Selvhjelpspakke for svimle

Denne veiledningen er laget for deg som er plaget av svimmelhet. Du er ikke alene. Svimmelhet er et svært vanlig helseproblem. Målet med denne veiledningen er å gi deg praktiske råd slik at du kan søke hjelp, få behandling og motivasjon til egeninnsats for å bli bedre.

HVA ER SVIMMELHET?

Svimmelhet er en følelse alle kjenner, men som det er vanskelig å sette ord på. Her er en vanlig definisjon:

Svimmelhet er en følelse av desorientering i rommet

Svimmelhet kan være en normal reaksjon på en unormal situasjon. Den kan skyldes uvante bevegelser, uvante synsinntrykk, tretthet, usikkerhet eller sterke følelser. I disse tilfellene er svimmelheten kortvarig. Du vet selv hvorfor svimmelheten kommer, og den utgjør ikke noe helseproblem.

Andre ganger kan svimmelheten komme uforutsett. Kanskje er den så kraftig at du får problemer med å holde deg oppreist. Kanskje blir du kvalm og kaster opp. Selv om svimmelheten ikke er så kraftig, kan den være langvarig og bli et problem i hverdagen. I disse tilfellene er svimmelheten en unormal reaksjon i en normal situasjon. Du føler deg svimmel i situasjoner som tidligere ikke medførte noe problem. Du vet ikke årsaken og blir naturlig nok bekymret. Er det noe alvorlig? Kommer det til å gå over? Hva kan gjøres for å bli bedre? Dersom du kjenner deg igjen i dette bildet, bør du kontakte din fastlege for å få time til undersøkelse.

ER SVIMMELHET FARLIG?

Svimmelhet alene er sjelden symptom på noen alvorlig eller livstruende sykdom. Du bør likevel kontakte din fastlege som kan avklare om det er noe farlig. Dersom du trenger rask hjelp utenom vanlig arbeidstid, er legevakten et alternativ.

Mange lurer på om svimmelhet kan skyldes noe galt med hjertet eller en sykdom i hjernen, som for eksempel hjernesvulst, slag eller MS. Dette er imidlertid sykdommer som oftest fører med seg andre symptomer enn svimmelhet, og som din fastlege stort sett kan utelukke ved hjelp av enkle undersøkelser på sitt kontor. Av og til er det nødvendig med røntgenundersøkelser av hodet eller med utredning hos spesialist. I noen tilfeller vil fastlegen tilrå at du legges inn på sykehus umiddelbart for å avklare diagnosen. Som oftest er det imidlertid mindre hast, og eventuelle tilleggsundersøkelser kan da vente til senere.

Svimmelhet handler i stor grad om en følelse av å miste kontrollen. Frykt og anspenthet er vanlig, og dette kan i sin tur føre til utmattelse. For å bli bedre, er det viktig at du føler deg trygg på at det ikke feiler deg noe alvorlig. Dette bør avklares raskt, slik at du kan komme i gang med fysiske aktiviteter, som ofte spiller en viktig rolle i behandlingen.

HVORDAN VIRKER BALANSEN?

Uten at vi tenker over det utfører hjernen vår hele tiden kompliserte beregninger for at vi skal kunne holde oss oppreist og bevege oss. For å klare dette, mottar hjernen en konstant søm av informasjon fra sanseorganene om kroppens stilling og bevegelse i rommet. Hjernen får denne informasjonen på tre forskjellige måter:

Synet er svært viktig for vår oppfatning av rommet rundt oss. I tillegg gir synet beskjed til hjernen når hodet beveger på seg. Dette er noe vi vanligvis ikke tenker over, men dersom du sitter i ro mens du ser på noe stort som beveger seg forbi øynene dine, vil du kanskje føle det som om du selv beveger deg.

Balanseorganet sitter i det indre øret og sender informasjon til hjernen om hodets stilling og bevegelse i rommet. Signalene fra øynene og fra balanseorganet er nært knyttet sammen i bestemte deler av hjernen.

Dette gjør at vi har problemer med å skille mellom bevegelser som vi ser med øynene og de vi føler når kroppen selv beveger seg. Dersom du sitter på en kontorstol og snurrer ti ganger rundt vil du føle en tydelig rotasjon etter at du har stoppet opp. Denne følelsen er utløst av balanseorganet. Dersom du lukker øynene, vil det være svært vanskelig å si om rotasjonen er reell eller ikke.

Følelegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan vi beveger på armer og ben og hvor kroppens tyngdepunkt befinner seg i forhold til føttene. Disse følelegemene gjør bl.a. at en god pianist kan spille uten å bruke synet. Hjernen vet hele tiden hvor hendene og fingrene befinner seg, og kan beregne bevegelsene ut fra denne informasjonen alene.

Selv om vi er født med alle disse sanseorganene på plass, tar det mange år å lære å bruke dem riktig. Barn elsker å utfordre balansen slik at de blir svimle. Dette er ikke tilfeldig. Balansesystemet utvikler seg raskest i barneårene. Svimmelhetsopplevelsen virker stimulerende samtidig som balansen vår utvikles. Vi lærer oss hvordan forskjellige bevegelser føles, og utvikler en finstemt balansefunksjon som gjør at vi kan gå, stå og løpe uten å falle. Alle de kompliserte beregningene foregår lynraskt i hjernestammen og lillehjernen uten at de påvirker de høyere delene av hjernen som styrer vår bevissthet. Det er på denne måten balansesystemet fungerer best. Bevisst kontroll er oftest unødvendig og forstyrrende. Vi blir først bevisst på vår balanse når noe er galt eller uvant. Svimmelhet skyldes ofte at signalene vi mottar fra syn og balanseorganer ikke stemmer overens eller er uvante. Hva som oppfattes som uvant er i stor grad avhengig av våre erfaringer og varierer mye fra person til person.

Balansesystemet vårt har en fantastisk evne til å tilpasse seg. Dette skyldes dels at hjernen vår hele tiden er i forandring og kan erstatte ødelagte koblinger. I tillegg baserer balansesystemet seg på flere sanseorganer. Dersom ett av dem skades, kan du ofte trene opp bruken av de andre slik at balansen etter en tid blir bra igjen.

HVILKEN TYPE SVIMMELHET HAR DU?

Det finnes mange typer svimmelhet, og de har vidt forskjellige årsaker. For at du skal få riktig diagnose er det helt avgjørende at du gir legen en nøyaktig beskrivelse av din svimmelhet. Tenk igjennom hva som er hovedproblemet ditt, og forsøk å plassere det i en av de fire gruppene nedenfor.

  • Vertigo
  • Nær-besvimelse
  • Dårlig balanse
  • Annen svimmelhet

NÅR DU GÅR TIL LEGEN

Her er noen viktige råd for å oppnå best mulig behandling:

SØK HJELP TIDLIG
Svimmelhet er lettere både å diagnostisere og behandle dersom du søker hjelp tidlig. Etter en tid inntrer mekanismer som gjør at svimmelheten kan virke selvforsterkende. Symptomene kan bli mer sammensatte og vanskelige for legen å finne ut av. Behandlingen blir også mer utfordrende. Jo før du får avklart de diagnostiske spørsmålene, jo raskere kan du komme i gang med den behandlingen som kan hjelpe deg til å bli bedre.

BRUK FASTLEGEN DIN
Vi anbefaler alle å starte utredningen hos fastlegen sin. Fastlegen vurderer om du trenger ytterligere undersøkelser hos spesialist, f.eks. øre-nese-halslege eller nevrolog. Et godt forhold til din fastlege er avgjørende, da han eller hun vil være den som følger deg opp etter at utredningen er fullført.

MØT FORBEREDT
Legen er helt avhengig av dine opplysninger for å stille riktig diagnose. Noen få minutters forberedelse før legetimen kan legge grunnlaget for at du skal få en god behandling. Skriv ned følgende opplysninger på et ark. Forsøk å få med deg alle punktene, og gjerne i den rekkefølgen det står nedenfor:

  1. Hva er hovedproblemet ditt når det gjelder svimmelhet? Har du en tydelig og ubehagelig følelse av at du selv eller omgivelsene beveger på seg selv om alt i virkeligheten er i ro? Gynger det, eller går det rundt og rundt? Har du en følelse av å ville besvime slik at du må sette deg? Har du dårlig balanse og ustø gange? Blir du uvel/kvalm når du beveger på deg? Andre ting? Forsøk å sette ord på hva som plager deg mest med svimmelheten.
  2. Når begynte svimmelheten?
  3. Begynte svimmelheten plutselig, eller har den kommet snikende gradvis?
  4. Har svimmelheten blitt bedre eller verre etter at den begynte?
  5. Har svimmelheten kommet i flere anfall eller perioder? I så fall: Hvor lenge varer anfallene/periodene oftest (sekunder, minutter, timer, dager, uker)?
  6. Får du andre symptomer når du er svimmel? F.eks.: Kvalme, brekninger/oppkast, forbigående hørselstap eller øresus, besvimelser, hodepine, hjertebank, svetting, synsforstyrrelser (beskriv!), lammelse eller vanskelig for å snakke.
  7. Har svimmelheten noen utløsende årsak, eller er det ting du kan gjøre for å fremkalle svimmelheten? Kommer svimmelheten bare når du gjør bestemte hodebevegelser? Kommer den når du oppholder deg på bestemte steder? Kommer den når du presser med buken (hoster, nyser, pusser nesen, løfter tungt, bruker toalettet)? Kommer svimmelheten i forbindelse med stress eller lite søvn? Andre ting?
  8. Bruker du medikamenter som kan gi svimmelhet? Ta med en liste over dine medikamenter til legen.
  9. Har du andre sykdommer fra før av som kan gi svimmelhet? Skriv opp hvilke sykdommer eller diagnoser du vet at du har eller har hatt. Har du migrene? Har du vanligvis lett for å bli reisesyk?

STILL KRAV!
Målet med utredningen i starten er at du så tidlig som mulig skal få en diagnostisk avklaring. Det er viktig å utelukke alvorlige sykdommer som årsak til svimmelhet, selv om disse er sjeldne. Det er også viktig å avklare om symptomene skyldes en sykdom i ørene, i nervesystemet eller i hjerte-karsystemet. Dersom alle organundersøkelsene er normale, og legen finner at symptomene dine passer bedre med en funksjonell type svimmelhet, bør du få vite om dette og få råd om hvordan du skal takle symptomene for å bli bedre. Etter første konsultasjon bør du ha fått svar på følgende viktige spørsmål:

  • Hva mener legen er den mest sannsynlige forklaringen til plagene dine?
  • Er alvorlig sykdom utelukket med rimelig grad av sikkerhet?
  • Er det noen begrensninger i forhold til om du kan være i fysisk aktivitet og trene?
  • Er det nødvendig med ytterligere undersøkelser?
  • Bør du komme til en kontrolltime?

Den diagnostiske avklaringen skal også føre fram til en plan for behandlingen. I forhold til svimmelhet, er egeninnsats og fysisk aktivitet ofte av stor betydning. Du bør likevel diskutere med din lege om det er behov for:

  • Fysikalsk behandling
  • Opphold ved opptreningsinstitusjon (dersom svimmelheten er betydelig og langvarig)
  • Behandling hos psykolog/psykiater
  • Medikamentell behandling

HVORDAN FOREGÅR UTREDNINGEN?
Utredningen avhenger av dine symptomer og av hva fastlegen finner ved sine innledende undersøkelser. Her finner du informasjon om noen av de mest aktuelle undersøkelsene:

HOS FASTLEGEN
Ettersom svimmelhet har svært mange årsaker, vil fastlegen først forsøke å grovsortere problemene dine etter hastegrad og alvorlighet. Legen gjør dette ved å stille deg en del spørsmål og gjøre innledende undersøkelser. Det viktigste for legen er den beskrivelsen du gir av plagene dine, hvilke sykdommer du har hatt tidligere og om du står på noen medisiner som kan gi svimmelhet. I tillegg er følgende undersøkelser vanlige:

  • Lytte på hjertet, måle blodtrykk og puls
  • Undersøkelse av nervesystemet (koordinasjon, følelse, kraft og tempo i ben og armer)
  • Undersøkelse av balansesystemet (balanse, øyebevegelser, nystagmus)
  • Blodprøver

Etter disse undersøkelsene vil fastlegen kunne avgjøre om det er nødvendig med videre undersøkelser hos spesialist. I et flertall av tilfellene er spesialistutredning unødvendig.

