Prosjekt Medikamentfrie behandlingsforløp

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt dei regionale helseføretaka i oppdrag å etablere medikamentfrie behandlingstilbod. Kravet stammar frå fleire brukarorganisasjonar som gjekk saman om «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp».

For å gjere det medikamentfrie tilbodet tilgjengeleg for flest mogleg, skal medikamentfri behandling i Helse Vest prege heile psykisk helsevern - og skal føregå på alle behandlingsnivå.

Ønsker du å følge prosjektets utvikling?

Meld deg på vårt nyheitsbrev

Bakgrunn og hensikt

Vi ønskar å gjere det mogleg å leve eit godt liv med ei psykoseliding - enten det er med eller utan medisinar. For å få det til, må vi lære meir om behandling utan antipsykotika, brukarane må ta ein større del i eigen behandling og vi må styrke dei ikkje-medikamentelle behandlingstiltaka.

 

 


Fagleg grunnlag

Behandlingsforløpa baserer seg på anbefalingar frå nasjonale retningslinjer for utgreiing og behandling av psykoselidingar. Nokre av dei viktigaste anbefalingane frå retningslinjene er å tilpasse behandlinga til den enkelte - og ta utgangspunkt i brukaranes eigne val og behov.

Individuelt tilpassa forløp

Sentrale anbefalingar

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

Evidensnivå: 1b | Gradering: A

Brukarmedverknad

Sentrale anbefalingar

Behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere bør baseres på deres egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.

Evidensnivå: 4 | Gradering: A

Familiesamarbeid

Sentrale anbefalingar

Familiesamarbeid
​I en tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, med tanke på et samarbeid med behandlingspersonalet. Familiemedlemmer kan bare kontaktes når pasienten samtykker til det eller det foreligger hjemmel i lov.

Evidensnivå: 1b | Gradering: A

Enkeltfamiliegruppe
I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe

Evidensnivå: 1b | Gradering: A

Flerfamiliegruppe

Pasienter som på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad har behov for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om å delta sammen med nære familiemedlemmer i en psykoedukativ (kunnskapsformidlende) flerfamiliegruppe.

Evidensnivå: 1a | Gradering: A

Kognitiv åtferdsterapi

Sentrale anbefalingar

Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.

Evidensnivå: 1a | Gradering:

Kunst- og musikkterapi

Sentrale anbefalingar

Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.

Evidensnivå: 1a | Gradering:

Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi

Sentrale anbefalingar

Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.

Evidensnivå: 1b | Gradering:

Sosial ferdigheitstrening

Sentrale anbefalingar

Pasienter med psykoselidelse som mangler sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter, bør tilbys trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv.

Evidensnivå: 1b | Gradering:

Individuell jobbstøtte

Sentrale anbefalingar

Arbeidsrettede tiltak i samsvar med IPS-modellen anbefales.

Evidensnivå: 1a | Gradering: A

Pakkeforløp

Frå 2018 blir pakkeforløpet for psykoselidingar innført i heile Noreg. Dette byggar også på nasjonale retningslinjer. Medikamentfri-prosjektet er i tråd med pakkeforløpet, noko som gjer at Helse Bergen i praksis er i forkant av implementeringa på følgande område:

  • Brei tilgang til ei rekke anbefalte psykososiale behandlingstiltak
  • Eksplisitt fokus på brukarmedverknad, samval og recovery-orientert praksis
  • Standardisert evaluering av behandlingsforløp
  • Bruk av semi-strukturerte verktøy til kartlegging
  • Systematisk tilbakemelding frå brukarar til behandlar gjennom feedback-verktøy
  • Systematisk bruk av behandlingsplan og kriseplan
  • Strukturert og kvalitetssikra informasjon om behandlingsalternativ