Atopisk eksem

Behandlingsprogram, Hudavdelinga

 

Atopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne.

Innledning

 

Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.

Atopisk eksem kjennetegnes av tørr hud som klør. Det finnes ingen tester for å stille diagnosen, men utslettets utbredelse og pasientens plager hjelper legen til å stille diagnosen. Kløe er oftest det største problemet. Barn med atopisk eksem er ofte urolige og sover dårlig om natten. Mild atopisk eksem kan behandles med fuktighetsbevarende kremer. Ved mer utbredte plager må det i tillegg brukes betennelsesdempende kremer og salver, vanligvis kortisonpreparater eller såkalte calcineurinhemmere. Allergi er ikke årsak til atopisk eksem, allergitesting er derfor ikke en del av utredningen. I enkelte tilfeller kan allergi forverre utslettet, legen avgjør om det er grunnlag for videre utredning.

Henvisning og vurdering

 

Milde former for atopisk eksem kan behandles av fastlegen. Ved mer utbredte plager, eller der behandlingen ikke har tilfredsstillende effekt, kan fastlegen henvise pasienten til hudlege. Ventetiden hos hudlege avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Barn og voksne med utbredt eksem og søvnforstyrrende plager kan få time innen få uker.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Henvisningen må inneholde opplysninger om: debut, varighet, utbredelse, evt. utredning og tidligere behandling, samt symptomer og påvirkning av livskvalitet. Konkrete mistanker om allergi bør også omtales.

1. Utredning

 

Ingen spesielle forberedelser nødvendig, men liste over brukte medisiner er ønskelig. Dersom det står i innkallingen at du er satt opp til allergiutredning, følger du instruksene som står i innkallingsbrevet.

2. Behandling

 

Hudlegen vil snakke med deg (evt. foreldre eller foresatte) og undersøke huden din nøye. Selv om det står i innkallingsbrevet at det kan være aktuelt med allergitesting, er det legen som etter vurdering av sykehistorien  som avgjør om allergitesting er aktuelt. Allergitester kan enten være en blodprøve, en såkalt prikktest i huden eller en lappetest på huden.

Les meir om Blodprøve

Blodprøve

Ei blodprøve er ei undersøking av blodet for å kartlegge normale og sjukelege forhold i kroppen. Blodprøva kan og brukast for å påvise legemiddel eller giftstoff.

Å ta blodprøve, er å tappe ei lita mengde blod for å undersøke eventuelle endringar i innhaldet til blodet. Ved dei fleste sjukdommar vil blodet, som strøymer gjennom alle organ og vev i kroppen, vise ei rekke endringar. Dette gjeld tal blodceller, utsjånad og/eller konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoff. Med ein enkel analyse kan vi få ein «spegel» av kva som skjer inne i kroppen.

  1. Før

    Førebuingar heime

    Enkelte analysar vert direkte påverka av måltid og/eller kosthald. Det er difor viktig at du følgjer retningslinene frå den som har bestilt (rekvirert) blodprøva. Eventuelle spørsmål om faste eller diett kan rettast til tilvisande lege.

    Barn kan ofte synest at det høyrest vondt og skummelt ut å ta blodprøve. Bioingeniørane på laboratoriet vil gjere det dei kan for at prøvetakinga ikkje skal bli ei negativ oppleving. For at det ikkje skal vere vondt å ta prøve, kan føresette kjøpe bedøvingsplaster eller krem på apoteket på førehand.
    Plasteret/kremen heiter EMLA. Den må settast på minimum 1 time før og fjernast 10 minutt før prøvetakinga.

    Førebuing på sjukehuset

    Avdelinga sin prøvetakingspoliklinikk tar i mot pasientar frå sjukehuset sine poliklinikkar og sengepostar til prøvetaking i opningstidene. Prøvetaking på pasientar utanom sjukehuset skjer først og fremst hos fastlegen, men vi kan ta imot desse pasientane om prøvetakinga byr på spesielle problem. Du må ta med deg rekvisisjon frå lege dersom dette ikkje er sendt laboratoriet tidlegare. Du treng ikkje bestille time for blodprøvetaking hos våre prøvetakingspoliklinikkar, og du betalar heller ikkje eigendel.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøva spør om namn og 11-sifra fødsel-/personnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetakar har god trening i å ta blodprøver og skal sørgje for at prøvene vert tatt på ein skånsam, effektiv og korrekt måte.