UTREDNING HOS SPESIALIST
En spesialist vil på samme måte som fastlegen legge stor vekt på hva du kan fortelle om svimmelheten, når og hvordan den oppsto, og om du merket andre symptomer samtidig. En øre-nese-halsspesialist vil fokusere på sykdommer i balanseorganet i det indre øret. Du får utført en generell undersøkelse av øre, nese og hals samt høreprøve og noen enkle undersøkelser av balansesystemet. Undersøkelser av øyebevegelsene er særlig viktige for å avdekke sykdommer i det indre øret. Noen leger har spesialutstyr (videobriller, elektroder) som gjør det lettere å undersøke øyebevegelsene dine. En nevrolog vil fokusere mer på hvordan hjernen og resten av nervesystemet fungerer. Du får utført en generell undersøkelse av nervesystemets forskjellige deler. Dette er viktig ettersom nesten alle sykdommer i nervesystemet kan føre til balanseproblemer.

BILLEDUNDERSØKELSER
I noen tilfeller er det nødvendig å bestille bilder av hodet og det indre øret i utredningen av svimmelhet. Det dreier seg i hovedsak om to typer undersøkelser, CT (computertomografi) eller MR (magnettomografi). Sistnevnte undersøkelse foregår i en stor magnet, og det er derfor viktig å vite om du har noen fremmedlegemer av metall i kroppen.

LANGVARIG SVIMMELHET

Vi skal her se på de spesielle problemene som ofte oppstår når svimmelhet trekker ut i langdrag, og hvordan de kan forebygges og behandles. Dette er prosesser som ofte er relativt uavhengige av den opprinnelige årsaken til at svimmelheten oppsto i første omgang.

HVILKE SYMPTOMER BØR JEG VÆRE OPPMERKSOM PÅ?
Følgende tegn kan tyde på at du er i ferd med å utvikle langvarig svimmelhet:

  • Du har vært svimmel i mer enn 3 måneder
  • Du føler deg mer eller mindre svimmel hele tiden
  • Du blir uvel både av å bevege deg og av å se på ting som beveger seg
  • Problemet forverrer seg kraftig av forvirrende synsinntrykk, som f.eks. når du er i et kjøpesenter eller i folkemengder
  • Problemet forverrer seg kraftig når du bruker synet til presisjonsoppgaver som lesing eller arbeid ved dataskjerm
  • Legene finner ikke noen forklaring til symptomene dine

I tillegg bør du være oppmerksom på følgende symptomer som kan tyde på fobisk postural vertigo:

  • Du får kortvarige episoder av kraftig svimmelhet (i sekunder eller minutter) som kommer helt av seg selv eller utløses i følgende situasjoner:
  • Ved sanseinntrykk (i trapp, heis, tomme rom, på en bro, på gaten)
  • I sosiale situasjoner (i folkemengder, på kjøpesenter, restaurant, konsert)
  • I situasjoner som du føler det er vanskelig å komme seg ut av og som du opplever som ubehagelige
  • Du har tendens til å unngå situasjonene ovenfor
  • Du blir ofte, men ikke nødvendigvis alltid, anspent og engstelig når du er svimmel

HVORFOR FINNER LEGENE INGEN FORKLARING TIL SVIMMELHETEN?
Leger ser etter kroppslige tegn til sykdom for å stille en sikker diagnose. Problemet med svimmelhet er at slike tegn kan være fraværende. Dersom du kommer deg raskt til lege etter at svimmelheten oppstår første gang, er dette en fordel. Det er da større sjanse for at kroppen din fremviser objektive tegn som setter legen på spor av rett diagnose. Fraværet av slike tegn er også verdifull informasjon i denne fasen. Når svimmelheten har vart lenge, skjer det flere prosesser som gjør diagnostikken vanskeligere. Hjernen kan kompensere for en eventuell skade i balansesystemet, slik at mange av sykdomstegnene forsvinner. Dette er vanligvis ikke noe problem, da det oftest tyder på at du er i ferd med å bli frisk. Noen ganger inntreffer imidlertid komplikasjoner som ikke har med selve årsaken til sykdommen å gjøre, men som gjør det vanskeligere for legen å tolke symptomene dine. Disse komplikasjonene kan gjøre at svimmelhetsopplevelsen vedvarer til tross for at alle de objektive tegnene til sykdom er forsvunnet.

En annen situasjon oppstår dersom svimmelheten utvikler seg gradvis over tid uten at det noensinne oppstår fysiske tegn som peker i retning at en skade eller feil i noe bestemt kroppsorgan. I begge disse situasjonene foreligger det et diagnostisk problem, i det man ikke med sikkerhet kan påvise noen fysisk årsak til svimmelhetsopplevelsen.

