HELSENORGE

Forskning og publikasjoner

Her finner du informasjon om og oversikt over vår forskning og publikasjoner.

I perioden 1999-2012 ble 240 av 365 tidligere Nordsjødykkere utredet ved avdelingen, de fleste med høyt antall metningsdykk. Resultater fra arbeidet har resultert i flere artikler som har fått internasjonal oppmerksomhet. Det ble vist at tidligere Nordsjødykkere har lavere livskvalitet enn normalbefolkningen målt ved SF-36. og at det i stor grad var relatert til gjennomgått trykkfallsyke.

En MR-artikkel viste at yrkesdykkerne i noen områder av hjernen hadde nedsatt blodgjennomstrømning og diffusjon sammenlignet med normale kontroller. Det er imidlertid ut fra dette ikke mulig å konkludere hvilke hjernefunksjoner som er mest utsatt. I denne databasen er det fortsatt store muligheter for å belyse sentrale problemstillinger som grunnlag for vitenskapelige artikler. Vi har nylig sendt inn og mest sannsynlig fått akseptert en artikkel for publisering i tidsskriftet Occupational Medicine: Long-term neurological sequelae after decompression sickness in retired professional divers.

I 2005 ble det ved NUI utført et simulert forskningsdykk til 240-250 meter. De aktuelle dykkerne ble undersøkt før og etter dykket med full nevrologisk og nevropsykologisk status, EEG, ØNH og lungefunksjon. Det viste seg at dykkernes lungefunksjon var uendret etter dykket, mens flere dykkere hadde nye nevrologiske funn som uttrykk for påvirkning av CNS. Resultatene er oppsummert i artikler og en rapport til Statoil.

Arbeidstilsynets sertifikatdatabase for yrkesdykkere 1982-2010 var grunnlaget for både en spørreundersøkelse til alle registrerte yrkesdykkere i denne perioden - Dykker 2011 og registerstudier. Spørreundersøkelsen viste at yrkesdykkere har noe mer hjerte-karproblematikk enn kontrollgruppen, særlig om de ikke har hatt en dykkefridag i løpet av en arbeidsuke. De har også mer smerter og plager fra muskel-skjelett-systemet. Kvinnene som yrkesdykkere skilte seg fra de mannlige ved at de stort sett deltok i mindre fysisk krevende dykking og hadde færre år i yrket.

De  registerbaserte studiene har fokusert på bl.a. mortalitet, kreft og kjønnsfordeling av avkom som indirekte mål på sædpåvirkning av dykking. Kort oppsummert ser det ut til at dykkere har økt risiko for død på grunn av plutselig og voldsom hendelse (for eksempel suicid), men ikke av sykdom. Det var noe økt risiko for kreft i blod/lymfe. Fordeling av kjønn hos avkom var som i normalbefolkningen og støtter altså ikke hypotesen om at yrkesdykking påvirker sædkvalitet.

I 2014 overtok YMA det hyperbare cellelaboratoriet fra NUI. Forsker Rune Djurhuus har hatt stipendiater innen eksperimentell hyperbar celleforskning både ved NUI og etter at han ble ansatt ved YMA. Han har i samarbeid med UiB vist klar sammenheng mellom økning av oksygentrykk og intracellulære endringer av betydning for nervetransmittorer. Ronja Hesthammer forsvarte sin avhandling 22 nov 2019. 

Forskningsprosjekter

Langtids helseeffekter hos Nordsjødykkere
Prosjektleder Endre Sundal, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2002-2025
Det pågår fortsatt analyse av data fra utredning av 243 tidligere Nordsjødykkere i perioden 2000-2011. Det er data fra spørreskjema og kliniske undersøkelser innen nevrologi, nevrofysiologi,  nevropsykologi, lungefysiologi, ØNH  med balanselaboratorietester, MR og blodprøver.

Yrkesdykking og helse - en populasjonsbasert studie (FHI: PDB 2948, saksnr 20/1413)
Prosjektleder Stein Håkon Låstad Lygre, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2021-2025
Forskingsspørsmålet i denne planlagte studien er om tidlegare yrkesdykkarar er meir utsett for sjukdom seinare i livet enn andre yrkesaktive? Brukar dei fleire medisinar eller går dei oftare til fastlege? 

