Vitamin D anbefalinger for personer med MS og vitamin D kalkulator

Vitamin D mangel er spesielt uheldig for personer med MS, både fordi det kan være årsak til økt sykdomsaktivitet [1 ]og fordi personer med MS er utsatt for å få beinskjørhet. Derfor inngår måling av 25-OH-vitamin D i blodprøvepakken ”MS en gang i året”.

​​Institute of Medicine har konkludert at verdier over 50 nM/L vil være tilstrekkelig for 97,5 % av befolkningen og at det ikke finnes konsistent kunnskap som tyder på høyere verdier gir helsegevinst [2]. Basert på egen og internasjonal forskning anbefaler norske nevrologer at serum 25-OH-vitamin D nivået bør ligge mellom 75 og 125 nM/L hele året. 

 
For å oppnå serum 25-OH-vitamin D over 75 nM/L hele året vil de fleste trenge tilskudd med 400 – 800 IE (10 – 20 µg) vitamin D daglig, i hvert fall høst og vinter [3]. Personer som inntar mye vitamin D i kosten (fet fisk), bruker solarium eller reiser på solferier om vinteren vil i ikke nødvendigvis trenge tilskudd for å oppnå tilfredsstillende vitamin D nivåer [4].

 
Ved 25-OH-vitamin D verdier over laboratoriets referanseområde anbefales det å slutte med vitamin D tilskudd i 3 – 6 måneder og så ta en ny blodprøve. Høye vitamin D nivåer over lengre tid øker risikoen for høyt blodtrykk, nyrestein/nyreskade og kalkavleiringer andre steder i kroppen. Verdier over 500 nM/L anses for å være toksiske: kalsiumverdiene stiger og kan gi symptomer som kvalme, muskelkramper, fatigue og nedsatt allmenntilstand. 

 
Vitamin D verdier gjennom hele året kan estimeres ut fra én serum 25 (OH) hydroxyvitamin D verdi ved bruk av vitamin D kalkulatoren​: Måned for prøvetaking skrives i celle B1 og serum 25-OH-vitamin D verdien i celle B2. 
 
Referanser:

1. Ascherio et al. JAMA Neurol. 2014;71:306-14.
2. Ross et al. J Clin Endocrinol Metab. 2011;96:53-8. 
3. Holmøy et al. Acta Neurol Scand Suppl. 2012;195:63-9
4. Steffensen et al. J Neurol. 2013;260:182-188


 

Vitamin D-kalkulator: Beregn ditt vitamin D-nivå

Studier viser at lave nivåer av vitamin D tidlig i livet kan være en av flere risikofaktorer for å utvikle multippel sklerose (MS) og for sykdomsaktiviteten målt ved MR.
Vitamin D kalkulatoren er et verktøy som kan hjelpe klinikere med å veilede pasienter, og justere vitamin D-nivået hele året ved en enkelt måling.
 

Hovedkilden til vitamin D er sollys på bar hud, men man kan også påvirke vitamin D nivået gjennom mat og drikke. Etter sju minutters soling av hele kroppen blir det generert 1000 internasjonale enheter vitamin D, tilsvarende 50 trankapsler, eller 25 vanlige vitamin D tabletter.

Fra oktober til mars står imidlertid sola så lavt på himmelen at det ikke syntetiseres noe vitamin D på våre breddegrader. Dette fører til at vitamin D nivået svinger, og målinger må derfor tolkes ut fra årstiden.

Ved MS er det vist at nivåer rundt 100 nmol/L beskytter friske mot å få sykdommen og, pasienter mot sykdomsaktivitet (1,2). Vitamin D-forgiftning kan forekomme ved overdrevent peroralt inntak ved serumverdier over 375 nmol/L. 

Basert på data nylig publisert i en norsk studie har forfatterne laget en statistisk modell over årstidsvariasjonen av 25-hydroksyvitamin D, som best reflekterer kroppens vitamin D status (3). 


Ved å taste inn måned og verdi for den aktuelle målingen, vil kalkulatoren beregne vitamin D nivået gjennom resten av året. 

 
Kalkulatoren viser også et prediksjonsintervall som er en estimat på intervall hvor de nye observasjoner skal befinne seg med 95% sannsynlighet, gitt den observerte verdien.

 

Referanser:
1. Loken-Amsrud KI, Holmoy T, Bakke SJ, Beiske AG, Bjerve KS, Bjornara BT, et al. Vitamin D and disease activity in multiple sclerosis before and during interferon-beta treatment. Neurology 2012,79(3): 267-73.

2. Munger KL, Levin LI, Hollis BW, Howard NS, Ascherio A. Serum 25-hydroxyvitamin D levels and risk of multiple sclerosis. JAMA 2006, 296(23): 2832-8.

3. Šaltytė Benth J, Myhr KM, Løken-Amsrud KI, Beiske AG, Bjerve KS, Hovdal H, Midgard R, Holmøy T. Modelling and prediction of 25-hydroxyvitamin D levels in Norwegian multiple sclerosis patients. Journal of Neuroepidemiology 2012, 39(2): 84-93.