    Når ei blodprøve skal takast i ei vene, stikk ein nåla inn i ei blodåre som ligg rett under huda di, ofte på innsida av olbogen. For at blodåra skal vere lett å treffe, strammar prøvetakar eit band på overarma, slik blir blodåra ståande litt utspent og er lettare å sjå. Venene på innsida av olbogen eignar seg godt til blodprøve; dei er passe store og ligg nær hudoverflata. Vener på handryggen og på føtene kan og nyttast, men hos pasientar  med dårleg sirkulasjon og hos pasientar med diabetes unngår ein å ta blodprøve på føtene.

    Blod vert tappa i vakuumrøyr som trekk ut det blodet ein treng, ofte i fleire røyr. Toppene på røyra har ulike fargar. Kvar farge viser kva slags stoff røret er tilsett for å hindre at blodet koagulerer. Til vanleg tapper vi 1-5 røyr med blod, alt etter kor mange analyser legen din vil at vi skal gjere.

    I dei fleste tilfelle er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan vere litt ubehageleg når ein stikk gjennom huda, men det går fort over. Enkelte pasientar kan bli uvel under prøvetakinga. Dersom du veit at dette kan gjelde deg, er det fint om du seier frå til den som skal ta prøva.

    Lokalbedøvande krem, EMLA kan brukast til barn eller andre som er svært engstelege. Denne bør i så fall smørast på huda 1-2 timar før prøvetakinga (kremen fungerer ikkje ved finger-/hælstikk). Kremen skal fjernast cirka 10 minutt før prøvetakinga.
     
    Sjølve blodprøvetakinga tek vanlegvis nokre få minutt. Blodprøva vert som regel tatt i sittande stilling, og dersom det er mogleg, bør du ha vore i ro minst 15 minutt på førehand. På denne måten unngår ein at konsentrasjonen av stor-molekylære bindingar varierer som følgje av variasjonen i blod-volum.

    Etter at blodprøva er tatt må ein trykke litt på staden der stikket er med ein bomullsdott, slik at det ikkje oppstår blødingar. Enkelte gonger tek ein blodprøva frå ein blodarterie, som oftast på handleddet. Etter slik prøvetaking er det svært viktig å klemme hardt og lenge på stikkstaden for å hindre blødingar.  

  3. Etter

    Resultat av undersøkinga

    Resultat på blodprøvene vil bli rapportert til lege/avdeling. Det er ulikt kor lang tid det tek å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagd på sjukehuset eller går poliklinisk til lege på sjukehuset, vil prøvesvara vere elektronisk tilgjengeleg like etter analysen er utført. Nokre prøvesvar vil vere ferdig etter nokre minutt, andre etter få timar, seinare same dag eller neste dag. Enkelte prøvesvar kan det ta dagar før svaret føreligg.

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har diverre vanlegvis ikkje høve til å formidle prøvesvar direkte til deg.

Gå til Blodprøve

Avdeling
Poliklinikk for prøvetaking
Besøksadresse
Gamle hovedbygg
Kvinneklinikken
Laboratoriebygget
Marie Joys' hus
Parkbygget
Sentralblokka
Oppmøte

MBF - Poliklinikk for prøvetaking, 2. etasje i Sentralblokka. Måndag 08.00-14.45, tysdag – fredag 07.45-14.45

MBF - Barne- og ungdomsklinikken, etasje 01i Marie Joys' husMån-fre kl. 08.00-15.00

MBF - Kvinneklinikken, underetasjen på KvinneklinikkenMån-fre kl. 08.00-15.30

Nevro-revma-laboratoriet, 2. etasje i Gamle Hovudbygg Mån-fre kl. 07.45-14.30

Laboratoriet Kreftpoliklinikk, 2. etasje i Parkbygget Mån-fre kl. 07.45-15.00

Medisinsk genetisk poliklinikk, 2. etasje LaboratoriebyggetMån-fre kl. 08.30-15.30

Les meir om Allergitest (prikktest)

Allergitest (prikktest)

Prikktest er ein allergitest som kan bidra til å avklare om du er allergisk for ulike stoff. Ein prikktest kan vise om det blir ein reaksjon i huda når det vert lagt på ulike dråpar som inneheld stoff som folk ofte reagerer på. Eksempelvis egg, mjølk, bjørk og gras.