Increased understanding of Mono Amine Neurotransmition in CNS in relation to occupational diving. 
Prosjektleder Rune Kleppe, Helse Bergen HF
Prosjektperiode: 2021–2027

Hvordan påvirker dykke-relaterte stressfaktorer nerveceller?

På Hyperbart cellelaboratorium (HBC) forsker vi på hvordan trykk, ulike inerte gasser, oksygen og dekompresjon påvirker nerveceller og nervesystemet. Vi er interessert i å forstå hvilke cellulære og biokjemiske mekanismer som er involvert i tilpassing og respons på de ulike stressfaktorene. 

I laboratoriet kan vi eksponere cellemodeller for betingelser som tilsvarer det celler i kroppen til dykkere blir eksponert for under dykking. Vi har to like trykkammer hvor vi kan justere gassblanding og trykk og kan på den måten skille mellom effekter fra trykk, oksygen eller inertgass.

Vi forsker nå mest på om balansen av signalstoffer som blir kalt monoaminer blir påvirket. Her ser vi spesielt på monoaminene dopamin, noradrenalin og serotonin. Dette er signalstoffer som er viktige i basalgangliene (særlig dopamin), men også mange andre områder i hjernen. 

I dette prosjektet samarbeider vi med flere forskningsgrupper på Universitetet i Bergen. Her undersøker vi om dykkebetingelser gir endringer i syntese, lagring, sekresjon eller metabolisme av dopamin, noradrenalin og serotonin. Vi studerer også om signalprosesser i cellene blir påvirket. 

Vitenskapelige artikler

1.       Sundal E. et al. Long-term neurological Sequelae after decompression sickness in retired professional divers. Journal of Neurological Sciences. Akseptert for publikasjon.

2.       Djurhuus R. Fumigation on bulk cargo ships: a chemical threat to seafarers. Int Marit Health. 2021;72(3):206-216.

3.       Hesthammer R, Dahle S, Storesund JP, Eide T, Djurhuus R. Nitric oxide in inhaled gas and tetrahydrobiopterin in plasma after exposure to hyperoxia. Undersea Hyperbarb Med 2020; 47 (2):197-202.

4.       Flatmo F, Grønning M, Irgens Å. Musculoskeletal complaints among professional divers. Int Marit Health. 2019; 70(2):107-112. 

5.       Hesthammer R, Eide T, Thorsen E, Svardal AM, Djurhuus R. Hyperoxia and lack of ascorbic acid deplete tetrahydrobiopterin without affecting NO generation in endothelial cells. Undersea Hyperb Med. 2019 Jun-Jul-Aug - Third Quarter;46(4):509-519.

6.       Hesthammer R, Eide T, Thorsen E, Svardal AM, Djurhuus R. Decrease of tetrahydrobiopterin and NO generation in endothelial cells exposed to simulated diving. Undersea Hyperb Med 2019: 46(4): 159-169. 

7.       Horneland AM, Jeżewska M, Jaremin B, Kotłowski A, Sommerfelt-Pettersen J, Grønning M, Korzeniewski K, Grubman-Nowak M. Establishment of the International Maritime Health Foundation: the next step in scientific publishing in maritime health. Int Marit Health. 2018;69(3):153-156.

8.       Bjørkum AA1, Oveland E2,3, Stuhr L4, Havnes MB5, Berven F2, Grønning M3,6, Hope A7.Fast hyperbaric decompression after heliox saturation altered the brain proteome in rats. PLoS One. 2017 Oct 4; 12(10):e0185765.

9.       Åsmul K1, Irgens Å2, Grønning M2,3, Møllerløkken A1.Diving and long-term cardiovascular health. Occupational Medicine. 2017; 67(5):371-376.

10.   Irgens Å1, Troland K, Grønning M. Female professional divers. Similarities and differences between male and female professional divers. Int Marit Health. 2017;68(1):60-67.

11.   Irgens Å1, Troland K, Djurhuus R, Grønning M. Diving exposure and health effects in divers working in different areas of professional diving. Int Marit Health. 2016; 67(4):235-242.

12.   Irgens Å, Irgens L, Grønning M. Pregnancy outcome in partners of male professional divers in Norway. Occupational Medicine, 2016; 66(8):600-606.

