Akillessene, avrivning (akillesseneruptur)

Behandlingsprogram, Ortopedisk avdeling Haukeland

Avriving av akillessena er ein akutt skade som kan oppstå i samband med sport eller
annan aktivitet som stille krav til hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen. God behandling av skaden er viktig for å få tilfredsstillande funksjon i sena igjen.

Innleiing

Leggmuskulaturen samlast i akillessena, som fester på hælbeinet. Dette er kroppen si
tjukkaste og sterkaste sene, men sena kan ryke. Dette skjer som oftast i samband med sport eller annan aktivitet som krev hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen, som for eksempel hopp.

Tilvising og vurdering

Avriving av akillessener er ein akutt skade som må tilvisast til sjukehuset frå den lokale legevakta, og blir behandla same dag eller følgande dag om skaden er skjedd på kveld/natt.

Det er legevakta / legen som tilviser pasientane vidare til ortopedisk avdeling for behandling.

1. Utgreiing

Legen vil stille diagnosen på bakgrunn av sjukehistorie og undersøking. Enkelte gonger kan diagnosen stillast ved første time, medan det andre gonger vil være nødvendig med fleire undersøkingar og vidare oppfølging før ein kan sette ein sikker diagnose.

2. Behandling

Behandling med gips og ortose

Førsteval er behandling med gips og ortose (stiv «slalomsko») som er tilpassa behandlinga. Dei første to vekene vert foten gipsa i spissfotstilling. I denne perioden kan ein ikkje belaste foten. Det kan være lurt å legge foten høgt når ein sit i ro.

Etter to veker vert ein tatt inn til kontroll der gipsen vert bytta ut med ein ortose. Med ortosen på skal du belaste opp til smertegrensa, men fortsatt bruke krykker for å unngå halting.

Ortosen er bygd opp med kiler i spissfotstilling for at sena skal gro best mogeleg. Kilene vert trappa gradvis nedover i vekene ortosen skal brukast. På denne måten gror akillessena av seg sjølv.

Behandling med operasjon

Det er også mogeleg å behandle denne skaden med operasjon. Då vert det laga eit snitt i huda og ein syr saman sena. Ved operasjon er det ein risiko for blant anna infeksjon og manglande tilheling av såret.

For begge behandlingsmetodane er gips og bruk av ortose i totalt åtte veker ein del av behandlinga. Det er legen som avgjer val av behandlingsmetode. Ved målingar etter 1 år, er det ikkje vist noko skilnad i behandlingsresultata. Dei aller fleste vil oppleve at sena ikkje vert like sterk som før etter ein slik skade.

Forløp

  • Veke 0-2 etter skaden: Foten er gipsa i spissfotstilling
  • Etter 2 veker: Ortose med tre kiler. Ortosen skal vere på heile tida, både dag og natt.
  • Etter 4 veker: Ortose med to kiler. Du kan no sove uten ortosen på. Ortosen skal ellers vere på når du er oppe.
  • Etter 6 veker: Ortose med ei kile.
  • Etter 7 veker: Ortose uten kiler.
  • Etter 8 veker: Kontroll hos lege og fysioterapeut for å avslutte bruken av ortose.

Bruk av ortose

Når du tar på ortosen, er det viktig å passe på:

  • At du kjem langt nok bak med hælen i ortosen.
  • At du strammar godt til med reimene. Det er viktig at du ikkje glir inne i ortosen.
  • At du under hele perioden har ortosen PÅ når du står oppreist.

Ved fjerning av kiler, er det ALLTID den nederste kilen som skal fjernast.

3. Oppfølging

Oppfølginga på sjukehuset skjer over 8 veker med polikliniske kontrollar. Til
saman reknar ein omtrent 6 månader rehabiliteringstid etter skaden. 1 år etter skaden vert du innkalla til ein avsluttande kontroll.

