK (for tilvisere)

​Barn og ungdom t.o.m. 15 år (Innlegging for Diabetes, Epilepsi og IBD går opp til 18 år ved BUK) med mistanke om medisinsk tilstand som treng øyeblikkeleg hjelp, skal tilvisast Barne- og ungdomsklinikken.

Før innlegging er det mogleg å konferere med Pediatrisk bakvakt:
Ring 55975000 og be om å få snakke med bakvakt på Barne- og ungdomsklinikken.

Barn/ungdom som kan køyre i drosje eller privatbil, skal meldast direkte til resepsjonen på BUK:
Ring 55 97 33 93

Barn/ungdom som treng ambulanse, skal meldast via AMK.
Ring 113

Dersom lege eller ambulanse ønsker direkte kontakt med nokon i mottaket for å gi oppdateringar undervegs  ring 55971410. 

Relaterte nyheiter

Fann du det du leita etter?