13.   Hope A, Stuhr LB, Pavlin T, Bjørkum AA, Grønning M. MRI of the central nervous system in rats following heliox saturation decompression. Undersea Hyperb Med. 2015 Jan-Feb;42(1):57-64

14.   Irgens Å, Djurhuus R, Grønning M. Mortality among retired offshore divers in Norway. Int Marit Health 2015;66(2):93-6.

15.   Irgens A, Troland K, Thorsen E, Grønning M. Mortality among professional divers in Norway. Occup Med (Lond). 2013 Dec;63(8):537-43.

16.   Irgens Å, Grønning M. Cancer risk among professional inshore divers in Norway.

Int Marit Health. 2013;64(4):202-6.

17.   Irgens Å, Troland K, Thorsen E, Grønning M. Mortality among professional divers in Norway. Occup Med (Lond). 2013 Dec;63(8):537-43.

18.   Sundal E, Irgens Å, Troland K, Thorsen E, Grønning M. Prevalence and causes of loss of consciousness in former North Sea occupational divers. Int Marit Health. 2013;64(3):142-7.

19.   Grønning M, Aarli JA. Neurological effects of deep diving. J Neurol Sci 2011;304(1-2)17-21.

20.   Goplen FK, Aasen T, Grønning M, Molvær OI, Nordahl SH. Hearing loss in divers: a 6-year prospective study. Eur Arch Otorhinolaryngol 2011;268(7):979-85.

21.   Sundal E, Grønning M, Troland K, Irgens A, Aanderud L, Thorsen E. Risk of misclassification of decompression sickness. Int Marit Health. 2011;62(1):17-9.

22.   Budal OH, Risberg J, Troland K, Moen G, Nordahl SH, Vaagboe G, Grønning M. Pneumocephalus, a rare complication of diving. Undersea Hyperb Med. 2011 Jan-Feb;38(1):73-9.PMID: 21384765

23.   Moen G, Specht K, Taxt T, Sundal E, Grønning M, Thorsen E, Troland K, Irgens A, Grüner R. Cerebral diffusion and perfusion deficits in North Sea divers. Acta Radiol. 2010;51(9):1050-8.

24.   Goplen FK, Grønning M, Aasen T, Nordahl SH. Vestibular effects of diving – a 6-year prospective study. Occup Med 2010;60(1):43-8.

25.  Thorsen E, Grønning M, Troland K. Diving and intrapulmonary shunting of
Diving and intrapulmonary shunting of venous gas microemboli. J Clin Ultrasound. 2010 Nov-Dec;38(9):497

26.   Irgens A, Grønning M, Troland K, Sundal E, Nyland H, Thorsen E. Reduced health-related quality of life in former North Sea divers is associated with decompression sickness. Occup Med (Lond). 2007 Aug;57(5):349-54.

27.   Goplen FK, Grønning M, Irgens Å, Sundal E, Nordahl SH. Vestibular symptoms and ototneurological findings in retired offshore divers. Aviat Space Environ Med 2007; 78(4): 414-9.

Thorsen E, Segadal K, Stuhr LE, Troland K, Grønning M, Marstein S, Hope A. No changes in lung function after a saturation dive to 2.5 MPa with intermittent reduction in Po2 during decompression. Eur J Appl Physiol. 2006 Oct;98(3):270-5.​

Rapporter

Lungemedisinsk og nevrologisk forundersøkelse (baseline) og oppfølgingsundersøkelse i forbindelse med operasjonell dypdykking i dybdeområdet 180-225 meter. 2020

Dykkeprofiler brukt ved dykking i havbruk. Rapport til Arbeidstilsynet. 2016

Prediktorer for funksjonsutfall i CNS etter metningsdykk dypere enn 200 m. 2014

Rapport fra «Dykkestudien 2011» (PDF)​ 

Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere. Rapport til Arbeids- og sosialdepartementet. 2004

Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere. Rapport til Sosialdepartementet. 2003

Masterprosjekter

Kristine Åsmul. Forekomst av kardiovaskulær sykdom hos tidligere dykkere – en studie basert på spørreundersøkelsene Dykkerstudien 2011 og HUNT 3. Hovedoppgave i medisin. NTNU 2015.

Fride Flatmo. Muskelskjelettplager blant yrkesdykkere. UiB 2018.​

Fann du det du leita etter?