skitur

BAR

Bergen Addiction Research Group

Avdeling for rusmedisin har eit langsiktig mål om å kunne gjere meir og betre forsking på ruspasientar i Noreg. For å nå dette målet har avdelinga etablert Bergen Addiction Research Group (BAR).

Forskingsgruppa BAR skal bygge på den kliniske erfaringa med å etablere LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) og forskingskompetanse innanfor ruslidingar på høgt internasjonalt nivå.

Les meir om BAR

BAR har som overordna mål å bygge opp infrastruktur til å systematisk samle inn data om ruspasientar for å betre diagnostikk, behandling og rehabilitering av LAR- pasientar. Vidare gir BAR-organiseringa moglegheit for å forske på ei rekke uavklarte, klinikknære og aktuelle vitskaplege problemstillingar med internasjonal relevans.
Satsinga vil kunne gi moglegheiter for translasjonsforsking med potensiale for å sjå på ei breidde av problemstillingar. Frå basalbiologi, farmakologi, hjernefunksjon og genetikk til forløps/intervensjonsforsking, somatisk helse, effekten av LAR-medisinar og brukaropplevingar. Kopling mot generelle pasientregister er også planlagt her.

Kven er BAR?

Alle medlemmene i BAR har god klinisk erfaring med ruspasientar og er med på å bygge opp ei tverrfagleg spesialisert behandling for LAR- pasientar.

Lars Thore Fadnes, leiar

Forskingsleiar ved Forskings- og utviklingsseksjonen ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus.

 Christian Ohldieck

Seksjonsoverlege ved Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus.

Kjell Arne Johansson

Lege ved LAR, Avdeling for rusmedisin.
Johansson har erfaring med å bygge opp og leie forskingsgruppa Globale Helseprioriteringer ved Universitetet i Bergen. Forskingsgruppa er i internasjonal forskingsfront på helseprioriteringsforsking. Johansson har også erfaring frå å jobbe med leiande forskingsinstitusjonar i verda, som til dømes Harvard University, WHO-CHOICE og University of Washington.

BAR-satsinga vil involvere sterke nasjonale og internasjonale forskingsmiljø.

Satsinga inkluderer også samarbeidspartnarar innan andre sektorar og behandlingsnivå, inkludert Bergen kommune og somatiske sjukehusavdelingar. BAR vil generere evidens som er relevant for beslutningstakarar både på eit klinisk nivå og på eit administrativt retningslinje-nivå. Sluttresultatet av forskinga skal vere nyttig og relevant for pasientane, og har potensiale for å vere av tyding for utviklinga av persontilpassa behandling av høg kvalitet. BAR har også kopla prosjektet tett mot brukarar for å ivareta brukarmedverknadsaspektet (i samarbeid med Ronny Bjørnestad, leiar for ProLAR, Nasjonalt forbund for folk i LAR).

Sentrale problemstillingar for BAR

1. Status LAR-feltet

Problematisk bruk og avhengigheit av illegale rusmiddel utgjer eit stort folkehelseproblem i Noreg. Dette kjem klart fram i dei siste resultata frå Global Burden of Disease [2]. Det blir antatt det er mellom 7 000 og 10 000 injiserande rusmisbrukarar i Noreg, og det er særleg opioid som blir injisert[3]. Noreg har i mange år hatt eit høgt tal overdosedødsfall. I dødsårsaksregisteret 2015 vart det registrert 234 slike dødsfall, og i 79 prosent av desse var opioid hovudintoksikant [4]. Ved slutten av 2015 var det 7500 pasientar i LAR i Noreg. Gjennomsnittsalderen blant LAR-pasientar er aukande og er no 43 år. I 2015 vart det rapportert 127 dødsfall i LAR i Noreg, og dødsfalla skjer i stor grad hos dei eldste. Somatisk sjukdom er den hyppigaste dødsårsaka (68 prosent). Hjarte-kar sjukdom, kreft, leversjukdom og bakterielle sjukdommar er dei viktigaste dødsårsakene [5].