SVIMMELHETSOPPLEVELSEN ER REELL!
Det er viktig å understreke at svimmelhetsopplevelsen er like reell enten legen påviser noen objektiv organsvikt eller ikke. Ofte kan svimmelheten i denne situasjonen faktisk oppleves som enda mer belastende og gå ut over livskvaliteten i betydelig grad. Vi ser dette bl.a. i de sjeldne tilfellene av langvarig svimmelhet etter lettere hodeskader, nakkesleng, «virus på balansenerven» og «krystallsyken». Det er i disse situasjonene ofte ingen sammenheng mellom de objektive funnene og hvor plagsomme symptomene er.

HVORFOR ER SVIMMELHET SÅ PLAGSOMT?
Svimmelhet kan være et av de mest skremmende og ubehagelige symptomene et menneske kan oppleve. Selv om svimmelhet sjelden skyldes noen livstruende sykdom, kan symptomene redusere din livskvalitet i like stor grad som alvorlige sykdommer som kreft eller nyresvikt. Vi skal se på noen grunner til at det er slik:

  • Svimmelhet er en følelse av desorientering i rommet. Det å kunne orientere seg i rommet og bevege seg er grunnleggende for nesten all menneskelig aktivitet.
  • Kraftig svimmelhet kan medføre en overveldende følelse av å miste kontroll. I noen tilfeller er man faktisk ute av stand til å bevege seg. Andre ganger kan man klare å bevege seg normalt til tross for at ubehagsfølelsen er til stede.
  • Svimmelhet kan ofte utløse en reaksjon i det såkalte autonome nervesystemet. Dette fører til sterkt ubehag med uvelhet, kvalme, brekninger og svetting. Man kan også oppleve en stressreaksjon med hjertebank, forhøyet blodtrykk, svettebyger, muskelspenning og angst.
  • I noen tilfeller er svimmelhetsopplevelsen mindre intens, men det faktum at du går med et forhøyet stressnivå i kroppen fører til spenningstilstander, utmattelse og andre komplikasjoner.

HVORFOR VARER SVIMMELHETEN SÅ LENGE?
Svimmelhet kan ofte virke selvforsterkende og utløse en vond sirkel som det kan ta lang tid å komme seg ut av. Her er noen av de viktigste årsakene til at svimmelhet kan bli langvarig:

  • Fysisk inaktivitet er en av de viktigste komplikasjonene til svimmelhet
    Svimmelhet føles nesten alltid verre når du er i bevegelse. Du blir lett uvel og utmattet ved aktiviteter som stiller krav til balansesystemet. Ustøhet eller svimmelhet som kommer anfallsvis kan også føre til engstelse for å ferdes alene utendørs. Uansett årsaken, vil fysisk inaktivitet ha en tendens til å forsterke utrygghetsfølelsen og ubehaget svimmelheten utløser, samtidig som balansen faktisk kan bli dårligere over tid.
  • Unnvikelse av andre aktiviteter
    I tillegg til fysisk aktivitet, er det en rekke situasjoner og aktiviteter som kan forverre opplevelsen av svimmelhet. Et vanlig eksempel er det å ferdes i omgivelser som er visuelt forvirrende, som i kjøpesenter eller andre steder der det er mange mennesker. Andre problemer kan oppstå når du skal bruke synet til presisjonsoppgaver som å lese eller arbeide med dataskjerm. Fordi disse aktivitetene utløser ubehag, kan det lett bli slik at du unngår dem. Dette fører igjen til redusert livskvalitet og kanskje også til sosial isolasjon.
  • Stress/anspenthet/angst
    Vi nevnte ovenfor at svimmelhet kan utløse en stressreaksjon. Selv om du ikke føler angst, hjertebank eller svetting, vil en svimmelhetsfølelse gjøre at du blir utrygg og bruker energi på å holde balansen. Vi vet at stress fører til en økt følsomhet i balansesystemet slik at svimmelhetsfølelsen blir mer tydelig. I tillegg kan en langvarig tilstand med anspenthet føre til utmattelse. Søvnproblemer vil kunne bidra til å forsterke dette.
  • Betingete reaksjoner
    Dette er reaksjoner som gjør at svimmelhetsproblemet har en tendens til å bre om seg. Du opplever først å bli svimmel i enkelte situasjoner. Deretter blir du også svimmel i situasjoner som minner om de førstnevnte. Det klassiske eksempelet på betingete reaksjoner er Pavlovs hunder. Hunder sikler når de får mat, men de kan også trenes til å sikle når de hører lyder som de forbinder med mat. Et annet eksempel er kreftpasienter som blir kvalme av cellegift og som etter en tid også blir kvalme i situasjoner som minner om cellegiftbehandlingen, f.eks. når de kommer inn i sykehuset.
  • Depresjon
    Når vi ser alle de problemene svimmelhet kan føre til med å fungere i dagliglivet, er det ikke til å undres over at det også kan påvirke stemingsleiet og gi depresjon. Dette fører også ofte til økt svimmelhetsopplevelse og fysisk inaktivitet.

