Akutt binyrebarksvikt: Ved mistanke om akutt primær binyrebarksvikt skal diagnostikk ikke forsinke behandling. Hvis mulig ta hormonprøver (ACTH, kortisol, aldosteron og reninaktivitet) før oppstart av behandling.

• Hydrokortison (Solu-Cortef) 100 mg i.v. over 0,5-1 minutt, og deretter 50 mg hydrokortison hver 6. time første døgn. 
• Så lenge pasienten har gastrointestinale symptomer som kan påvirke absorpsjon av peroral medikasjon, gis glukokortikoid i.v. eller i.m.,  forslagsvis 50 mg x 4.
• Ved klinisk bedring halveres steroiddosen hvert døgn til vedlikeholdsdose som gis per oralt (se under kronisk binyrebarksvikt).
• Infusjon med NaCl 9 mg/ml. Ofte er det behov for 3-4 liter i løpet av første døgn. Glukose 50 mg/ml i.v. ved hypoglykemi. De neste dagene gis væske i.v. etter klinisk vurdering.
• Mineralkortikoid (Florinef) er ikke nødvendig i akuttfasen så lenge pasienten får hydrokortison over 100 mg per døgn og/eller NaCl 9 mg/ml. Følg blodtrykk, puls, s-natrium og s-kalium. 
• Behandle utløsende/underliggende sykdom.

Kronisk binyrebarksvikt:

• Glukokortikoid: Standardbehandlingen er kortison acetat (Cortison) tabletter 25 mg: Vanlig vedlikeholdsbehandling er hos de fleste er 25 mg-37,5 mg fordelt på 2-3 doser. Første dose bør gis så tidlig som mulig, neste midt på dagen og siste ikke senere enn kl. 18-19 litt avhengig av døgnrytme. Alternativer er 20-30 mg hydrokortison (Cortef x 2-3 eller Plenadren x 1 (H-resept)), prednisolon 5-7,5 mg fordelt på 1-2 doser. Doseringen styres av klinisk respons og målet er å holde dosen i det lavere intervallet om mulig. Måling av ACTH er ikke indisert. Kortisolmåling er kun indisert som utredning av absorpsjon av tablettene.

• Fludrokortison acetat (Florinef). Dosering: 0,05-0,2 mg daglig. Doseringen styres etter klinikk, spesielt ortostatisme og salthunger, samt elektrolyttnivåer. Renin eller reninaktivitet bør ligge ved øvre referansegrense.

• Dehydroepiandrosteron (DHEA, prasteron, registreingsfritak) har ikke dokumentert effekt på livskvalitet og libido, men det kan være aktuelt å gjøre behandlingsforsøk i doser 10-25 mg daglig til kvinner, dersom behandlingen ovenfor ikke gir tilfredsstillende effekt. Effekten bør evalueres etter 6 måneder, DHEAS og androgener følges og bør ligge i normalområdet.
  

Pasientene bør kontrolleres av spesialist årlig med fokus på substitusjonsterapi og diagnose/behandling av assosierte tilstander.

Årskontrollprøver: natrium, kalium, kreatinin, Hb, leukocytter, HbA1c, TSH, fritt-T₄, anti-TPO, kobalamin, folat, ferritin

Hvert 3. år: cøliakiprøver, parietal- og antistoff mot intrinsisk faktor, ev. anti-side chain cleavage enzyme (predikerer tidlig overgangsalder)

Opplæring og informasjon til pasienten

Pasienten må informeres om å øke glukokortikoiddosen ved feber/akutt sykdom. Dobling av dosen ved temperatur over 38 ᵒC. Når akutt sykdom/stress er over, kan dosen raskt reduseres til vanlig vedlikeholdsdose. Alle skal utstyres med Norsk steroidkort og få opplæring i bruk av et injeksjonspreparat (hydrokortison) i tilfelle de ikke skulle klare å ta tabletter.