  1. Før

    Ved prikketest skal du ikkje ha brukt antihistaminer dei siste 72 timane før testen. Eksempel på  slike medisinar kan vere: Cetirizin, Aerius, Xyzal, Zyrtec, Phenamin og Loratadin.

    Dersom du bruker astmamedisinar skal desse brukast som vanleg, også på undersøkingsdagen.

  2. Under

    Prikktesten vert utført på underarma si innside. Ein dråpe av dei aktuelle stoffa som du kan reagere på, vert lagt med 1-2 cm mellomrom på huda. Etter at dråpane er på plass vert det gjort eit lite stikk gjennom kvar dråpe og ned i huda. Dette er ikkje vondt og det er sjeldan at det kjem blod, då stikket er heilt overfladisk.

    Dråpane blir fjerna med eit papir og etter 15 minutt kan vi lese av testen. Dersom du reagerer på nokon av stoffa kan det bli lest av på huda di ved at det blir ei kvitaktig blemme med litt raudheit rundt. Det kan klø litt også.

  3. Etter

    Eventuelle blemmer, raudheit og kløe frå dei ulike dråpane forsvinn oftast etter 1-2 timar. Dette er noko avhengig av reaksjonen i huda. Dersom det klør mykje kan vi smørje på litt krem som dempar dette.

Ver merksam

Det er som regel ikkje risiko eller komplikasjonar i samband med denne undersøkinga. I svært sjeldne tilfelle kan det likevel oppstå ein meir alvorleg reaksjon på prikktest. Dette opptrer i så fall under testen og blir handtert av helsepersonell.

Gå til Allergitest (prikktest)

Avdeling
Hudavdelinga
Stad
Hudbygget
Oppmøte
Du finn hudavdelinga i det som heiter Hudbygget på sjukehusområdet til Haukeland universitetssjukehus.


 

Les mer om Allergitest (epikutantest)

Allergitest (epikutantest)

 

Ved epikutantest, også kalt lappestest, blir det lagt testmateriale direkte på huden. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden.

 

Ved epicutantest legges testmaterialet i små kammer som plasseres direkte på huden, vanligvis på ryggen. Av og til plastrer man en liten bit av stoffet man mistenker allergi mot direkte på huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager. Området der testen er lagt kan ikke vaskes før testen er ferdig lest av.

  1. Før

     

    Det er ikke nødvendig med spesielle forberedelser før epikutantesting. Pasienten bør ikke ha fått sol på ryggen de siste fire ukene før testen blir lagt. Hvis pasienten mistenker at han/hun reagerer på spesielle produkter(kosmetikk, kremer o.l.), bør disse medbringes.

  2. Under

     

    Testkamrene/testmaterialet tapes fast med plaster på ryggen. Vanligvis blir testområdene markerte med tusj.
    Hvor lang tid tar normalt behandlingen:
     
    Prosedyren kan ta opp til en halvtime, avhengig av hvor mange tester som skal legges.

  3. Etter

     

    Du må møte opp på poliklinikken for å lese av testen. Når testen er lest av, vil du få informasjon om allergi er påvist eller ikke og evt. hvilket eller hvilke produkter du bør unngå å komme i kontakt med. De fleste trenger ikke oppfølging på sykehus.

Vær oppmerksom

 

Det er sjeldent med komplikasjoner etter epikutantesting. I noen tilfeller kan reaksjonen på testmaterialet bli så kraftig at utslettet må smøres ned med sterke lokale steroider i noen dager for å dempe kløe.

Gå til Allergitest (epikutantest)

Avdeling
Hudavdelinga
Sted
Hudbygget
Oppmøte
Du finn hudavdelinga i det som heiter Hudbygget på sjukehusområdet til Haukeland universitetssjukehus.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

Hudlegen vil informere deg om videre behandling og skissere et langvarig behandlingsprogram som du skal følge hjemme. Dersom legen finner ut at det er behov for lysbehandling, må du vanligvis møte på poliklinikken for behandling tre eller flere ganger i uken i mange uker. Hver lysbehandling kan ta opp til 20-30 minutter.

