Stressmestring

Det å skille mellom hva som er en belastning og følgene av en belastning er en viktig del av bevisstgjøringen i egen situasjon, hvordan en egentlig har det, og hva som kan påvirkes.

Stress kan være en følge av en belastning som ikke mestres. Kanskje har det vært slik at du lenge har mestret en krevende arbeidssituasjon, en vanskelig familiesituasjon eller annet, men når smertene kommer inn som en tilleggsfaktor, er det ikke like lett å mestre som før.

Målet er at vi klarer å møte belastningen på en måte som gjøre at vi opplever kontroll. For å oppnå mestring krever det at en stopper litt opp, klarer å registrere hvordan en faktisk har det og hva en kan gjøre noe med.

Økt kunnskap, noen å drøfte med, kunne bruke egne ressurser og kanskje be om støtte kan være til hjelp for å håndtere situasjonen på best mulig måte.

I noen situasjoner er smertene alene en tilleggsfaktor som kan påvirke livet generelt, mens i andre tilfeller er det slik at livsbelastninger i seg selv kan sette kroppslige spor og gi smerter. Dette er normalpsykologi og kjent innen smerteforskning.

I den biopsykososiale modellen vises det til hvor tett sammenheng det er mellom kropp, sinn og hverdagsliv. Hvor trykker skoen hos deg?

Mestring av stress

Et viktig ledd i behandlingen av smerter og nedsatt funksjon som har vart over tid, vil innebære å reflektere over egen situasjon og se hva en kan gjøre noe med.

I noen tilfeller vil det være rent praktiske tiltak som er nødvendig, - det kan være å redusere arbeidsbelastningen for en periode og/eller prioritere og delegere annerledes for å oppnå en bedre balanse mellom kapasitet og krav (egne og andres forventninger).

I behandlingen av smerteproblematikk, vet en etter hvert mye om hvordan tankesettet vårt påvirker nervesystemet, grad av smerte, energi og muskulatur.

Det parasympatiske nervesystem er det dempende systemet, dvs. bremsen, og det sympatiske nervesystem er det aktiverende system, - som gasspedalen. Det sympatiske systemet er viktig når vi er i situasjoner hvor vi trenger en rask reaksjon, men her er det avgjørende at reaksjonen ikke får stå over tid, og den skal avbrytes når reaksjonsbehovet er over for å unngå uheldige kroppslige reaksjoner. Dette systemet påvirker immunforsvaret og utskillelsen av stresshormonene kortisol og adrenalin. Kortisol kan bidra til økte muskulære smerter, anspenthet og at muskulaturen blir mer trøttbar.

I løpet av et døgn blir vi preget av mange automatiske tanker og tolkninger, noen reflekterte og bevisste, men svært mange tanker kommer ubevisst og kan sette kroppslige spor.

Bekymringer, usikkerhet og engstelse er tanker og følelser som vil påvirke kroppen i negativ retning, spesielt hvis de er gjentagende og skaper et mønster i tankesettet. Som ved vaner generelt, vil hjernen lett tilpasse seg et spesielt tankemønster og bli automatisert. Det å jobbe videre med bevisstgjøring og justering av tankemønstre kan være like viktig som livsstilsendringer og fysisk aktivitet. Kognitiv terapi er en aktuell metode for å jobbe videre med denne type bevisstgjøring og endringer.

Vi kan ikke alltid fjerne oss fra vanskelige situasjoner som medfører stress hos oss, men vi kan gjøre noe med hvordan vi forholder oss til situasjonen. Nærvær, avspenning og oppmerksomhetstrening fører ofte til redusert stress og er et godt hjelpemiddel til å takle det stresset vi utsettes for. Ut fra den helsefremmende og stressreduserende effekt, kan dette være nyttig verktøy for personer med langvarige plager.

Refleksjonsoppgave

Skriv gjerne ned stikkord om hva sitter du igjen med etter å ha gått igjennom temaet stress. Hva tenker du er spesielt viktig i din situasjon å jobbe videre med?

Hvilke belastninger opplever du i eget liv, privat og ev på arbeid?
Hvilke følger har belastningen fått (fysisk, tankestil og evt følelsesmessig)?
Hva har du gjort for å leve med/mestre belastningene?

For størst mulig utbytte av oppfølgingstimene ved poliklinikken, er det fint om du noterer ned aktuelle problemstillinger i egen situasjon, som forberedelse til neste time med sykepleier.

Mer informasjon om temaet stress og mulige mestringsteknikker

Om stress, stressmestring og kroppslige reaksjoner
Aktuell film om stress
Natur som medisin
Et hefte fra fhi om oppmerksomhetstrening, stressmestring og egentrening
Stress på arbeidsplassen ikke nødvendigvis negativt, men et felles ansvar. Her finner du en beskrivelse av teorier om stress, mentale og kroppslige reaksjoner og teknikker for å forebygge stress
Professor emeritus Ingvard Wilhelmsen om stress, mulige årsaker og balanse i livet

Anbefalt litteratur:

Egeland R.T.: Mindfulness i hverdagen
Kåver A. : Å leve et liv ikke vinne en krig
Steen E. og Haugen S.: Når livet setter seg i kroppen
Wilhelmsen I. : Selvhjelpstriologien
Kilder: Berge T, Dehli L, Fjerstad E. (2014) Energityvene
Berge T. Repål A. (2008 ) Håndbok i kognitiv terapi
Børve T.A. (2010) KIB, Kurs i mestring av belastning
Helsedirektoratet Aktivitetshåndboken, kap om stress
Kroese A.J. (2013) Stress, meditasjon, yoga, avspenningsteknikker