Matvareintoleranse

Matrelatert mage-tarm plager er svært utbredt i befolkningen med en prevalens opp mot 35%. De fleste pasienter med slik uforklarlig, selvrapportert matoverfølsomhet har irritabel tarm syndrom (irritable bowel syndrome: IBS), og over 70% av dem har også plager utenfor tarmen (ekstra-intestinal komorbiditet) som fibromyalgi og fatigue.

Tilstanden er en hyppig årsak til legebesøk. De vanligste plagene er oppblåsthet, smerter/ubehag i magen og avføringsforstyrrelser, ofte med ufullstendig tømning, dvs. typiske IBS symptomer. Kvinner og yngre individer blir rammet mest. Plagene kan forverres etter inntak av diverse matvarer, særlig tungt fordøyelig og ikke-absorberte karbohydrater. Slike karbohydrater går videre til tykktarmen uten særlig å bli absorbert i tynntarmen hvor tarmbakterier bryter dem ned til gass og kortkjedede fettsyrer i kolon. 

Matoverfølsomhet er et overordnet begrep som dekker alle typer unormale reaksjoner på mat og blir hovedsakelig delt inn i to grupper: matallergi og ikke-allergisk matoverfølsomhet, tidligere kalt matintoleranse. Den førstnevnte gruppen deles inn i IgE-mediert og ikke-IgE-mediert matallergi hvor reaksjonene forekommer med allergiske mekanismer, med og uten IgE involvert. 

Klassisk IgE-mediert matallergi er veldig sjelden årsak til slike symptomer (1-3%). Hos de fleste (over 90%) er de tradisjonelle allergiprøvene (total IgE og spesifikk IgE mot standard luftvei- og matvarepanel utvidet med diverse matvarer) negative. Ikke-allergisk matoverfølsomhet er en heterogen gruppe, og disse pasientene har diverse mat-relaterte funksjonelle mage-tarm plager. Der kan andre immunologiske stoffer, uten allergi, spille en rolle. 

Flere faktorer som forstyrret tarmflora (dysbiose), økt intestinal permeabilitet (lekk tarm), mat, enterisk dysmotilitet og post-infeksiyøs endringer kan spille en rolle i patofysiologien og symptomutvikling hos pasienter med matoverfølsomhet. I tillegg indikerer en rekke studier hos disse pasientene at lokale, systemiske og mukosale immunsystemer blir aktivert. 

Ved Haukeland Universitetssjukehus etablerte vi i 2001 MAI (MatAllergi og –Intoleranse)-gruppen (Figur 1), en tverrfaglig gruppe av spesialister innen allergologi, gastroenterologi, psykiatri og klinisk ernæringsfysiologi som samarbeidet om utredning og behandling av pasienter med matoverfølsomhet etter en på forhånd avtalt protokoll (denne ble modifisert etter 2011). Resultatene tyder imidlertid på at psykologiske faktorer kan være av mindre betydning ved matoverfølsomhet enn tidligere antatt. 

En rekke endringer av normal fysiologi er påvist. For eksempel kan mageplagene ofte reproduseres ved inntak av ikke-absorberbare karbohydrater som fermenteres i tykktarmen. Dette tyder på at fermenteringsproblemer i tarmen er en viktig årsak. Det virker som om tykktarmen ikke greier jobben sin, enten på grunn av forstyrret bakterieflora, for stort tilbud av karbohydrat, eller begge deler. Økt tilbud av karbohydrat kan skyldes redusert absorpsjon som følge av enterisk dysmotilitet, postinfeksiøse forandringer eller "lokal" allergi. Så, funnet svekker den relative betydningen av psykologiske faktorer og styrker betydningen av mikrobielle og immunologiske faktorer.