Les meir om Lysbehandling - Generell informasjon

Lysbehandling - Generell informasjon

Medisinsk lysbehandling blir brukt ved ei rekke hudsjukdommar. Avhengig av type sjukdom og kor alvorleg den er avgjer vi kva type ultraviolett (UV) lys du får.  Behandlingen verkar dempande på betennelse, gir tjukkare overhud og auka pigmentering.

Hovedtypane av ultrafiolett lys er UVA (langbølga) og UVB (kortbølga).
UVB blir delt inn i to undergrupper, smalspektra (TL01) og breispekta. Ein kan få éin type lys eller ein kombinasjon.

Dosane er avhengige av hudtypen og kva hudsjukdom som skal behandlast.

  1. Før

    Før du startar behandlinga må du fortelle kva medisinar du brukar. Dette gjeld også naturmedisinar. Enkelte medisinar kan gjere deg meir følsam for lys, slik at du lettare blir brent. Dette gjeld også enkelte kremar/salvar.  

    Dersom du startar med nye medikament under behandlingsperioden, må du fortelje det til oss. Dette gjeld også naturmedisinar.

    Bør du smøre deg før behandlingen?

    Generelt bør du vente med medisinske salvar som lokale steroider og D-vitaminkremar til etter behandlinga, eventuelt minst 2 timer før behandling.

    Område som ikkje trenger behandling (for eksempel ansiktet) bør dekkast til.

  2. Under

    Dersom du skal behandle heile kroppen står du inni eit lyskabinett.

    Ved plager/utslett i underliv, hovudbotn eller på hender/føter har vi spesielle lyskilder til å bruke på desse områda (sitte-, kam-, hand- og fotsol).

    Behandlingen blir vanlegvis gitt tre til fem gonger i veka.

    Dersom ein tar TL01-behandling kan det for mange vere nok med to gongar i veka. Denne behandlinga skal ein aldri ta to dagar etter kvarandre slik ein kan med UVA og breispektra UVB.

    Strålinga tar frå nokre sekund til fleire minutt.

    Apparatet gir ei bestemt dose per behandling. Auka dose blir vurdert individuelt.

  3. Etter

    For å unngå tørr og kløende hud bør du bruke fuktkrem etter behandlingane. På behandlingsdagane bør du unngå soling ute.

Ver merksam

  • Du kan bli brent
  • På behandlingsdagene bør du unngå soling ute 
  • UV-lys kan gi hudkreft, men for breispektra UVB er risikoen liten ved kontrollert behandling i avgrensa periodar. Risikoen blir alltid vurdert i forhold til den gode effekten behandlingen har.
  • TL01 er en relativt ny behandling, og det er mogeleg at denne gir noko høgare risiko for kreftutvikling enn UVB.
  • Ved hyppig behandling kan du få raskare aldring av huda
  • UVA-behandling kan gi plagsom varmeutvikling i kabinettet, og dette kan irritere huda og gi meir kløe for enkelte eksempasientar
  • Det er ikkje avklart i kva grad UVA kan bidreg til kreftutvikling i huda

Gå til Lysbehandling - Generell informasjon

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er open for rekruttering. Saman med legen din kan du vurdere om ein klinisk studie er aktuelt for deg.

Hudsykdommers innflytelse på velvære, stigmatisering og kroppsbilde. Helse Stavanger

Les meir om kliniske studier

3. Oppfølging

 

Hudlegen vurderer om du skal følges videre av fastlegen, eller om det er behov for oppfølging på sykehuset. De fleste hudavdelinger har tilbud om eksemskole/eksemsamtale der pasient eller pårørende kan få mer informasjon om sykdommen, forebyggende tiltak og behandling.

Alle pasienter med atopisk eksem har behov for fuktighetskrem til daglig bruk. Hudlegen kan søke HELFO om bidrag til innkjøp av fuktighetsbevarende midler. Fastlege kan fornye søknaden. Du må selv oppbevare kvitteringene som sendes inn til HELFO halvårlig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Hudavdelinga
Kontaktinformasjon
Du finn hudavdelinga i det som heiter Hudbygget på sjukehusområdet til Haukeland universitetssjukehus.
Telefon
55973920
Telefaks 55973275
E-post
Hudbygget
Besøksadresse
Jonas Lies vei 73(Google maps)
Telefon
Sentralbord - 55975000
E-post

Praktisk informasjon

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.