ER DET «BARE PSYKISK»?
Hvis man undersøker folk med langvarig svimmelhet grundig, kan man i mange tilfeller, men langt fra alltid, finne tegn til psykiske lidelser. Det vanligste er angst eller depresjon. En studie fra USA viste at 1/3 av pasientene med langvarig svimmelhet hadde en psykisk lidelse som årsak. Enda vanligere var psykiske symptomer som enten var forårsaket av, eller forverret av, en fysisk sykdom i balansesystemet. Når vi vet hvor vanlig angst og depresjon er i befolkningen, er det ikke underlig at disse symptomene kan oppstå eller forverres av kroppslig sykdom. De færreste pasienter med svimmelhet oppsøker psykolog eller psykiater for hjelp. Folk flest oppfatter med andre ord problemet som fysisk (somatisk) og ikke psykisk. Dette er kanskje uheldig, når vi ser hvor stor rolle psykiske symptomer spiller for pasienter med langvarig svimmelhet, enten du har en kroppslig sykdom til grunn eller ikke.

EN PRAKTISK TILNÆRMING
En praktisk tilnærming kan være å rette oppmerksomheten mot komplikasjoner til svimmelhet, snarere enn svimmelheten i seg selv. Mange av disse komplikasjonene er det mulig å forutsi, forebygge og behandle:

  • Utrygghet
    Unngå følelsen av utrygghet ved å søke hjelp tidlig. Still krav til utredningen. Få klarhet i om du har en kroppslig årsak til svimmelheten. Få klarhet i om det er noe til hindring for at du kan trene.
  • Fysisk inaktivitet
    Unngå å bli passivisert. Forsøk å trene regelmessig og være i mest mulig normal fysisk aktivitet selv om det medfører mer ubehag. Det å være i bevegelse og våge å utsette seg for situasjonene som utløser svimmelheten er den beste måten å bli bedre på. Målet er å kunne bevege kroppen og hodet på en mest mulig naturlig og uanstrengt måte. Turer til fots er god balansetrening. Dersom du ikke er i stand til å trene på egen hånd, kan fysikalsk behandling eller opphold ved opptreningsinstitusjon kanskje være til hjelp.
  • Anspenthet, tretthet, utmattelse
    Unngå utmattelse på grunn av anspenthet. Du trenger kanskje mer hvile enn du er vant til. Tar du ikke hensyn til kroppens behov for hvile, øker du risikoen for spenningstilstander og økt opplevelse av svimmelhet. Det kan være nødvendig å gå ned i arbeidsaktivitet for å få tid nok til både trening og hvile. Statisk fysisk aktivitet, som er vanlig i mange typer arbeid, inkludert arbeid foran dataskjerm, kan bidra til at problemene blir verre. Dynamisk aktivitet der man beveger kroppen (og særlig hodet) fritt og på mange forskjellige måter er bedre egnet til å trene balansefunksjonen.
  • Praktiske bekymringer
    Svimmelhet kan føre til at du i en periode må skjære ned på aktiviteter både i arbeid og familieliv. Prioriter å bli bra av svimmelheten, og ikke ta på deg for mye ansvar. Det er viktig å forsøke å oppnå forståelse for dine plager og hvorfor du eventuelt trenger mer tid til både hvile og trening. Sett deg inn i dine rettigheter i forhold til arbeidsgiver og trygd. Husk likevel at en viktig del av behandlingen er det å kunne mestre daglige aktiviteter, inkludert arbeid.
  • Psykiske komplikasjoner
    Angst og depresjon er vanlige komplikasjoner til svimmelhet. Dersom du ofte føler deg nervøs og anspent, eller dersom du føler at svimmelheten tar kontroll over livet ditt og at du ikke lenger kan glede deg over ting, så bør du ta dette på alvor og søke hjelp hos din fastlege.

