Pasientinformasjon

  • Mating og amming

    Det finst ingen fasitsvar på korleis ein skal mate eit barn med spalte. Måten barnet blir amma og mata på, vil vere avhengig av spaltetype og individuelle forskjellar hos mor og barn.

  • Om behandlingstilbodet

    Barn som er fødd med leppe-kjeve-ganespalte vil i større eller mindre grad ha behov for behandling i barneåra. Sjølv om dette kan føre med seg ein del ekstra, har vi erfaring med at ei behandla spalte ikkje er til hinder for normal livsutfolding.

  • Praktisk informasjon for sjukehusopphaldet

    Eit barn med leppe-kjeve-ganespalte vil gå gjennom ein del undersøkingar og operasjonar i åras løp. Her har vi samla praktisk informasjon for sjukehusopphaldet.

  • Advice for people with neuromuscular diseases associated with coronavirus

    Many patients have contacted the hospital units in the NMK collaboration, the Muscle Clinic Haukeland University Hospital and the Association for Patients with Muscular Disease with questions about the new coronavirus.

  • Utgreiing/kartlegging av vannlatingsproblem

    Når du kjem til oss for utgreiing og kartlegging av vannlatingsproblem, får du møte ein uroterapeut.

  • Kollegastøtte

    Kollegastøtte er eit tilbod der arbeidstakarane som opplev psykiske påkjenningar i jobbsituasjonen, får støtte og bistand frå ein kollega til å gjennomarbeide opplevingane.

  • HMS ved Akuttmottak

    Det er eit nært samarbeid med leiing og verneombod når det gjeld helse, miljø og sikkerheit i avdelinga.

  • Publikasjoner

    Bøker og artikler.

  • Amming - handmjølking

    Å handmjølke er ofte eit betre alternativ enn å pumpe seg, spesielt dei første dagane etter fødselen.

  • Amming og barnets sugeteknikk

    La barnets ansikt vere vendt mot deg. Barnet skal liggje med kroppen sin mot brystet ditt, slik at det slepp å vri hovudet for å nå fram. Nasen skal vere i høgde med brystknoppen.

  • Stell og bading av den nyfødde

    Vask barnet med lunka vatn som måler om lag 37 grader. Du kan bruke ein mjuk tynn klut eller berre hendene dine.

  • Fødselsdepresjon

    Å få barn er noko av det største som kan skje i livet. Samstundes er det ikkje uvanleg å kjenne seg nedstemt eller deprimert i samband med ein fødsel.

  • Oppfølging av barnet etter fødselen

    Alle nyfødde barn får tilbod om å bli undersøkt for 23 sjukdommar, som utan behandling i verste fall kan føre til alvorleg sjukdom hos barnet eller tidleg død.

  • RS-virus og vasskoppar

    Informasjon til foreldre og andre besøkande på Storken, Føde 2 og Barsel ved Kvinneklinikken.

  • Nyfødde barn frå topp til tå

    Som nybakte foreldre er det ofte mange ting ein lurer på. Tida etter fødselen byr på undring og glede, ofte blanda med ei kjensle av usikkerheit og litt uro. De skal lære barnet å kjenne, få kontroll på stell og mating - og korleis familien...

  • Vi har tett samarbeid med din lokale helsestasjon

    Har du nettopp fødd? Vi samarbeider tett med jordmødrer og helsesøstrer på helsestasjonane.

  • Regionalt nettverk for pasienterfaringsundersøkingar i Helse Vest

    Nettverket skal sikre at pasienterfaringar får ein større plass når beslutningar om mellom anna behandling og pleie skal fattast.

  • Resultater frå undersøkingar om brukarerfaringar

    Her legg vi ut rapportar frå brukar- og pasienterfaringsundersøkingane som gjennomførast i foretaket.

  • Rådgjevning for undersøkingar om brukarerfaringar

    Vi tilbyr rådgjeving og bistand til avdelingar som ønsker å gjennomføre undersøkingar om brukarane og/eller pasientane sine erfaringar.

  • Arbeidsverktøy

    Her finn du ei oversikt over dei mest brukte dataprogramma vi bruker i Akuttmottak.

  • EMTU (elektromedisinsk teknisk utstyr)

    Vi har mykje elektromedisinsk teknisk utstyr (EMTU) i avdelinga. For nokre vil det vere mykje nytt, for andre ikkje.

  • Kurs

    Når du som nyansatt kjem til Akuttmottak, er det obligatoriske kurs for alle nyansatte ved Haukeland universitetssjukehus.

  • Praktisk informasjon

    Her finn du praktisk informasjon for deg som er ansatt i Akuttmottak.

  • Publikasjoner

    Her finner du en oversikt over publikasjoner hvor våre medarbeidere ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler har bidratt.

