Ortopedisk avdeling Haukeland

Akillessene, avrivning (akillesseneruptur)

Avriving av akillessena er ein akutt skade som kan oppstå i samband med sport eller
annan aktivitet som stille krav til hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen. God behandling av skaden er viktig for å få tilfredsstillande funksjon i sena igjen.

Innleiing

Leggmuskulaturen samlast i akillessena, som fester på hælbeinet. Dette er kroppen si
tjukkaste og sterkaste sene, men sena kan ryke. Dette skjer som oftast i samband med sport eller annan aktivitet som krev hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen, som for eksempel hopp.

Tilvising og vurdering

Avriving av akillessener er ein akutt skade som må tilvisast til sjukehuset frå den lokale legevakta, og blir behandla same dag eller følgande dag om skaden er skjedd på kveld/natt.

Det er legevakta / legen som tilviser pasientane vidare til ortopedisk avdeling for behandling.

Utgreiing

Legen vil stille diagnosen på bakgrunn av sjukehistorie og undersøking. Enkelte gonger kan diagnosen stillast ved første time, medan det andre gonger vil være nødvendig med fleire undersøkingar og vidare oppfølging før ein kan sette ein sikker diagnose.

Behandling

Behandling med gips og ortose

Førsteval er behandling med gips og ortose (stiv «slalomsko») som er tilpassa behandlinga. Dei første to vekene vert foten gipsa i spissfotstilling. I denne perioden kan ein ikkje belaste foten. Det kan være lurt å legge foten høgt når ein sit i ro.

Etter to veker vert ein tatt inn til kontroll der gipsen vert bytta ut med ein ortose. Med ortosen på skal du belaste opp til smertegrensa, men fortsatt bruke krykker for å unngå halting.

Ortosen er bygd opp med kiler i spissfotstilling for at sena skal gro best mogeleg. Kilene vert trappa gradvis nedover i vekene ortosen skal brukast. På denne måten gror akillessena av seg sjølv.

Behandling med operasjon

Det er også mogeleg å behandle denne skaden med operasjon. Då vert det laga eit snitt i huda og ein syr saman sena. Ved operasjon er det ein risiko for blant anna infeksjon og manglande tilheling av såret.

For begge behandlingsmetodane er gips og bruk av ortose i totalt åtte veker ein del av behandlinga. Det er legen som avgjer val av behandlingsmetode. Ved målingar etter 1 år, er det ikkje vist noko skilnad i behandlingsresultata. Dei aller fleste vil oppleve at sena ikkje vert like sterk som før etter ein slik skade.

Forløp

Veke 0-2 etter skaden: Foten er gipsa i spissfotstilling
Etter 2 veker: Ortose med tre kiler. Ortosen skal vere på heile tida, både dag og natt.
Etter 4 veker: Ortose med to kiler. Du kan no sove uten ortosen på. Ortosen skal ellers vere på når du er oppe.
Etter 6 veker: Ortose med ei kile.
Etter 7 veker: Ortose uten kiler.
Etter 8 veker: Kontroll hos lege og fysioterapeut for å avslutte bruken av ortose.
Etter 8-26 veker: Oppfølging hos ekstern fysioterapeut

Bruk av ortose

Når du tar på ortosen, er det viktig å passe på:

At du kjem langt nok bak med hælen i ortosen.
At du strammar godt til med reimene. Det er viktig at du ikkje glir inne i ortosen.
At du under hele perioden har ortosen PÅ når du står oppreist.

Ved fjerning av kiler, er det ALLTID den nederste kilen som skal fjernast.

Oppfølging

Oppfølgingen på sykehuset skjer over åtte uker ved polikliniske kontroller. Til sammen regner vi omtrent seks måneders rehabiliteringstid etter skaden.

Hygiene

Etter fire uker kan du dusje uten ortose. Ta av deg ortosen mens du sitter på en stol eller krakk, dusj i sittende stilling og tørk deretter foten godt. Ta på ortosen igjen før du reiser deg.

For god hygiene kan det være lurt å ha på en tynn strømpe/lang sokk som du kan ha på inne i ortosen.

Øvelser etter avrivning av akillessenen

NB - Vær oppmerksom på at du aldri skal tøye på senen!

Etter 4 uker

Press-øvelser inne i ortosen. Press forfoten nedover mot sålen.

Sykle korte økter (10-20 min.) på ergometersykkel med ortosen på.

Etter 6 uker

Sittende tåhev (presset skal være på forfoten, og ikke kun på tærne).

