Mating og amming

Det finst ingen fasitsvar på korleis ein skal mate eit barn med spalte. Måten barnet blir amma og mata på, vil vere avhengig av spaltetype og individuelle forskjellar hos mor og barn.

Om behandlingstilbodet

Barn som er fødd med leppe-kjeve-ganespalte vil i større eller mindre grad ha behov for behandling i barneåra. Sjølv om dette kan føre med seg ein del ekstra, har vi erfaring med at ei behandla spalte ikkje er til hinder for normal livsutfolding.

Praktisk informasjon for sjukehusopphaldet

Eit barn med leppe-kjeve-ganespalte vil gå gjennom ein del undersøkingar og operasjonar i åras løp. Her har vi samla praktisk informasjon for sjukehusopphaldet.

Forskingsbiobank ved Kvinneklinikken

Ein biobank er i samling av humant biologisk materiale. Materialet vil vera blod, urin, buk væske, bitar frå vev og heile organ.

Medlem i gruppa

MoMaTEC2 - ulike protein innanfor kreft i livmora

Ulike protein utfører ulike oppgåver i cellene, og ved kreftsjukdom har ofte eit eller fleire protein fått endra si oppgåve slik at celleveksten kjem ut av kontroll.

Stell og bading av den nyfødde

Vask barnet med lunka vatn som måler om lag 37 grader. Du kan bruke ein mjuk tynn klut eller berre hendene dine.

Fødselsdepresjon

Å få barn er noko av det største som kan skje i livet. Samstundes er det ikkje uvanleg å kjenne seg nedstemt eller deprimert i samband med ein fødsel.

RS-virus og vasskoppar

Informasjon til foreldre og andre besøkande på Storken, Føde 2 og Barsel ved Kvinneklinikken.

Nyfødde barn frå topp til tå

Som nybakte foreldre er det ofte mange ting ein lurer på. Tida etter fødselen byr på undring og glede, ofte blanda med ei kjensle av usikkerheit og litt uro. De skal lære barnet å kjenne, få kontroll på stell og mating - og korleis familien...

Vi har tett samarbeid med din lokale helsestasjon

Har du nettopp fødd? Vi samarbeider tett med jordmødrer og helsesøstrer på helsestasjonane.

Regionalt nettverk for pasienterfaringsundersøkingar i Helse Vest

Nettverket skal sikre at pasienterfaringar får ein større plass når beslutningar om mellom anna behandling og pleie skal fattast.

Resultater frå undersøkingar om brukarerfaringar

Her legg vi ut rapportar frå brukar- og pasienterfaringsundersøkingane som gjennomførast i foretaket.

Rådgjevning for undersøkingar om brukarerfaringar

Vi tilbyr rådgjeving og bistand til avdelingar som ønsker å gjennomføre undersøkingar om brukarane og/eller pasientane sine erfaringar.

Arbeidsverktøy

Her finn du ei oversikt over dei mest brukte dataprogramma vi bruker i Akuttmottak.

EMTU (elektromedisinsk teknisk utstyr)

Vi har mykje elektromedisinsk teknisk utstyr (EMTU) i avdelinga. For nokre vil det vere mykje nytt, for andre ikkje.

Kurs

Når du som nyansatt kjem til Akuttmottak, er det obligatoriske kurs for alle nyansatte ved Haukeland universitetssjukehus.

Praktisk informasjon

Her finn du praktisk informasjon for deg som er ansatt i Akuttmottak.

Kollegastøtte

Kollegastøtte er eit tilbod der arbeidstakarane som opplev psykiske påkjenningar i jobbsituasjonen, får støtte og bistand frå ein kollega til å gjennomarbeide opplevingane.

HMS ved Akuttmottak

Det er eit nært samarbeid med leiing og verneombod når det gjeld helse, miljø og sikkerheit i avdelinga.

Publikasjoner

Bøker og artikler.

Advice for people with neuromuscular diseases associated with coronavirus

Many patients have contacted the hospital units in the NMK collaboration, the Muscle Clinic Haukeland University Hospital and the Association for Patients with Muscular Disease with questions about the new coronavirus.

Utgreiing/kartlegging av vannlatingsproblem

Når du kjem til oss for utgreiing og kartlegging av vannlatingsproblem, får du møte ein uroterapeut.

Forsking - Barn med ganespalte

For å kunne gi best mogeleg behandling til pasientane er det viktig med forsking.

Informasjon til pasientar og pårørande

Eit barn med spalte har dei same behova som andre barn. Ei god sjølvkjensle, ei kjensle av tilhøyring og følelsen av å vere elska - er avgjerande for eit barn si utvikling. Vår erfaring er at trygge og godt informerte foreldre aukar sjansen...

Ulike spaltetypar

Hos pasientar med leppe-kjeve-ganespalte er det store skilnadar i spaltenes storleik og utstrekning. Det finst mange mogelege kombinasjonar av spalter.