  • Forskingsbiobank ved Kvinneklinikken

    Ein biobank er i samling av humant biologisk materiale. Materialet vil vera blod, urin, buk væske, bitar frå vev og heile organ.

  • Medlem i gruppa

  • MoMaTEC2 - ulike protein innanfor kreft i livmora

    Ulike protein utfører ulike oppgåver i cellene, og ved kreftsjukdom har ofte eit eller fleire protein fått endra si oppgåve slik at celleveksten kjem ut av kontroll.

  • Ulike ammestillingar

    Det er viktig å finne ei god ammestilling, og vi anbefaler at du bruker tid på å finne den stillinga som er rett for deg slik at du slappar av i heile kroppen.

  • Vonde bryst ved amming

    Etter fødselen kan kvinna oppleve ulike brystplagar i samband med mjølkeproduksjon og amming.

  • Forsking - Barn med ganespalte

    For å kunne gi best mogeleg behandling til pasientane er det viktig med forsking.

  • Informasjon til pasientar og pårørande

    Eit barn med spalte har dei same behova som andre barn. Ei god sjølvkjensle, ei kjensle av tilhøyring og følelsen av å vere elska - er avgjerande for eit barn si utvikling. Vår erfaring er at trygge og godt informerte foreldre aukar sjansen...

  • Ulike spaltetypar

    Hos pasientar med leppe-kjeve-ganespalte er det store skilnadar i spaltenes storleik og utstrekning. Det finst mange mogelege kombinasjonar av spalter.

  • Nutrition Intervention Biobank (NIB)

    Vi ønskar ny kunnskap om samanhengen mellom kva du et og kva som skjer i kroppen din etter at du har ete ulike typar mat.

  • Vestnorsk forskningsbiobank for overvekt (VFO)

    Fedme og overvekt er ei stor utfordring for folkehelsa. Vi ynskjer auka kunnskap om kva faktorar som bidreg til og opprettheld overvekt og fedme.

  • Nutrition Biobank

    Vi ønsker ny kunnskap om samanhengen mellom kva du et og korleis helsa di utviklar seg.

  • Prospective Breast Cancer Biobank (PBCB)

  • VoV

    VoV (Våg og Vinn) er eit utgreiingsprogram for å hjelpe barnet/ungdommen til å finne meistring gjennom rett type aktivitet, for deretter å vidareføre ein eller fleire aktivitetar i dagleglivet. 

  • TAG

    TAG (Trygg, Aktiv og Glad) er eit behandlingsprogram som tar sikte på å redusere symptom på angst og depresjon gjennom variert fysisk aktivitet. Tilbodet blir organisert med 2 treningar per veke i 14 veker. 

  • FAST

    FAST (førebygging, aktivitet, sunnheit og trivsel) er eit førebyggande behandlingsprogram der målet er å hjelpe pasientane til å etablere sunne levevanar som inkluderer meir aktivitet og eit sunnare kosthald.

  • GEMRIC - The Global ECTMRI Research Collaboration

    Deltakarar i det internasjonale samarbeidet GEMRIC The Global ECT-MRI Research Collaboration

  • Publikasjonar

    Aktuelle publikasjonar frå regionalt fagmiljø.

  • Om stemningslidingar / affektive lidingar

    Stemningslidingar eller affektive lidingar er kjenneteikna av depresjon og oppstemtheit. Rundt 15-30 prosent av alle menn og opp mot 40 prosent av alle kvinner får i løpet av livet ei affektiv liding som dei treng behandling for.

  • Tidleg oppdaging av psykose - TOPS

    Psykose kan beskrivast som vanskar med å skilje mellom kva som er verkeleg og ikkje.

  • Hospitering

    Medisinsk avdeling ved HUS inviterer til tre dagars hospitering for allmennpraktikarar.

  • Publiserte artikler 2016

  • Vitenskaplege publikasjonar

    Her kan du finne vitenskapelige publikasjoner fra forskere tilknyttet NSGU.

  • Doktorgrader

    Flere doktorgrader har blitt utført av personer ansatt ved eller tilknyttet NSGU. Her presenteres de ulike avhandlingene i omvendt kronologisk rekkefølge. Hvis avhandlingen er lagt ut på Bora er denne lenket fra avhandlingens tittel.

  • Anafylaktiske transfusjonsreaksjonar

    Transfusjon med blodprodukt skal normalt gå utan nemneverdige komplikasjonar. Biverknadar kan likevel oppstå både under og i etterkant av gjennomført transfusjon. Ein sjeldan, men potensielt alvorleg årsak til transfusjonsreaksjonar er anafylaksi.

  • Allergi

    For oversikt over allergianalyser utover allergenspesifikk IgE, sjå www.analyseoversikten.no

  • Anafylaksi

    Indikasjon: Tilleggsutgreiing ved mistanke om anafylaksi

Fann du det du leita etter?