KOMMER JEG TIL Å BLI KVITT SVIMMELHETEN?
Svimmelhet kan gå over selv om den har vart lenge. Erfaring tilsier imidlertid at de fleste med svimmelhet som varer i mer enn et halvt år, også har restsymptomer fem til ti år senere. Dette har vist seg å være relativt uavhengig av diagnosen og understreker nødvendigheten av langsiktig behandling med oppmerksomhet mot å forebygge komplikasjoner ved å oppnå trygghet, god funksjon og livskvalitet til tross for svimmelheten.

EN VEI UT AV SVIMMELHETEN

HVA SKAL TIL FOR Å BLI FRISK?
Vi er vant til å tenke at behandling er avgjørende for å bli bra av en sykdom. Når det gjelder svimmelhet er imidlertid kroppens egen evne til tilheling og tilpasning vel så viktig. Behandlingen består i stor grad av egeninnsats. Det å bli frisk av svimmelhet er en langsiktig og aktiv prosess. Legen kan hjelpe deg med å avklare diagnosen og i noen tilfeller gi behandling som vil hjelpe deg et stykke på vei. Legen kan også gi råd og hjelpe deg med praktiske tiltak i forhold til arbeidsgiver og trygd. En fysioterapeut kan i tillegg gi deg mange verdifulle råd om hvordan du kan trene balansen og oppnå den avspenningen som ofte er avgjørende for å bli bra. Opphold ved opptreningsinstitusjon kan i noen tilfeller være til hjelp ved langvarige og uttalte plager.

Svimmelhet medfører ofte komplikasjoner i form av anspenthet, utmattelse, inaktivitet, angst og depresjon. Ofte er det vel så viktig å rette oppmerksomheten mot komplikasjoner som mot den opprinnelige årsaken til svimmelheten. Nedenfor finner du de viktigste rådene som kan hjelpe deg til å bli raskere frisk, unngå komplikasjoner og få en bedre funksjon og livskvalitet.

SØK HJELP TIDLIG!
Rask hjelp øker sjansen til at du får riktig diagnose og reduserer risikoen for komplikasjoner. Unngå unødvendig bekymring ved så tidlig som mulig å avklare om symptomene dine skyldes en farlig sykdom. Studier har vist at svimle som er svært engstelige når de får en skade i balansesystemet også har mer svimmelhet i etterkant. Trygghet er derfor viktig. Få også klarhet i om det er noen begrensninger i forhold til om du kan være i fysisk aktivitet og trene. En tilstrekkelig utredning så tidlig som mulig i sykdomsforløpet er også viktig for å avdekke sykdommer som det finnes spesifikk behandling for (se vanlige årsaker til svimmelhet).

BRUK FASTLEGEN!
Fastlegen er din viktigste kontakt når det gjelder å håndtere svimmelheten. Fastlegen kan om nødvendig innhente ekspertuttalelser fra spesialister og gi deg den langsiktige og helhetlige oppfølgningen som er nødvendig dersom svimmelheten har vart lenge.

SETT DEG REALISTISKE MÅL!
Selv om svimmelhet ofte er forbigående, er det ikke alltid mulig å bli kvitt en langvarig svimmelhetsopplevelse. En fornuftig målsetning kan da være å oppnå en reduksjon i symptomene slik at de blir lettere å leve med, å unngå komplikasjoner, samt å arbeide for å få en bedre funksjon og livskvalitet.

KOM I BEVEGELSE!
Med mindre du har en alvorlig og begrensende hjertesykdom, vil du ha nytte av å være i bevegelse. Det å gå turer i ulendt terreng er svært god balansetrening. Dersom du ikke klarer dette, kan du kanskje ha nytte av fysikalsk behandling eller opphold i opptreningsinstitusjon. Det finnes også spesielle øvelser som er egnet til bruk ved skader i balansesystemet. Du kan lese mer om dette under de enkelte sykdommene.

SØRG FOR NOK HVILE!
Svimmelhet fører ofte til utmattelse og økt behov for både trening og hvile. I en periode med opptrening, kan det være nødvendig med sykmelding for å få nok tid til begge deler. Dersom du ikke tar hensyn til kroppens behov for hvile, kan dette føre til komplikasjoner som forverrer din svimmelhetsopplevelse.