Nutrition Intervention Biobank (NIB)

Vi ønskar ny kunnskap om samanhengen mellom kva du et og kva som skjer i kroppen din etter at du har ete ulike typar mat.

Vestnorsk forskningsbiobank for overvekt (VFO)

Fedme og overvekt er ei stor utfordring for folkehelsa. Vi ynskjer auka kunnskap om kva faktorar som bidreg til og opprettheld overvekt og fedme.

Nutrition Biobank

Vi ønsker ny kunnskap om samanhengen mellom kva du et og korleis helsa di utviklar seg.

Prospective Breast Cancer Biobank (PBCB)

Prospective Breast Cancer Biobank (PBCB) - Generell forskningsbiobank Regionalt biobank-ansvarleg: Prof. Gunnar Mellgren, Haukeland Universitetssykehus (HUS) Lokalt biobank-ansvarleg HUS: Thomas Helland, HUS REK Nord sak: 2010/1957

TAG

TAG (Trygg, Aktiv og Glad) er eit behandlingsprogram som tar sikte på å redusere symptom på angst og depresjon gjennom variert fysisk aktivitet. Tilbodet blir organisert med 2 treningar per veke i 7 veker. 

FAST

FAST (førebygging, aktivitet, sunnheit og trivsel) er eit førebyggande behandlingsprogram der målet er å hjelpe pasientane til å etablere sunne levevanar som inkluderer meir aktivitet og eit sunnare kosthald.

GEMRIC - The Global ECTMRI Research Collaboration

Deltakarar i det internasjonale samarbeidet GEMRIC The Global ECT-MRI Research Collaboration

Publikasjonar

Aktuelle publikasjonar frå regionalt fagmiljø.

Om stemningslidingar / affektive lidingar

Stemningslidingar eller affektive lidingar er kjenneteikna av depresjon og oppstemtheit. Rundt 15-30 prosent av alle menn og opp mot 40 prosent av alle kvinner får i løpet av livet ei affektiv liding som dei treng behandling for.

Tidleg oppdaging av psykose - TOPS

Psykose kan beskrivast som vanskar med å skilje mellom kva som er verkeleg og ikkje.

Kliniske nettverk

Vi har to kliniske nettverk i HElse Vest.

Behandlingstilbod ved Spiseforstyrringar

Ved Regional avdeling spiseforstyrringar har vi sengepost med 8 senger og ein spesialistpoliklinikk.

Effekter av behandling med kognitiv atferdsterapi (CBT-E) ved anorexia nervosa

Målet med studien er å undersøkje effekten av CBT-E behandling hos pasientar med anoreksi, samt få ei betre forståing av nevrobiologiske medverkingar til sjukdommens etiologi.

Fag og forsking

Vi ønsker å gi pasientar den beste behandlinga. For å halde eit høgt fagleg nivå har vi over fleire år hatt tett samarbeid med fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt.

Informasjon til helsepersonell

Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar og andre deler av den ordinære spesialisthelsetjenesta.

Informasjon til pårørande

Personar som har eit vanskeleg forhold til mat, kropp eller vekt vekker stor uro hos pårørande, vener og kollegaer. Dei gjer val som er vanskeleg å forstå for andre, og det kan vere at de opplever konfliktar grunna dette.

Krav til tilvising av pasientar

Henvisingar til Regional avdeling spiseforstyrringar må innehalde informasjon som viser om pasienten kan ha rett til behandling ved avdelinga.

Kva er spiseforstyrringar?

Det begynte kanskje med ein tanke om å spise sunt eller å gå litt ned i vekt. Tar tankar og handlingar omkring mat, kropp og vekt no opp store delar av livet ditt? Du er ikkje åleine. Med god behandling kan du bli heilt frisk!

Publikasjonar

Ved regional avdeling for spiseforstyrringar driv vi utstrakt forskingsarbeid. Under finn du et utvalg av våre publikasjonar.

Responsteamet ved Regional avdeling spiseforstyrringar

Responsteamet ved Regional avdeling spiseforstyrringar er eit tverrfaglig team som tilbyr veiledning til behandlarar og miljøpersonale i saker med alvorlige spiseforstyrringar hjå ungdom og vaksne fra 16 år og oppover.

Skåringsverktøy og kartleggingssjema

Treng du hjelp?

Dersom du opplever at tankar omkring mat, kropp eller vekt tar store delar av merksemda di, og at du opplever at du må gjere aktivitetar som går ut over ting du likte å gjere tidlegare, fins det fleire stader du kan ta kontakt for å diskutere dette.

Publikasjoner

Her finner du en oversikt over publikasjoner hvor våre medarbeidere ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler har bidratt.

Rehabiliteringsavdelingen Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbund arrangerar rehabiliteringskurs tilpassa personer med synsvansker i ulike aldersgrupper.