Sykle på ergometersykkel med ortosen på.
Fortsette med ankeløvelser sittende med bøy i kneet

Etter 8 uker

Det anbefales å bruke gode joggesko, med stiv hælkappe og gjerne litt høyde på hælen. Videre kan det være gunstig å fortsette med krykker til gangmønsteret er normalisert. I den første fasen bør du jobbe med:

gangteknikk og normalisering av gangmønster, trene med og uten krykker
tobeins tåhev

Opp på tå, støtte i benk. Foto

ettbeins balanse med oppbygg under hæl, gradvis redusere oppbygget

stå på ett bein, støtte i benk. Foto

sykling med gradvis økende belastning

Etter 12 uker

Fra uke 12 kan man øke belastningen, men treningen må legges opp etter nåværende funksjonsnivå og mål for rehabiliteringen. Eksempler på øvelser kan være:

forsøke tåhev på ett ben

Tåhev på ett bein, støtte i benk. Foto

tåhev i beinpressapparat
stående tåhev med vekter
gå opp og ned trappen på tå, med halve foten på trappetrinnet

Etter 18 uker

Når du mestrer rask gange uten halting kan du gradvis starte med rolig jogging. Videre progresjon i øvelser kan være:

gå på tå
raske tåhev, flere ganger etter hverandre
tobeins hopp på tå

Når du skal tilbake til idrett

Dette blir avgjort ut fra funksjon og type idrett, sammen med din fysioterapeut. De første seks månedene etter skaden skal du unngå hopp, løp, ta sats og hurtige vendinger. Etter seks måneder kan du jobbe idrettsspesifikt om du skal tilbake til idrett.

Eksempler på øvelser

Jogging
Spenstøvelser
Maksimal styrketrening
Tåhev med strakt kne og med bøyd kne

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.

Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fører dei legemidla sjukehuset nyttar i behandlinga. Dei skaffar også legemiddel som ikkje er marknadsførte i Noreg eller som må produserast spesielt. I tillegg har dei hudpleie- og hygieneartiklar og ernæringsprodukt, samt andre apotekvarer og sjukepleieartiklar.

Dei ansatte ved apoteket gir deg informasjon, råd og rettleiing om legemiddel og legemiddelbruk og kan tilby samtale/rettleiing mellom personale og pasient på eit uforstyrra samtalerom. Dei tilbyr og opplæring i blodsukkermåling og bruk av inhalasjonspreparat.

Apoteket tar også i mot gamle legemiddel til destruksjon.

Du kan betale med Vipps på apoteket. Du kan derforblant anna betale på førehand når du skal hente bestilte medisinar.

Opningstider
Måndag-fredag kl. 08.30-18.00, laurdag kl. 09.00-13.00

Telefon 55 97 53 44
Telefaks 55 29 07 40
bergen@apotekene-vest.no

For meir informasjon - sjå nettsida til Sjukehusapoteka Vest

Besøk på sjukehuset

Når du skal på besøk eller følgje ein pasient på sjukehuset, må du gjere deg kjent med gjeldande rutinar.

Les meir om besøksreglar på sjukehuset

Frivilligteneste

Frivillige på Haukeland er her for å gjere pasientar og pårørande sitt møte med sjukehuset betre. Alle i frivilligheitstenesta er kledd i raude vestar og har fått kursing om rolla.

Dei frivillige kan vise veg, vente saman med pasientar, bli med på luftetur i parken eller nærområde - og mykje meir.

Meir informasjon på helse-bergen.no/frivillig

Kontaktinformasjon:

E-post: frivillig@helse-bergen.no
Mobiltelefon: 902 67 193

Informasjon ved utreise

Her finn du utreiseinformasjon frå ortoperdisk avdeling

Utreiseinformasjon (PDF)

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka, har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta

Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum.

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.

Stillerom

I 3. etasje i Sentralblokka på Haukeland ligger det to stillerom. På dei to stilleromma kan du vere for deg sjølv med tankane og bønene dine. Romma er alltid ope, og er opne for alle.

Les meir om stilleromma

Tolk

Utgreiing og behandling vil vere avhengig av god kommunikasjon og kartlegging av grundig sjukdomshistorikk. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk under pasientsamtalane og undersøkingane så tidleg som mogleg. Dette gjeld om du til dømes har hørsels- eller synshemming, eller om du har eit anna morsmål og snakkar lite norsk.

Les meir om tolketenester og dine rettar som pasient

Trådlaust internett

Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

Gjest.ihelse.net er eit trådlaust nettverk for besøkande, pasientar og tilsette. Slik koblar du deg til gjestenettet vårt:

Koble deg til det trådlause gjestenettet (gjest.ihelse.net)
Ein nettlesar skal opne seg automatisk. (Om påloggingsvindauget ikkje dukkar opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Les nøye gjennom vilkåra.
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkåra.

Innlogginga skjer automatisk på einingar etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på éin gong per eining per 31 dagar.

Trøbbel med å kople til trådlaust internett?

Sjukehuset har dessverre dårleg nettverk nokre stader. Du kan derfor ha problem med å få logga deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobbar med å utbetre dette.

Har du ein nyare mobiltelefon, og problem med å kople det til trådlaust gjestenett på sjukehuset? Det kan skuldast nettverksinnstillingane på telefonen din. Les meir om kva du kan gjere her