Blant LAR- pasientar er det ein høg førekomst av samansette sjukdomstilstandar. Vi har lite kunnskap om førekomsten av somatiske og psykiske lidingar hos denne pasientgruppa fordi dei er vanskelege å nå og diagnostisere ved standard spesialisthelseteneste. Ofte møter desse pasientane heller ikkje hos fastlegen. Vi veit også lite om kor vidt LAR- pasientar får adekvat somatisk behandling, men ut frå vår kliniske erfaring har vi ein hypotese om at dekningsgrada av høgt prioriterte tenester innanfor somatikk er låg blant LAR- populasjonen. Vidare er det lite kunnskap om korleis det er best å integrere standard spesialistbehandling med LAR- behandling og kommunale tenester. Vi har ein hypotese om at det er meir effektivt å kople somatisk og psykiatrisk spesialisthelseteneste til etablerte LAR- poliklinikkar og koordinere overgangar mellom kommunale- og spesialiserte helsetenester i heile behandlingsforløpet.

Omtrent 20 000 menneske i Noreg har kronisk hepatitt C (HCV). Av desse er om lag 75 prosent smitta gjennom injiserande rusbruk [6]. Blant pasientar i LAR veit vi at >50 prosent er anti-HCV positive [5], ofte asymptomatiske og ubehandla, og med aktiv hepatitt C-infeksjon i meir enn 20 år og med høg risiko for utvikling av komplikasjonar som leversvikt eller primær leverkreft. Behandlinga har inntil dei siste 2-3 åra vore krevjande å gjennomføre med ein samanhengande behandlingsperiode på opp mot to år, hyppige og til dels alvorlege medikamentbiverknader og ein kurasjonsrate på ned mot 40 prosent etter fullført terapi [7]. Den siste nasjonale LAR- rapporten estimerer at rundt 10 prosent av alle dødsfall blant LAR- pasientar i stor grad er relatert til kronisk hepatitt C og skuldast leversjukdom [5]. Dei siste åra har derimot fleire nye direkteverkande antivirale legemiddel blitt tilgjengelige som kan auke etterlevinga og talet på vellukka behandlingar, og truleg redusere smittepresset blant injiserande rusmisbrukarar [8]. LAR Bergen jobbar no med å utrydde hepatitt C i Bergen over ein 10 - 15 års periode.

2. Overordna tilnærming

Forskingsgruppa vil først sjå på LAR- populasjonen i Bergen, men vil etter kvart prøve å utvide til ein Norsk populasjon. Det er i dag fleire prosjekt innan BAR, inkludert PhD-prosjekt og samarbeidsprosjekt, og vidare satsing involverer særleg:

1a. Estimere HCV- insidens og prevalens blant LAR- populasjonen i Bergen for å identifisere behovet for HCV- behandling,
1b. Samanlikne effekt av standard HCV- behandling på infeksjonspoliklinikkar vs. integrert HCV- behandling i LAR- poliklinikkar,
2a. Beskrive kvalitativt kva fordelar LAR Bergensmodellen kan ha,
2b. Utvikle ein finansieringsmodell av LAR- behandling basert på primærdata for å kunne gjere helseøkonomiske evalueringar og estimere forventa kostnad ved innføring av ny teknologi og
3. Få auka kunnskap om omdanninga til metadon for å kunne tilby betre legemiddelbehandling for LAR- pasientar. 

Bergen Addiction Research Group har eit langsiktig mål om å kunne gjere meir og betre forsking på ruspasientar i Noreg. I forbindelse med dette prosjektet vil vi derfor etablere eit helseregister og ein generell forskingsbiobank for LAR-pasientar i Noreg, som også kan brukast av andre prosjekt i framtida. Registeret og biobanken skal driftast av Bergen Addiction Research Group ved Avdeling for rusmedisin.

Satsingsprosjekt

Satsingsprosjekta vil danne grunnlag for ein del søknader om eksterne middel i samarbeid med etablerte og erfarne forskingsmiljø, i regi av seniorforskar med bakgrunn frå blant anna registerforsking og erfaring med å skrive søknader. Den aktuelle seniorforskaren vil også bidra med å skrive søknader i forbindelse med etablering av helseregisteret og biobanken, i tillegg til koordinering av nettverksbygging gjennom reiser og workshops blant anna for å konsolidere samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstenesta.

Satsingsprosjekt 1 vil gå parallelt med oppskaleringa av Hepatitt C (HCV)- behandling i LAR- poliklinikkane i Bergen og vi vil systematisk estimere prevalens og insidens av HCV, i tillegg til å evaluere effekten av integrert HCV-behandling.

Våre forskingsprosjekt