Hygiene

Etter 4 veker kan du dusje utan ortose. Ta av deg ortosen når du sit på ein stol eller krakk, dusj i sittande stilling og tørk deretter foten godt. Ta på ortosen igjen før du reiser deg.

For god hygiene kan det vere lurt å ha på ein tynn strømpe/lang sokk som du kan ha på inne i ortosen.

Øvingar etter avriving av akillessena


NB! Ver merksam på at du aldri skal tøye på sena!

Etter 4 veker

  • Press-øvingar inne i ortosen. Press forfoten nedover mot sålen.
  • Lette rørsleøvingar for ankelleddet, utan ortose på. Sit på ein stol med bøy i kneet. Bøy og strekk forsiktig i ankelleddet, utan at du pressar deg. Du skal ikkje oppleve smerte. Ta på igjen ortosen før du reiser deg opp.

    Kne bøyd, ankel avslappet. Kne bøyd, ankel strekt. Foto
  • Sykle korte økter (10-20 min) på ergometersykkel med ortosen på.

Etter 6 veker

  • Sittande tåhev (Presset skal vere på forfoten, og ikkje kun på tærne).

    I sittende stilling, kne bøyd, opp på tå. Foto
  • Sykle på ergometersykkel med ortosen på.
  • Fortsette med ankeløvingar sittande med bøy i kneet

Etter 8 veker

Det vert anbefalt å bruke gode joggesko, med stiv hælkappe og gjerne litt høgde på hælen. Vidare kan det vere gunstig å fortsette med krykker til gangmønsteret er normalisert. I den første fasen bør du jobbe med:

  • Gangteknikk og normalisering av gangmønster, trene med og uten krykker
  • Tobeins tåhev

    Opp på tå, støtte i benk. Foto
  • Ettbeins balanse med oppbygg under hæl, gradvis redusere oppbygget

    stå på ett bein, støtte i benk. Foto
  • Sykling med gradvis aukande belastning

Etter 12 veker

Frå veke 12 kan ein auke belastninga, men treninga må leggast  opp etter noverande funksjonsnivå og mål for rehabiliteringa. Eksempel på øvingar kan vere:

  • Forsøke tåhev på eitt bein

    Tåhev på ett bein, støtte i benk. Foto
  • Tåhev i beinpressapparat
  • Ståande tåhev med vekter
  • Gå opp og ned trappa på tå, med halve foten på trappetrinnet

Etter 18 veker

Når du meistrer rask gange utan halting kan du gradvis starte med rolig jogging. Vidare
progresjon i øvingar kan vere:

  • Gå på tå
  • Raske tåhev, fleire gonger etter kvarandre
  • To-beins hopp på tå

Når du skal tilbake til idrett

Dette blir avgjort ut ifrå funksjon og type idrett, saman med din fysioterapeut. Dei første 6 månadane etter skada skal du unngå hopp, løp, ta sats og hurtige vendingar. Etter 6 månader kan du jobbe idrettsspesifikt om du skal tilbake til idrett.

Eksempel på øvingar

  • Jogging
  • Spenstøvingar
  • Maksimal styrketrening
  • Tåhev med strakt og med bøyd kne

Informasjon til fysioterapeutar

Pasienten har hatt ein akillesseneruptur og er blitt behandla med gips og walkerortose i tilsaman 8 veker. Ortosen er no seponert og pasienten har behov for vidare opptrening. Dei første 2 månadane etter seponering av ortosen er risikoen for reruptur størst.

Det er veldig viktig at sena ikkje vert tøyd. Dette gjeld og utgangsstillingar som stille krav til rørsle i ankelleddet (t.d. knebøy, utfall). Rehabiliteringa bør ha fokus på normalisering av gangmønster. Pasienten skal trene styrketrening, balanse på fast underlag og stabilitet.

