Spormetallmangel og forgiftning

Spormetaller er grunnstoffer som er til stede i organismen i svært lave konsentrasjoner.

​Av overlege Bjørn Bolann​

Noen er essensielle, det vil si at de er nødvendige for organismens funksjon. Eksempler er sink, kobber og selen. Andre er kjente miljøgifter, som bly, kadmium og kvikksølv.

Karakteristisk for spormetaller er at de har stor effekt sett i relasjon til sin lave konsentrasjon i biologiske væsker og vev. I høyere konsentrasjoner er alle spormetaller toksiske.

Ulike spormetaller har ulike egenskaper og funksjoner. Her nevnes bare noen få fellestrekk, det henvises for øvrig til de enkelte spormetaller i analyseoversikten og til annen litteratur.

Spormetallmangel

Essensielle spormetaller er spesifikke for bestemte funksjoner, det vil si at et essensielt metall kan ikke erstattes av noe annet stoff. Metallene inngår i enzymer og andre proteiner, noen har en redoksfunksjon (f.eks. jern og kobber), andre kan ha en substratbindende rolle (f.eks. sink). Den homeostatiske balansen er regulert ved hjelp av feedback- og transportmekanismer. Målte konsentrasjoner i serum, blod eller urin ligger innenfor snevre grenser og gjenspeiler ikke nødvendigvis kroppens totale innhold av vedkommende element.


Mangel på essensielle spormetaller er oftest relatert til ernæringssvikt, herunder mangelfullt kosthold, parenteral ernæring og sykdommer som påvirker absorpsjonen fra tarm. Generelt gjelder at mangeltilstander kan gi manifestasjoner i mange organer og gir ofte uspesifikke symptomer.

Indikasjoner for prøvetaking kan være mistanke om insuffisient ernæring, parenteral ernæring, unormale tap eller organsymptomer som ikke forklares på annen måte.

Spormetallforgiftning

Eksponering for miljøgifter er generelt økende. Lavgradig eksponering av toksiske metaller kan gi uspesifikk påvirkning av nervesystem, nyrer og andre organer. Kognitive funksjoner kan bli påvirket, særlig hos barn. Akutte forgiftninger er sjeldne. Også essensielle spormetaller kan gi forgiftning ved høy eksponering og/eller akkumulering i kroppen.

Prøve bør tas ved mistanke om unormal eksponering eller forgiftning, og som kontroll av eksponerte personer.

Spormetaller kan måles i serum eller blod og urin. Prøver må tas på spesialrør for å unngå kontaminasjon.