IKKE IGNORER PSYKISKE KOMPLIKASJONER!
Angst og depresjon er vanlig, og kan utgjøre en stor hindring på veien til å bli bedre av svimmelheten. Kontakt din fastlege for hjelp.

UNNGÅ UNØDVENDIGE MEDIKAMENTER!
Mange medikamenter kan føre til svimmelhet. Det gjelder selv medikamenter som rutinemessig brukes til behandling av svimle pasienter. Diskuter nøye med din fastlege og eventuelle spesialister om medikamenter du bruker kan virke negativt inn på balansen din.

TA TAK I PRAKTISKE BEKYMRINGER!
Sett deg inn i dine rettigheter i forhold til arbeidsgiver og trygd. Svimmelheten kan bety at du i en periode må skjermes fra ytre stressfaktorer. Forståelse fra arbeidsgiver, familie og venner er viktig.

DINE RETTIGHETER OVERFOR ARBEIDSGIVER OG TRYGD

Fastlegen og trygdekontoret er dine viktigste rådgivere når det gjelder trygderettigheter og søknad om bl.a. sykepenger. Det er i tillegg viktig at du har et godt samarbeid med arbeidsgiver for å få en forståelse av dine plager og hvorfor du eventuelt trenger spesiell tilrettelegging på arbeidsplassen.

TILTAK FOR Å MULIGGJØRE ARBEID TIL TROSS FOR SYKDOM

  • Selv om du er svimmel, er det mye å vinne på å holde seg i arbeid. Det er en sterk forbindelse mellom arbeid og livskvalitet. Både trygden (NAV) og arbeidsgiver er interessert i å begrense utgifter i forbindelse med sykefravær, og har derfor iverksatt en del tiltak i henhold til intensjonen om et inkluderende arbeidsliv (IA). Dette dreier seg om tilretteleggingstilskudd for IA-bedrifter, aktiv sykmelding, honorar til bedriftshelsetjeneste og tilgang til utvidet egenmelding.
  • Arbeidsgiver er din viktigste samarbeidspartner når det gjelder å kunne holde deg i arbeid.

TILTAK FOR KOMPENSASJON AV TAPT ARBEIDSINNTEKT
  • Dersom du blir sykmeldt, betaler arbeidsgiver lønnen din de første 16 dagene (arbeidsgiverperioden).
  • Folketrygden betaler sykepenger utover arbeidsgiverperioden.
  • Dersom du har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær, kan du eller arbeidsgiver søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.
  • Sykmelding helt ned til 20 % er mulig dersom du ikke er i stand til å arbeide full dag eller dersom du f.eks. trenger en dag fri i uken for å komme deg til fysioterapeut pga lang reisevei.
STØTTE TIL BEHANDLING
Trening og fysisk aktivitet er ofte en nøkkel til å bli bedre av svimmelhet. Selv om mange kan trene på egen hånd, vil det av og til være nødvendig med fysikalsk behandling eller opphold og behandling ved opptreningsinstitusjon.

  • Trygden dekker utgiftene dersom du trenger fysikalsk behandling. Terapeuten må ha avtale om offentlig driftstilskudd. Du må likevel betale en egenandel for hver time.
  • Trygden dekker også utgiftene dersom du trenger opphold ved en opptreningsinstitusjon. Også her må du betale en egenandel for hver dag.
  • Hvis dine utgifter til fysikalsk behandling og opptrening ved institusjon overskrider et visst beløp i løpet av et kalenderår, dekker trygden ytterligere behandling resten av året.
  • Enkelte alvorlige sykdommer gir rett til såkalt honorartakst. Det betyr at du ikke trenger å betale egenandel for fysioterapi. Du kan kontakte trygdekontoret eller din fysioterapeut for å få vite om din sykdom gir rett til honorartakst.
  • Har du behov for hjelpemidler av teknisk art, vil trygden ofte yte bidrag dersom behovet er av langvarig karakter. Mye utstyr kan lånes ut fra hjelpemiddelsentral.
  • Trygden kan også yte bidrag til bestemte behandlingsutgifter som overskrider 1500 kr.
  • Trygden kan også etter søknad gi stønad til å dekke særlig kostbar behandling av sjeldne sykdommer.
  • Dersom din sykdom skyldes yrkesskade, har du egne rettigheter, og med noen få unntak er all behandling gratis.
Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.