Pasienten treng hjelp med å finne rett progresjon i treninga. Treninga må leggast opp etter noverande  funksjonsnivå og mål for rehabilitering.

fastlege eller anna helsetjenste overtek som primærkontakt

Kontakt

Ortopedisk avdeling, Haukeland
Kontaktinformasjon

Ortopedisk poliklinikk, 2. etasje i Sentralblokka.

Ved medisinske spørsmål dagtid - ring poliklinikk 55972837.
Ved medisinske spørsmål kveld/helg - ring 55973757 / 55973750.

Telefon
Ekspedisjon 55975670 | Poliklinikken 55972837 | Sengepostane: Vest - Traumatologi 55973757 | Aust - Rygg og sarcom 55973760 | Syd - Protese og hoftebrot 55973750 | Ortopedisk infeksjonspost 55975520 | Ganglaboratoriet 55977070
E-post
Sentralblokka
Besøksadresse
Haukelandsveien 22(Google maps)
5021 Bergen
Telefon
55975000

Praktisk informasjon

Resepsjon

I tillegg til resepsjonen i foajeen i Sentralblokka (bildet), har alle poliklinikkane på sjukehuset eigen resepsjon. Her kan du få hjelp med alt frå betaling til bestilling av transport.

​​​​​​​​Besøke pasientar
Skal du besøke ein pasient? Vi kan gi deg informasjon om kvar du finn dei ulike avdelingane og sengepostane på sjukehusområdet.

Betale eigendel
Du kan betale eigendel for polikliniske konsultasjonar i resepsjonen mellom klokka 07.00 og 21.00. Ver merksam på at poliklinikkane berre tar imot betaling med kort.

Bestille drosje
Om du ønskjer det, hjelper vi deg gjerne med å bestille drosje. Berre ta kontakt i resepsjonen.

Leitar du etter ei avdeling?
Sjå avdelingsoversikta


Resepsjonen i foajeen i Sentralblokka er døgnbemanna og hjelper deg i tillegg med:

Lån av rullestol
Resepsjonen låner ut rullestolar til bruk på sjukehuset. For lån av rullestol er det 200 kroner i depositum. ​

Følgeteneste
Vi tilbyr følgeteneste, der ein tilsett kan følge deg til og frå poliklinikkane, til røntgen og til Laboratorium for klinisk biokjemi. Vi har også rullestol om du treng det.

Følgeteneste har vi frå klokka 07.00 til 15.00. Direkte telefonnummer til følgetenesta er 55 97 20 06.

Oppbevaringsboksar
Vi har oppbevaringsboksar, om du treng dette. Avhengig av storleik på boksen, kostar dette 20 eller 30 kr. per døgn.

Hittegods
Vi tar imot hittegods, og leverer ut hittegods dersom dette er levert same dag eller same helg. Etter dette blir hittegodset levert til Drift/teknisk kundesenter.​​

Trådlaust internett

​Alle pasientar og besøkande kan bruke gratis trådlaust internett på dei fleste områda på sjukehuset.

​Tilgang til gjestenettet på sjukehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".

  • Opne nettlesaren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer, Edge etc.) og du får opp ei påloggingsside.

Ny brukar

  • Du må registrere deg.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og aksepter vilkåra for bruk av gjestenettet.
  • Du vil motta ein SMS og blir automatisk sendt til påloggingssida. No kan du logge inn med mobilnummeret og skrive inn passordet du har mottatt på SMS.

Tilgangen du får til internett varer i 31 dagar. Etter dette må du registrere deg på ny.  

Om du forlet sjukehusområdet og kjem tilbake innan 31 dagar etter du registrerte deg, kjem du rett inn på gjestenettet utan å registrere deg på ny.

Du kan bruke same pålogginga på anna PC / nettbrett / telefon ved å trykke på lenka «logge inn her» på velkomstsida utan å måtte opprette ekstra konto.

Sikkerheit
Årsaka til at du må logge inn er krav til sikkerheit i sjukehusnettverket. Sjukehuset nyttar same type løysing som finst på flyplassar og hotell. ​

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.